Lønnsomme kraftprosjekter må ikke stanses

Nøkkelen til cirka 10 TWh ny regulerbar vannkraft er et endret skattesystem, skriver Knut Kroepelien i Energi Norge.

MER VANNKRAFT: Grunnrenteskatten må ikke stoppe marginalt lønnsomme prosjekter, mener artikkelforfatteren. Her fra åpningen av et nytt aggregat ved Vamma kraftverk i fjor. Statsminister Erna Solberg (H) tas imot av Finn Bjørn Ruyter i Hafslund E-CO. Foto: NTB Scanpix
Debattinnlegg

Elektrifiseringen av Norge vil kreve anslagsvis 30–40 TWh økt strømbruk frem til 2040, ifølge myndighetens og våre egne beregninger. Det tilsvarer 20–25 prosent av dagens norske kraftproduksjon. De siste ukene har mange stilt spørsmål om hva det vil koste både økonomisk og miljømessig å få økt kraftproduksjon på plass.

Svaret er at fornybarnæringen står klar til å levere nok kraft til en lav kostnad og uten store nye naturinngrep. Både NVEs og våre analyser bærer bud om et fortsatt nordisk kraftoverskudd i 2040, hvis vi henter ut potensialet i energieffektivisering og skånsom utvikling av vann- og vindkraft.

Nøkkelen til 10–15 TWh vindkraft på land er et velfungerende konsesjonssystem
Knut Kroepelien. Foto: Energi Norge

Nøkkelen til energieffektivisering er særlig bygningsmessige forbedringer som oppveier økt etterspørsel som følge av velstandsøkning og befolkningsvekst. Nøkkelen til cirka 10 TWh ny regulerbar vannkraft er et endret skattesystem hvor grunnrenteskatten ikke stopper de marginalt lønnsomme prosjektene. Nøkkelen til 10–15 TWh vindkraft på land er et velfungerende konsesjonssystem som bygger på det nye kunnskapsgrunnlaget om naturmiljø fra Miljødirektoratet og NVE. Nøkkelen til 5 TWh havvind er gode FoU-ordninger tilsvarende det Hywind Tampen har fått.

I tillegg kan vi supplere med fjernvarme og solkraft, samt rimelig vindkraft gjennom kabler og nett fra våre naboland. Og vi må bruke strømnettet smartere enn vi gjør i dag. Da kan vi fullelektrifisere Norge uten at kostnadene skyter i været og uten å rasere norsk natur. Skattebetalere og industrikunder trenger ikke å betale for dyre støttesystemer, slik de fleste andre land hemmes av.

Dugnaden er i gang. Vi i fornybarnæringen skal gjøre vår del av jobben. Men myndighetene må ta tak i vannkraftens skattebetingelser og starte opp igjen konsesjonsbehandlingen av vindkraft hvis regnestykket skal gå opp.

Knut Kroepelien

Adm. direktør i Energi Norge

energi norge
kraft
energi
vannkraft
vindkraft
havvind
paris-avtalen
Kommentar
Debattinnlegg