<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Velferdsrøveri kan ikke finansiere et grønt skifte

Å skulle løse enhver utfordring med avgiftsøkninger er en avviklingserklæring for næringslivet, skriver Arve Ulriksen i Mo Industripark.

    Publisert 6. feb. 2020 kl. 21.10
    Lesetid: 2 minutter
    Artikkellengde er 496 ord
    LANGT FRA VERDISKAPNINGEN: Sett utenfra domineres dagens nasjonale ordskifte av Oslo-baserte elitemiljøer, skriver artikkelforfatteren. Her fra en TV 2-debatt i fjor høst. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum (f.v.) kikker på trioen Audun Lysbakken (SV), Une Bastholm (MDG) og Bjørnar Moxnes (R). Foto: NTB Scanpix

    Folks redsel for at klimaforandringene ikke kan stanses, er reell. Vi må ta signaler og trusler på alvor, men vi løser ingen utfordringer ved å la frykten ta overhånd. Industrien ser på det grønne skiftet som en mulighet og ikke en trussel, da alle sektorer vil møte politiske beslutninger som begrenser vår adferd og vårt konsum.

    Stadig flere politikere vil «løse» enhver utfordring først og fremst med avgiftsøkninger. Forslag om økninger over natta i avgifter på eksempelvis drivstoff, flyseter eller fergebilletter er avviklingserklæringer overfor særlig Kyst- og Nord-Norge, hvor veitransport, kortbanenett og ferger er en forutsetning for at samfunnet går rundt.

    Arve Ulriksen. Foto: Mo Industripark

    Få nasjoner er bedre rustet til å møte fremtiden enn nettopp Norge. Spesielt i nord har vi et naturressursgrunnlag som bør være utløsende for jobbskaping. I en tid hvor mange politikere synes å være mer opptatt av hvordan vi skal leve våre liv, blir det stadig viktigere å diskutere hva vi skal leve av.

    Kommende valgkamp må i større grad handle om hvordan vi ivaretar, skaper og ikke minst finansierer vår velferd

    Løsninger som bidrar til å avvikle de delene av Norge som allerede har de høyeste transportkostnadene, men som samtidig er de som må finansiere nasjonens velferd fremover, er ødeleggende for nettopp velferden.

    Kommende valgkamp må i større grad handle om hvordan vi ivaretar, skaper og ikke minst finansierer vår velferd. Flere politikere har den seneste tiden foreslått tiltak som vil føre til kutt i verdiskaping og ikke minst økning i kostnadsnivået for Ola og Kari Nordmann og for norske bedrifter. En slik strategi fører til slutt til det man kan kalle et velferdsrøveri. Dette vil gi store utfordringer for alle sektorer i samfunnet.

    Det holder ikke bare å bruke pisken mot innbyggere og næringsliv

    Kampen for langsiktighet og stabile rammebetingelser for næringslivet har aldri vært viktigere. Næringslivsledere og fagbevegelse i det ganske land bør engasjere seg mer. Det er sjømatbedriftene, industrien og energisektoren som sørger for inntekter til velferdsstaten slik at barnehager, skoler og helsesektoren holdes i drift. Det er en uomtvistelig sammenheng mellom bruken av våre naturressurser og det stabile velferdssamfunnet vi lever i. Dette må både politikere og menigmann ha klart for seg.


    Sett utenfra domineres dagens nasjonale ordskifte av Oslo-baserte elitemiljøer som ligger langt unna næringene som holder velferdsstaten på føttene og de mange hindrene norsk næringsliv og industri i distriktene forserer daglig. Vi oppnår ingen innovasjon gjennom næringsfiendtlige avgiftsøkninger og avvikling av våre instrumenter og institusjoner som bærer samfunnsutviklingen. Vi må heller utvikle disse og tilpasse dem til morgendagens krav, slik at næringslivet styrker sin grønne konkurransekraft.

    Det holder ikke bare å bruke pisken mot innbyggere og næringsliv i forbindelse med nasjonens og klodens grønne omstilling. Gulrot som stimulerer grønn innovasjon er et bedre virkemiddel enn initiativdrepende avgifter. Vi har noen av verdens beste ingeniører, og naturressurser i samme klasse. Dette, kombinert med en av verdens strengeste miljølovgivninger, muliggjør brobygging fra det fossile til det fornybare samfunnet.

    Arve Ulriksen

    Adm. direktør i Mo Industripark