Radikalt endret risikobilde

Mange ledere har sovet i timen. Det kan bli en dyrekjøpt erfaring.

I sak etter sak de siste årene ser vi et tydelig bilde hvor både tilsyns-, politi- og påtalemyndigheter samt aktører i sivile tvistesaker agerer langt mer pågående og til tider mer aggressivt enn før.

Konkurransetilsynet har også endret sin fremferd. Selv om antallet razziaer synes å være ganske stabilt, kan man ikke si det samme om bøtenivået.

Arrestasjonen av den tidligere VimpelCom-sjefen i 2015 er et klart eksempel på et reaksjonsmønster i endring. For mange fremsto dette som en uforståelig arrestasjon, og minnet mest om maktmisbruk.

Kristian Thaysen. Foto: Eivind Yggeseth

Konkurransetilsynet har også endret sin fremferd. Selv om antallet razziaer synes å være ganske stabilt, kan man ikke si det samme om bøtenivået. I 2018 mottok Telenor norgeshistoriens største bot på hele 788 millioner kroner for brudd på konkurransereglene. Tilsynet videreførte dette ekstremt høye nivået med bøter på 784 og 425 millioner kroner til henholdsvis Verisure og Sector Alarm.

Det ser ut som om vi har et mer aggressivt tvisteklima enn før

Ved bygging i strandsonen og arbeidslivskriminalitet er ordensmakten blitt «hardere i klypa». Politiet synes ikke å være fornøyd med foretaksstraff, men ønsker ubetinget fengsel for de ansvarlige virksomhetene. Et eksempel på dette er Veireno-saken, hvor Høyesterett nå behandler straffeutmålingen.

Les også

Skremsel selv uten dom

Den preventive virkningen av dagligvarerazziaene vil antagelig bli viktigst, mener Lennart Garnes og Thomas Sando i SANDS Advokatfirma. De tviler på en fellende dom.

Vi ser også en økning i sivile tvistesaker der bevissikring utenfor rettssak benyttes. Besøk av namsmannen, sivil ransaking og beslag hjemme eller på jobb vil for de fleste oppleves skremmende. Det ser ut som om vi har et mer aggressivt tvisteklima enn før.

Det er betydelig større risiko for at styret blir stilt til økonomisk ansvar når noe går galt. Finansavisen rapporterte nylig om et økende antall slike saker, hele 105 i 2018, i norske domstoler. Selv om denne økningen nok har sammenheng med at stadig flere styrer har en ansvarsforsikring, endres risikobildet – både for styret og den daglige ledelsen. Altfor ofte ser vi at ingen av disse har gjort jobben sin godt nok.

Forsterket oppmerksomhet på bærekraft endrer også risikobildet. I 2018 markerte DNB seg med tydelige krav til kjønnsbalanse ved kjøp av advokattjenester. I fjor fulgte de opp med tilsvarende krav ved kjøp av reklame-, medie- og PR-byråtjenester.

Et økende antall innkjøpere stiller også nå krav om leverandørene er miljøsertifisert eller lignende.

Ifølge Økokrim-organet NTAES er næringslivet i økende grad utsatt for bedrageri. Samtidig som anmeldelsene generelt har sunket med 20 prosent de siste ti årene, har bedragerianmeldelsene økt med hele 36 prosent.

Det er langt enklere og betydelig mindre risikofylt for kriminelle å gjennomføre såkalt direktørsvindel eller andre former for dataangrep enn å drive med tradisjonell økonomisk kriminalitet.

Det er for sent når Økokrim står på døren, IT-systemet ditt er lammet eller styret blir saksøkt

I fjor ble et Stavanger-selskap svindlet for hele 150 millioner kroner gjennom en direktørsvindel. Gjennomsnittsbeløpet internasjonalt ligger på i overkant av en million kroner.

Korrupsjon, økonomisk utroskap og prissamarbeid er fremdeles en betydelig utfordring for norsk samfunns- og næringsliv. Det er naivt å tro at det er mindre av denne typen økonomisk kriminalitet nå enn før. Svært få som ikke har hatt besøk av Konkurransetilsynet, har, basert på vår erfaring, satt prissamarbeid på agendaen.

Samlet sett har risikobildet endret seg radikalt bare de siste to–tre årene. Det er skremmende at så få har tatt dette inn over seg og tatt de nødvendige grepene. Det er for sent når Økokrim står på døren, IT-systemet ditt er lammet eller styret blir saksøkt. Det er dessverre først da de fleste våkner og innser alvoret.

Kristian Thaysen

Leder i BDO Rådgivning