Irans oljeproduksjon

Angrepet på en iransk oljetanker bidro i forrige uke til å løfte oljeprisen. Men hvor mye olje produserer landet egentlig?

EN LURING: Irans oljeminister, Bijan Namdar Zangeneh. Foto: NTB Scanpix

Verdien av Brent-råolje lå i går formiddag på 59,03 dollar fatet og var dermed opp med rundt 80 cent på en uke. Oslo Børs' indeks for energirelaterte aksjer steg med en prosent i den samme perioden.

Utviklingen skyldtes hovedsakelig to forhold: For det første gikk forhandlingene mellom USA og Kina bedre enn mange hadde fryktet, slik at det på kort sikt ikke blir snakk om en ytterligere opptrapping av handelskrigen. For det andre ble «Sabiti», en iransk oljetanker i Rødehavet, beskutt med raketter. Hendelsen kan være en hevn for angrepet på saudiarabiske oljeanlegg i september.

Et nærliggende spørsmål er hva iranske oljetankere foretar seg så langt hjemmefra, når de USA-ledede sanksjonene skal forhindre landet fra å eksportere sin viktigste naturressurs? Farter de land og strand rundt med andre lands råolje? Er tankene fulle av spansk olivenolje? Eller kanskje det dreier seg om utradisjonelle sightseeingturer?

En mer sannsynlig forklaring er at Iran slettes ikke har forduftet fra oljemarkedet, men derimot fortsetter å pumpe opp sitt svarte gull som aldri før. «Sabiti» sluttet å melde fra hvor skipet var i august, og ifølge Tanker Trackers leverte det i den følgende måneden en million fat råolje til Syria. Og dette er bare én av den iranske statens 54 oljetankere.

En bekjent som i flere år jobbet i Irans oljeindustri hevdet nylig at USAs sanksjoner bare er et spill for galleriet. Hans egen arbeidsgiver fikk betalt fem dollar fatet for å transportere iransk olje til Irak, hvor den ble blandet med den lokale produksjonen og solgt i det internasjonale markedet. Han fortalte at amerikanerne i området var godt kjent med dette.

I Colombia brukes uttrykket «hecha la ley, hecha la trampa». Det betyr at så snart en ny lov er på plass, så begynner folk å finne måter å omgå den på. Dette kan være vanskelig å forstå for oss som bor i «firkantede» land, som Norge, men er åpenbart for innbyggere i nasjoner hvor bekjentskaper, sunn fornuft og litt «smøring» skaper langt mer fleksibilitet rundt de skrevne reglene.

Dersom Irans klart viktigste eksportnæring nærmest er nedlagt, skulle man tro at landets økonomi bremser opp raskere enn en Tesla foran et overraskende fullt fotgjengerfelt. Mye tyder på at økonomien er hardt rammet, men langt ifra i fritt fall. De offisielle tallene viser at befolkningen sliter med en resesjon, mens andre forhold som påvirkes av landets økonomi gir et mer positivt bilde.

På svartemarkedet koster en dollar nå 115.100 iranske rial, nesten dobbelt så mye som tidlig i mai 2018, da president Donald Trump trakk seg fra atomavtalen med Iran. Kursen er imidlertid ned fra 142.000 for et år siden og 156.500 i begynnelsen av mai. Rial har med andre ord styrket seg kraftig. En årsak kan være mer salg av råolje til utlandet. Landet skal dessuten ha økt antallet oljerigger i drift fra 156 i begynnelsen av 2018 til 157 i dag.

OPEC estimerer at Irans oljeproduksjon var 2,159 millioner fpd i september, noe som innebærer en nedtur på 43 prosent fra snittet i 2017 – da antallet oljerigger var under 150. Til sammenligning pumper Saudi-Arabia typisk opp i underkant av 10 millioner fpd.

For øvrig har Irans politiske ledere selv skrytt av hvor flinke de er til å lure storebror USA. En høytstående representant hevdet nylig til Reuters at USA aldri vil klare å stanse oljesalget, mens en prosjektleder i International Crisis Group viste til omfattende smugling av råvaren. Både Irak og Afghanistan ble nevnt.

Papirer og regler er imidlertid én ting, bomber og raketter noe ganske annet. Dersom en væpnet konflikt utvikler seg mellom OPEC-landene Saudi-Arabia og Iran, kan det klart bli vanskelig å opprettholde både oljeproduksjonen og flyten av oljetankere i viktige deler av Midtøsten. Det vil i sin tur redusere oljetilbudet, øke usikkerheten og heve kostnadene – i alle fall på kort sikt. Vi ser allerede at fraktratene har skutt opp, som følge av angrepene. Dersom risikoen vedvarer eller stiger, er det også trolig at områdets oljeinvesteringer avtar – og at dette over tid får følger for oljetilbudet.