Norske ledere må lære seg sirkulærøkonomi

Norske ledere må raskt bygge nye verdikjeder og utnytte nye forretningsområder for å holde tritt med resten av Europa i sirkulærøkonomien.

STRENGERE KRAV: Norsk næringsliv vil møte økte, strengere krav fra EU til gjenvinning og nye sorterings- og resirkuleringskrav i flere industrier. Foto: NTB Scanpix

Europakommisjonen presenterte European Green Deal i slutten av 2019 med et ambisiøst mål om at Europa skal bli det første klimanøytrale kontinentet innen 2050. 

Sirkulærøkonomi- og avfallstiltak utgjør omtrent 50 prosent av den grønne «dealen». Blant annet vil dette innebære økte, strengere krav til gjenvinning og nye sorterings- og resirkuleringskrav for flere industrier

European Green Deal er delt inn i flere politikkområder, fra bærekraftig transportvirkemidler, ren energi, økt biomangfold til sirkulære industrier. Europakommisjonens president, Ursula von der Leyen, uttalte nylig at sirkulærøkonomien vil være hennes førsteprioritet.

Bjørn Arild Thon. Foto: Simon Skreddernes

Sirkulærøkonomi- og avfallstiltak utgjør omtrent 50 prosent av den grønne «dealen». Blant annet vil dette innebære økte, strengere krav til gjenvinning og nye sorterings- og resirkuleringskrav for flere industrier. Dette er lovgivning fra EU som, gjennom EØS-avtalen, vil få direkte konsekvenser for det norske næringslivet.

EU kan alene spare 600 milliarder dollar årlig etter 2025 dersom industribedrifter er i stand til å snu om virksomheten til en sirkulærøkonomi

De seneste 40 årene er den årlige global utvinningen av materialer tredoblet, og det stiger stadig. I dag er kun 9 prosent av verden sirkulær, samtidig er konvensjonell økonomisk vekst basert på lineære materialstrømmer som er under voksende kritikk og press fra forbrukere, forskere, miljøorganisasjoner og politikere. Samtidig ser man, som følge av konkurransedynamikk, at lite bærekraftige selskaper presses ut og taper både markedsandeler, børsverdi og tillit fra investorer. Ifølge tall fra Ellen MacArthur Foundation, kan EU alene spare 600 milliarder dollar årlig etter 2025 dersom industribedrifter er i stand til å snu om virksomheten til en sirkulærøkonomi. I tillegg kan en slik omstilling skape mer enn to millioner jobber og halvere utslipp innen 2030. Sirkulærøkonomien er det rette verktøyet for å skape et grønt Europa, men hvor godt kjent er Norge med konseptet?

Vi må bort fra oppfatningen om at sirkulærøkonomien er en ren miljøkamp, men heller se at det er en forretningsmulighet
Per Espen Stoknes. Foto: NTB Scanpix

I norsk sammenheng er «Green Deal» viktig fordi Europa er et sentralt marked for mange og den vil legge føringer for vår konkurranseevne. Vi må bort fra oppfatningen om at sirkulærøkonomien er en ren miljøkamp, men heller se at det er en forretningsmulighet. De sentrale driverne i denne omstillingen er produsenter og industribedrifter. Innovasjonen må dyrkes. Arenaer må skapes. Vi må tørre å snakke med folk på tvers av bransjer og fagfelt, fordi nye ideer krever nye perspektiver. Det koster, men tilbakeskuende vanetenkning koster mer. Både for bedriften og miljøet.

Å bryte løs fra vanetenkning krever tydelig lederskap, innovative bedrifter som tørr å satse, og ansatte som i hele verdikjeden ser etter muligheter. Da er kompetansehevning kritisk.

Til høsten starter det et lederprogram i regi av Handelshøyskolen BI og de fremste norske og europeiske ekspertmiljøene på sirkulærøkonomi. Artikkelforfatterne er med og støtter utviklingen av dette programmet. Vi anbefaler alle norske bedriftsledere å legge en plan for egen kompetanseheving på dette området i 2020.

Vi befinner oss i startfasen på et viktig omstillingsarbeid for norsk næringsliv, som sikrer konkurransekraft overfor et ledende Europa

Næringslivet har ikke noe annet valg enn å utnytte de verktøyene som er tilgjengelige, og akkurat nå ligger sirkulærøkonomien på toppen av den europeiske verktøykassa. Vi befinner oss i startfasen på et viktig omstillingsarbeid for norsk næringsliv, som sikrer konkurransekraft overfor et ledende Europa. Verktøyene er der, så nå må vi lære å bruke dem og så sette igang idet vi går inn i det neste tiåret. Tiåret der bærekraftsmålene må oppnås.

Bjørn Arild Thon

Adm. direktør i Renas og styreleder i Circular Norway

Per Espen Stoknes

Førsteamanuensis – Institutt for rettsvitenskap og styring ved Handelshøyskolen BI