Nei til boliger i røde støysoner

Miljøhensyn legges helt vekk når BAHR-partner Anne Sofie Bjørkholt argumenterer for boligbygging i helseskadelige områder, skriver Tina Rødahl og Fredrik Enevold i Aksjonsgruppen Grønt og Varmt Manglerud.

AVVIKSSONER: I forslaget til kommuneplan i Oslo legges det opp til massiv boligbygging i helseskadelige områder, skriver artikkelforfatterne. Her fra E6 ved Alnabru. Foto: NTB Scanpix

I leserinnlegget «Skjær gjennom for flere boliger i Oslo» i Finansavisen 22. februar kritiserer BAHR-partner og representant for utbyggerfirmaet JM, Anne Sofie Bjørkholt, Statens vegvesen for å problematisere at støyskjermer i røde soner ikke er tilstrekkelig som tiltak for å redusere støy. Hun viser til et boligprosjekt på Karihaugen, og mener at innsigelsen kan bidra til å stoppe boligbygging langs kollektivknutepunkter, som oftere ligger i områder med for høy støy og/eller luftforurensing, også kalt avviksoner.

I forslaget til kommuneplan i Oslo legges det opp til massiv boligbygging i helseskadelige områder på grunn av Kommunal- og moderniseringsdepartementets godkjenning av avviksoner. Men ekspertene fraråder boligbygging her basert på god dokumentasjon over de helsemessige konsekvensene.

Tina Rødahl. Foto: Privat

Spesielt barn, eldre, syke og gravide er mest utsatt for sykdom, og Folkehelseinstituttet (2016) anslår at 185 Oslo-innbyggere årlig dør for tidlig på grunn av svevestøv. Støyforsker Gunn Marit Aasvang ved Folkehelseinstituttet (FHI) sier i et intervju med Vårt Land (2020) at støyforurensing, det vil si støy som ligger over anbefalte nivåer, er et økende problem i Norge. Økningen skyldes først og fremst befolkningsvekst, urbanisering og at flere bor nær trafikkerte veier.

Fredrik Enevold. Foto: Privat

Verdens helseorganisasjon (WHO) publiserte i 2019 en rapport om sammenhengene mellom støy og helseskader. Rapporten slår blant annet fast at personer som er eksponert for høye støynivåer over lengre tid har større risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer.

Aasvang sier til NRK at en rekke studier viser sammenheng mellom kort og utilstrekkelig søvn, og økt risiko for fedme, diabetes og hjerte- og karsykdommer. Videre påpeker hun at støy for mange oppleves som en stressfaktor, som igjen kan gi negative konsekvenser for kommunikasjon, konsentrasjon, hvile og søvn.

Miljødirektoratet fraråder også boligbygging i røde soner, og skriver i retningslinjer for arealplanlegging: «I rød sone bør kommunen derfor ikke tillate etablering av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager».

Utbyggere som JM må bruke kreative løsninger for å redusere støy, noe som gir færre vinduer, mindre lys, færre luftemuligheter og uterom med dårligere kvalitet

Dersom det likevel skal bygges i røde soner, vil støyen og medfølgende byggekrav gjøre at det ikke bygges gode uteområder og et godt bomiljø. Utbyggere som JM må bruke kreative løsninger for å redusere støy, noe som gir færre vinduer, mindre lys, færre luftemuligheter og uterom med dårligere kvalitet. Og selv med dramatiske tiltak mot støyen, så vil ikke luften bli noe renere av den grunn.

STØYDEMPENDE GLASSKJERMING: JMs forslag for sin planlagte, men omstridte utbygging på Karihaugen i Oslo. Foto: JM

All utvikling av Oslo må ivareta menneskers helse. Å sikre dette vil også være et tiltak som gjør byen grønnere, varmere og mer inkluderende, også for en tredje boligsektor. Det er derfor tillitsbyggende at Statens vegvesen problematiserer boligbygging i helseskadelige områder.

For hvis det ikke bygges til det beste for eksisterende og fremtidige innbyggere, hvem bygges det for da?

Tina Rødahl

Fredrik Enevold

Aksjonsgruppen Grønt og Varmt Manglerud