Barbarer ved porten

Bedriftene skal visst ikke fokusere på å maksimere overskuddet. Hvem skal da gjøre det?

PROFITTMAKSIMERENDE? Barn som solgte vafler, saft og kaffe på basar i Froland.  Foto: NTB Scanpix
Kommentar

What have the Romans ever done for us?

«Life of Brian» (Monty Python, 1979)


Et spøkelse går gjennom bedriftene, storsamfunnets spøkelse. Kravene om at bedriftene gjør annet enn å maksimere overskuddet kommer fra alle hold, senest i går fra en serie med foredragsholdere under The Norwegian Financial Research Conference i regi av NBIM, forvalter av Oljefondet. Konferansens tittel: The future of the corporation.

Og hvorfor ikke? At spørsmålet i det hele tatt kommer opp kan bedriftene langt på vei takke seg selv for. Bølger av fusjoner har gjort bedriftene mer lønnsomme, og har naturligvis rammet konkurransen. 

Reguleringer skal i prinsippet begrense private selskapers makt, men begrenser ofte først og fremst konkurransen ytterligere, påpeker Jonathan Tepper, forfatter av «The Myth of Capitalism: Monopolies and the Death of Competition». Nyetableringer har ikke sjanse til å håndtere 2.300 sider med lovgivning under Dodd-Frank Wall Street Reform and Consumer Protection Act (2010), av onde tunger kalt Full Employment Act for Financial Lobbyists eller The 2010 Full Employment Act for Lawyers, Accountants and Consultants.

Milton Friedmans berømte utgangspunkt kan sammenfattes til at The business of business is business. Bedrifters formål er ganske enkelt å tjene penger. 

Friedmans posisjon var i praksis noe mer nyansert enn det – bedriftene må holde seg innenfor spillets regler, og ikke bedrive svindel. 

Men spillets regler er ikke gitt, påpekte professor Luigi Zingales under NBIM-konferansen, bedriftene prøver å påvirke dem. Tepper vil således ha slutt på at svingdøren er full av folk som veksler mellom big business og myndighetsorganer.

Friedman postulerte at alt aksjonærer bryr seg om er penger, og i den grad de ikke gjør det, er det likevel best for dem å maksimere avkastningen på investeringene og heller bruke pengene på ønskede formål i neste omgang.

Det holder ikke, argumenterer Zingales: Det er billigere å begrense forurensing enn å forurense først og rydde opp etterpå. Det er billigere å begrense våpensalg enn å selge våpen og å beskytte alle offentlige plasser etterpå. 

Selskapers formål er ikke profitt, ifølge professor Colin Mayer, men profitable solutions to problems of the people of the planet

Og sjefredaktør John Micklethwait i Bloomberg pekte i en samtale med NBIM-sjef Yngve Slyngstad på tre grunner til at bedriftene er under press for å ta mer hensyn til andre interesser: De har tjent store penger, uten å ansvarliggjøres for det. Teknologigigantene har utviklet seg til moderne monopoler.  Og folks jobber er mer skjøre enn før, med mangeårig stagnasjon i medianlønningene i flere land.

UKLART FORMÅL: Fra Gary Larsons «The Far Side». Illustrasjon: The Far Side / Gary Larson


En som ikke var med på NBIM-konferansen onsdag var professor Tyler Cowen, som til gjengjeld ga ut boken «Big Business A Love Letter to an American Anti-Hero» tidligere i år. All kritikk som kan rettes mot bedrifter blekner sammenlignet med to likefremme og grunnleggende kvaliteter, argumenterer han: 

1. Bedriftene lager mesteparten av det vi forbruker og setter pris på. 

2. De gir de fleste av oss jobber. 

Av business følger velstand og muligheter, erklærer Cowen, som toner ned lobbyistenes betydning og behovet for å oppløse Facebook og andre teknologigiganter.

Alle er mer enn én ting. Men hvis bedriftene ikke skal fokusere så mye på bunnlinjen, men heller på bredere samfunnsmessige målsetninger, hvem skal da gjøre det? 

Skal ingen ha mest mulig lønnsomhet som sitt viktigste formål? Det vil ikke være noen bedrift å være stolt av.

Kommentar
Kommentar