Omstilling – hvordan og til hva?

Perspektivmeldingen bør vurdere disruptive endringer i offentlig forvaltning. Folketrygdfondet bør deles i to og gjøre også strategiske investeringer.

JOBBER MED NY PERSPEKTIVMELDING: Finansminister Siv Jensen (FrP). Foto: Are Haram

GLOBAL ØKONOMI preges nå av svak vekst- og inflasjonstakt til tross for at usikkerhet knyttet handelskonflikten mellom USA og Kina og Brexit uten avtale er (helt?) begravet. Utviklingen preges fortsatt av lav industriell vekst i toneangivende land og svak vekst i handel og etterspørsel etter varer. For tjenester er veksten bedre. Den svake utviklingen på vareområdet er trolig delvis av tradisjonell konjunkturell årsak, nemlig lagernedbygging.

ARTIKKELFORFATTEREN: Tormod Andreassen, cand. oecon. Foto: Iván Kverme

Pengepolitikken er allerede ekspansiv verden rundt, og bortsett fra Kina er det lite som tilsier at finanspolitikken vil bli lagt om i ekspansiv retning (i år eller neste år). Alt i alt tilsier de siste konjunkturindikatorene og vedtatt penge- og finanspolitikk at det ikke blir en klar konjunkturoppgang neste 12-18 måneder. Global vekst i 2020 blir lavere enn i 2019 slik både OECD og IMF anslo i høst, og dette er gjentatt av Verdensbanken nå i januar.

NORSK ØKONOMI svekket seg i annet halvår 2019 tross høy aktivitet i oljesektoren, god vekst i offentlig etterspørsel og solid investeringsvekst i industri, bergverk og kraftforsyning. Svekkelsen skyldes lagernedbygging og redusert takt i husholdningenes lånevilje- og evne, ikke minst pga. innstramninger i husholdningenes låneadgang.

Oljevirksomheten var drivkraft i norsk økonomi i 2019, men vekstimpulsene herfra vil svekkes, neppe i år, men deretter. Dette vil utvilsomt stå sentralt i den perspektivmeldingen regjeringen nå arbeider med: Hvordan kan den økonomiske politikken endres og utformes slik at den legger til rette for fortsatt god vekst og bred velstandsutvikling samtidig som eldrebølgen tiltar og klimautslippene skal reduseres.

Næringslivets konkurransekraft må ikke svekkes. Selv om Norges Bank forventer at kronekursen svekkes noe fra 2019 til 2020, men deretter styrkes noe igjen, er det neppe via kronekursen konkurransekraft kan vinnes. Det må heller skje via moderat lønnsvekst og økt produktivitet. Dette behøver ikke være motstridende faktorer, for inflasjonstakten kan forventes å bli lav. Dessuten, Norges Banks anslag på trenden i produktivitetsveksten de neste årene på knapt 1% per år, kan bli høyere hvis vilkårene for innovasjon og investering i ny teknologi bedres. For norsk økonomi må det legges til rette for at arbeidskraft «flytter seg» fra lavproduktiv aktivitet til aktivitet med høyere produktivitet. Da må «flytterne» oppleve at dette gir god personlig lønnsomhet.

OVERFLYTTINGSGEVINSTER KAN OG BØR«høstes» ikke bare i næringslivet, men også i kommunal og statlig aktivitet. Store endringer i statlig og offentlig organisering de siste årene (og fremover) må gi seg utslag i økt kostnadseffektivitet. Det er betydelig forskjeller i driftsutgifter og avgifter kommunene mellom, og det bør klarlegges om det skyldes geografiske/naturgitte forhold, befolkningsstruktur eller organisering og forskjeller i servicegrad og driftseffektivitet. 

Det bør også vurderes om kommunene bør pålegges å utarbeide markedsriktige balanser og ikke bare driftsbudsjetter og regnskaper (uten klimaavtrykk!). «Død kapital» bør aktiviseres, mange kommuner har store pensjonsforpliktelser og -fond, men fondsavkastningen varierer betydelig, noe som innebærer store forskjeller også i kommunenes årlige pensjonsutgifter.

