<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Brunkull er det akutte problemet

Økt strømforbruk forlenger tiden til kullkraftverkene er ute av verdens strømforsyning, skriver sivilingeniør Per Svardal.

    Publisert 16. jan. 2020 kl. 21.22
    Oppdatert 10. jan. 2022 klokken 16.01
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 607 ord
    STADIG MER: Foreløpig øker ny kullkraft mest, og det ingen som har realistiske planer om å øke produksjonen av strøm uten klimagassutslipp med noe i nærheten av det Statkraft mener er nødvendig, skriver artikkelforfatteren. Foto: Bloomberg

    På veggen har jeg en kopi av fredsprisdiplomet til FNs klimapanel, IPCC. Jeg fikk kopien fordi jeg fra 2004 til 2006 var med i IPCCs arbeidsgruppe innen NGGIP (retningslinjer for å beregne nasjonale klimagassutslipp). IPCC fikk fredsprisen i 2007 fordi konsekvensene av temperaturstigningen kan bli meget alvorlige, også når det gjelder krig eller fred.

    Men, hva har skjedd etter 2007?

    Alle som har vært klimainteresserte over en del tid, vet at vi årlig bruker om lag tre ganger så mye energi som det jorden gir oss

    Verdens mest akutte klimagassproblem er produksjonen av elektrisk strøm i brunkull- og kullkraftverk. I årevis er vi blitt tutet ørene fulle med at når vi bruker mer strøm, er den strømmen uten klimagassutslipp. Den energitekniske virkelighet er imidlertid meget logisk og enkel: Det er absolutt ingen mulighet for at noe som helst av den strømmen som verden forbruker til å kjøre elbiler med, eller til å lage hydrogen, vil kunne gjenbrukes for å redusere strømproduksjonen i kullkraftverkene. Økt strømforbruk opprettholder tilsvarende behov for kullkraft, og forlenger tiden til kullkraftverkene er ute av verdens strømforsyning.

    Alle som har vært klimainteresserte over en del tid, vet at vi årlig bruker om lag tre ganger så mye energi som det jorden gir oss. Til tross for dette ble det satt i gang storproduksjon av biodrivstoff. Ingen satte seg ned for å regne litt på hva det ville bety i behov for dyrkningsareal. I dag ser vi konsekvensene. Regnskogene brennes ned i et tempo vi aldri har sett før, og de årlige klimagassutslippene det fører med seg, er større enn Europas totale utslipp av CO2.

    Korn og sukkerroer blir brukt for å lage bildrivstoff. Og tre skal brukes. Alt skjer ved omfattende og energikrevende kjemiske prosesser. Så omfattende at det er overveiende sannsynlig at klimagassutslippene som skyldes produksjonsprosessene er større enn klimagassgevinsten en oppnår ved å anvende produktet. Å bruke biomassen direkte til å erstatte brunkull og kull, ville uansett ha en mye større positiv klimagasseffekt enn det en oppnår ved å erstatte olje.

    Ennå dempes temperaturstigningen ved at is smelter, med de konsekvensene det har for havnivået

    Statkraft har i sitt Lavutslippsscenario 2019 beregnet at verdens elektrisitetsproduksjon må dobles for å erstatte verdens forbruk av fossil energi, med unntak av gass. Ettersom summen av verdens produksjon av fornybar kraft og atomkraft bare utgjør om lag en tredel den totale produksjonen i dag, betyr Statkrafts beregninger at verden i løpet av noen få tiår må bygge ut fem ganger mer fornybar kraft og atomkraft som det verden nå har. Foreløpig øker ny kullkraft mest, og det ingen som har realistiske planer om å øke produksjonen av strøm uten klimagassutslipp med noe i nærheten av det Statkraft mener er nødvendig.

    Ennå dempes temperaturstigningen ved at is smelter, med de konsekvensene det har for havnivået. Ett forhold er blitt mye klarere bare over de siste få årene. Middeltemperaturen i polområdene stiger mye raskere enn middeltemperaturen i resten av verden. Dermed står vi mye nærmere det som er klimaforskernes virkelig store skrekk: at verdens store områder av tundra skal tine, og at den metan som er lagret der skal slippe ut i atmosfæren. Da vil temperaturøkningen virkelig skyte fart.

    Det var meget gode grunner til at IPCC skulle få Nobels fredspris. Uten at vi raskt gjennomfører effektive tiltak, vil konsekvensene for hele menneskeheten bli meget alvorlige. Foreløpig er det ingen som har tiltak som virkelig monner innen den tiden vi har til rådighet. Og de tiltakene vi allerede har gjennomført, bare øker verdens klimagassutslipp. Er det noe rart at Greta Thunberg og de andre unge er sinte?

    Per Svardal

    Sivilingeniør i kjemisk prosessteknologi