Vil Øystein Olsen forsvare norsk olje?

Forurenser betaler, så Øystein Olsen bør stå fast på at det ikke er noe etisk poeng i å legge ned norsk olje.

TIL ØKONOMIFESTIVALEN KÅKÅNOMICS: Øystein Olsen. Norges Bank. Foto: NTB Scanpix
Kommentar

Samtidig påfører klimaendringene næringslivet en ny type risiko.

Sentralbanksjef Øystein Olsen i årstalen 14. februar.

Climate risk is not fundamentally different from other risks facing the financial sector.

Visesentralbanksjef Egil Matsen til demokratiske senatorers spesialkomité for klimakrisen 17. oktober.

Hva gjør sentralbanksjef Øystein Olsen de dagene Norges Bank melder om rentebeslutning og han ikke holder pressekonferanse?

Det korte svaret er at det varierer. Men torsdag kommer det rentemelding fra Norges Bank, det er ikke ventet noen renteendring, det blir ingen pressekonferanse, og Olsen er i Stavanger for å snakke om klima og oljeutvinning under den pågående økonomifestivalen KÅKÅnomics.

KÅKÅ står for Kverulantkatedralen, et møtested for debatt rett ved Valbergtårnet i Stavanger sentrum. Årets festival er den tredje i rekken, med et program som omfatter både aktiv vs. passiv forvaltning, den neste boligboblen, liberalistiske og marxistiske perspektiver, og debatter om velferdspolitikk, energi, Jerntriangelet og gjeld, for å nevne noe.

Og altså sentralbankperspektivet på klima og olje.

Mark Carney, sjef for Bank of England og tidligere sjef for Bank of Canada, er en slags avant garde i sentralbankmiljøets kamp for å redde kloden. 

Men også Olsen brukte store deler av årstalen i februar i år på å si at endringer i klimaet krever omstillinger. 

«Hvis arbeidet med å redusere utslipp av klimagasser til atmosfæren ikke intensiveres, kan den globale oppvarmingen komme ut av kontroll. Virkningene av en varmere klode vil være alvorlige,» sa Olsen.

Det vil formodentlig påvirke både importert inflasjon og resultatmarginene for selskapene Oljefondet har satt penger i.

Men: «Finanssektoren må tilpasse seg klimarisiko, men har ikke selv effektive virkemidler for å løse klimaproblemet. Det er også tvilsomt om det å definere utslipp fra sektorer eller enkeltvirksomheter som uetiske, vil gjøre en forskjell,» sa Olsen.

Han er med på to seanser torsdag, under overskriftene «Bør norsk oljeutvinning reduserast av omsyn til klimaet?» og «Sentralbanksjefens time – Det store klimaintervjuet», der hans skepsis til å forsere avviklingen av oljeutvinningen på norsk sokkel er annonsert som ett av temaene (det tyder på at svaret på spørsmålet den første seansen stiller er «nei»).

En studie gjengitt i Climate Change i 2017 tyder riktignok, ifølge E24, på at Equinor har bidratt til 0,31 prosent av økningen i CO2-innholdet i atmosfæren og 0,25 prosent av temperaturøkningen på kloden i perioden 1880–2010. Men helt uavhengig av nøyaktig sammenheng mellom CO2 og oppvarming, er svakheten med slike tall at de omfatter utslippene hos kundene.

Det gjør ikke tallene uinteressante, men hvis de innebærer at Equinor skal betale 0,31 prosent av en global CO2-avgift, innebærer det et ganske klart brudd på prinsippet om at det er forurenser som betaler. Og hvem er det? Jo, for eksempel bilisten, flyselskapet, og brukerne av oljefyr – foruten oljeselskapene selv, med en relativt liten del.

«Over 90 prosent av utslippene kommer når du forbrenner oljen», sa Gaute Eiterjord, leder for Natur og Ungdom, til Journalisten i juni, i forbindelse med at han kritiserte Equinor-annonser som skrøt av hvor ren utvinningen av norsk olje er. 

OVER 90 PROSENT AV UTSLIPP NÅR OLJEN BRENNES: Gaute Eiterjord, Natur og Ungdom. Foto: NTB Scanpix

Eiterjords ærend var nok at Equinor ikke skulle slippe unna med det skrytet, men bordet fanger. Langt det meste av utslippene gjøres av oljeselskapenes kunder, så en eventuell regning bør i så fall sendes til dem.'

En global CO2-avgift som monner kan svekke etterspørselen etter olje, og det er en del av risikobildet som Norges Bank må følge med på. Men det er mer et praktisk enn et etisk spørsmål.

øystein olsen
gaute eiterjord
natur og ungdom
norges bank
kåkånomics
olje
equinor
egil matsen
nbim
mark carney
Kommentar
Kommentar