PERSPEKTIVMELDINGEN BØR OGSÅ inneholde vurderinger av disruptive endringer i offentlig forvaltning. Folketrygdfondet kan deles i to siden det med dagens størrelse har problemer innenfor nåværende rammer å agere rasjonelt og effektivt i det norske aksjemarkedet. Den ene delen (ca 130 mrd kroner) kan forvaltes som nå, mens den andre delen (Strategidelen) kan benyttes til oppkjøp av andeler i større ikke-norske selskaper med stor aktivitet i Norge, som f.eks. Nordea, SAS og de to største apotekkjedene, slik at eierrollen benyttes til aktiv påvirkning for plassering av hovedkontoret i Norge. Hovedkontoraktiviteter i store, lønnsomme selskaper, har god lønnsevne, og er sentrale i strategiutvikling og innkjøps- og investeringsplasseringer. 

Avkastning for Norge på et slikt strategifond vil derfor bli høyere enn utbytte og verdiøkning. På lang sikt vil vi få store teknologisk drevne fremskritt (medisin, nanoteknologi, kunstig intelligens, databehandling, robotisering). Deler av den løpende avkastningen på Strategidelen kan benyttes til finansiering av gjesteprofessorater og tilhørende vitenskapelige assistentstillinger for rekruttering av topp internasjonal kompetanse (f.eks. til Det medisinske fakultet, Universitetet i Stavanger, NHH i Bergen og NTNU i Trondheim).

KLIMA OG FORSVAR er to viktige områder som har langsiktig og ikke sentral kortsiktig økonomisk betydning, men vil absolutt være viktige områder i en perspektivmelding. Reduksjon i utslipp av CO2 er utvilsomt nødvendig skal Parisavtalens mål nås. Enten må det fanges og lagres kulldioksid andre steder enn i atmosfæren, eller så må teknologiske løsninger utvikles.

I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er det flere som vil at Norge snarest skal oppfylle NATOs mål om at 2% av BNP brukes på Forsvaret. Det vil i så fall innebære økt militært personell og dermed mindre arbeidskraftressurser til verdiskapning. 

Er det isteden mulig å redusere behovet for økt sikkerhetsberedskap? Kan beslutninger og innspill fra henholdsvis tyrkisk og fransk side følges opp fra norsk side (hhv. anskaffelser av russisk militærutstyr og vekke opp NATO fra «hjernedød» tilstand). 

Hvis Russland ble assosiert NATO-medlem (NATO+) slik som Russland er blitt del i Opec-samarbeidet (Opec+), vil det kunne redusere forsvarsutgiftene til mange land og få stor positiv økonomisk betydning. Dette kan avvises som urealistisk ønsketenkning, men det var få som i begynnelsen av 80-årene trodde Warszawapakten ville bli oppløst. Perspektivmeldingen og Forsvarets langtidsplan som også er under arbeid bør inneholde nye tanker.

Vårt økonompanel skriver hver uke om makroøkonomi, markeder og økonomisk politikk

11. januarChristian LieHøyt konfliktnivå? Hva så?
4. januarJan L. AndreassenEn ny stabiliseringspolitikk
28. desemberTorbjørn EikaIkke alt er olje
21. desemberKyrre M. KnudsenHome for Christmans, but Hot in the city
14. desemberKyrre AamdalNy monetær økonomi - ingen mirakelkur
7. desemberJørgen GudmundssonKommer Minsky-øyeblikket?
30. novemberEgil Herman SjursenØkonomiens moral og moralens økonomi
23. novemberØystein Børsum og Kjetil MartinsenPessmismen lenge leve
16. novemberMarius Gonsholt HovSvak krone gir høyere renter. Eller...?
9. novemberHarald Magnus Andreassen og Synne Holbæk-HanssenNOK er fryktelig svak