Naviger etter solen

Kapitalstrømmene som følge av industrielle plasseringer forklarer både svak krone og sterk dollar.

APPLE-KURSEN: Faller som følge av coronaviruset, men har over tid steget kraftig. Utlendingers investeringer i amerikansk teknologi styrker dollaren. Foto: NTB Scanpix

EN TIDLIG MORGEN forrige uke satt jeg på flyet fra Gardermoen. Destinasjonen var Kastrup og København, men idet vi nådde marsjhøyde var det allerede et tykt skylag under oss. Fra min plass på seterad 16 var det umulig å se bakken for å orientere seg. Fløy vi nordover mot snødekte fjell? Eller var det åpent hav over Skagerrak? Det siste ville selvsagt være å foretrekke, gitt at målet var Kongens by.

Ut av vinduet mitt skinte morgensolen. Over skyene skinner solen slik den alltid gjør. Med solen til venstre og midt imot, forstod jeg at kapteinen hadde vendt nesen sørover.

ARTIKKELFOFATTER: Rente- og valutastrateg Kjetil Martinsen i Swedbank. Foto: Are Haram

Reisen tar ikke mer enn en time. Likevel, så lenge flyet holdt seg over skylaget, kunne jeg ikke med sikkerhet si hvor langt på vei vi hadde kommet. Solen som navigatør gir ingen slike detaljer. Kapteinen ba oss feste setebeltene etter omtrent tre kvarter og jeg kunne med stor sannsynlighet anta at Danmark nærmet seg. Men ikke før innflyvningen til Kastrup, da jeg kunne se Øresundsbroen, kunne jeg slå fast at vi hadde kommet til rett sted.

FOR FINANSANALYTIKERE er det å benytte rett forklaringsmodell alfa og omega for å gi treffsikre prediksjoner. I en uoversiktlig verden må man klare å skille nyheter fra støy. Vi skal være finansielle navigatører. Men ofte ender man opp med å lete etter detaljene som befinner seg på bakkeplan, under skylaget, og glemmer å navigere etter solen. De store linjene.

Løfter man blikket, ser man at de store internasjonale oljeselskapene selger seg ut av norsk sokkel.

Kronekursen er en av de finansielle størrelsene som de fleste mener er kraftig undervurdert. De klassiske forklaringsvariablene, som rentedifferanser og oljepris, tilsier at en euro burde kostet et sted mellom 7 og 9 kroner. Ikke over 10. Men en slik forklaringsmodell glemmer å se hvor på himmelen solen står. For norsk oljevirksomhet er det solnedgang. Det vil si, de beste årene er definitivt bak oss. 

Løfter man blikket, ser man at de store internasjonale oljeselskapene selger seg ut av norsk sokkel. Dette har medført et betydelig salg av norske eiendeler de siste årene. Et salgpress som medfører at kronen svekker seg. Til tross for at hverken oljepris eller rentedifferanser fanger det opp. Skylaget er muligens for tykt.

Et annet eksempel: På andre siden av Atlanteren skinner fortsatt solen. Med dollaren tett på de sterkeste nivåene på tre år, er det få tegn til at Fed sine rentekutt det siste året har hatt noen særlig effekt. Sannelig. Målt i norske kroner har ikke en dollar kostet mer siden 2001. Likhetene til dagens situasjon er langt på vei slående. Ikke siden årtusenskiftet har en større andel av de utenlandske direkteinvesteringene blant G8-landene gått nettopp til USA. Over 60 prosent. For tjue år siden ble det investert i dot com-selskaper. I dag skinner solen på tech-selskapene. Så lenge utenlandske investorer og selskaper fortsetter å sende pengene sine til Amerika, vil etterspørselen etter dollar holde seg sterk. 

For de store, globale pengestrømmene er det industriell avkastning som er viktigst. Avkastningen fra renter alene er for lav til å få betydelig effekt på valutastrømmene.

At historien gjentar seg, at aksjeboblen sprekker som følge av overprising av selskaper uten stabil kontantstrøm, er selvfølgelig mulig. Men det er først da at vi vil få en varig svekkelse av dollaren. Når utenlandske investorer en dag henter pengene sine hjem. Slik de gjorde for tjue år siden. Da vil salgspresset svekke dollaren. På samme måte som kronen opplever det nå når utenlandske oljeselskaper selger seg ut av Norge.

MEN FREM TIL DA vil eventuelle ytterligere rentekutt fra Fed kun være krusninger på vannet. Akkurat som effekten på kronen av Norges Banks fire rentehevinger. Tilnærmet null. For de store, globale pengestrømmene er det industriell avkastning som er viktigst. Avkastningen fra renter alene er for lav til å få betydelig effekt på valutastrømmene.

Bare spør sveitserne. Landet med verdens laveste styringsrente og, ifølge markedskonsensus, den mest overvurderte valutaen. Fortsatt strømmer pengene inn i landet. De utenlandske direkteinvesteringene har nå passert 150 prosent av BNP. Gunstige politiske rammer og fortsatt nokså lite gjennomsiktig system gjør sveitsiske banker til et attraktivt sted å parkere pengene for mange investorer, på tross av negative renter. I gjennomsnitt har sveitserfrancen styrket seg med 2,5 prosent mot euroen hvert år de ti siste årene. Også til tross for at sentralbanken har intervenert kraftig for å svekke francen i denne perioden. Solen vil nok fortsette å skinne over den sveitsiske francen de neste årene.

I DAG ER det skuddårsdagen. Denne ene ekstra dagen hvert fjerde år, lagt til kalenderen for å tilpasse kalenderåret til solåret. Uten skuddårsdagen ville sommer og vinter sakte, men sikkert byttet plass. Ikke ulikt det man ser ut av vinduet nå. 

Men den lave solbanen her oppe i nord, forteller oss at det like fullt er vinter. Til tross for at snøen har uteblitt. La årets skuddårsdag være en påminnelse om at ikke alle finansielle forklaringsmodeller er perfekte eller riktige til enhver tid. Skydekket kan tidvis være tykt. Naviger heller etter solen.

Vårt økonompanel skriver hver uke om makroøkonomi, markeder og økonomisk politikk

22. februarMarius Gonsholt HovVinn-vinn i lønnsoppgjøret?
15. februarSynne Holbæk-Hansen og Harald Magnus AndreassenMot lysere tider nå, men hvor lenge?
8. februarErik BruceNegative renter - på bunnen av verktøykassen
1. februarBjørn Roger WilhelmsenResesjonen kommer senere, men kraftigere
25. januarKyrre M. KnudsenHvor mye skal du kutte?
18. januarTormod AndreassenOmstilling - hvordan og til hva?
11. januarChristian LieHøyt konfliktnivå? Hva så?
4. januarJan L. AndreassenEn ny stabiliseringspolitikk
28. desemberTorbjørn EikaIkke alt er olje
21. desemberKyrre M. KnudsenHome for Christmans, but Hot in the city