Lagardes mesterhjerne

Verdens viktigste sentralbanker styres av jurister. Så verdens viktigste økonom nå er iren Philip Lane.

THE MAN: Philip Lane var sentralbanksjef i Irland. Nå er han sjeføkonom i ESB. Foto: Clodagh Kilcoyne
Kommentar

ECB President Lagarde, a lawyer not an economist, gave a speech. 

Paul Donovan, UBS Wealth Management, 5. november.

AVGÅTT ESB-sjef Mario Draghi har sagt at det han kom med av beslutninger var ført i pennen av sin sjeføkonom (Peter Praet). Nå kan Philip Lane, ny sjeføkonom for ESB, bli enda viktigere for sentralbanksjef Christine Lagarde.

Han ser ut som småbyprest i en miss Marple-episode. Men Wirtschaftwoche kaller Lane for «Lagardes Mastermind». Inntrykket magasinet fikk under en ESB-konferanse i oktober var at han unngikk politisk vanskelige spørsmål. Da professor Kenneth Rogoff refset ideen om å dele ut penger direkte til befolkningen, sørget Lane for å være ute av rommet. 

Men han har renommé for å tenke gjennom ting grundig før han handler, er dypt respektert av alle, og etterlater ingen tvil om at han er med i flertallet som fikk gjennom en mer ekspansiv ESB-politikk nå i høst. 

MARKEDET VENTER ikke så store kutt fra ESB fremover. I september var det priset inn en rentebunn på minus 0,80 prosent, påpeker Nordea, nå bare rundt 5 basispunkter fra minus 0,50 prosent. Større optimisme rundt handel og Brexit har mye av æren, men kanskje har forventningene til Lagarde også sunket.

ESB KOMMER fremover til å bli mindre proaktiv enn under Mario Draghi, spår Hans Lorenzen, kredittstrateg i Citi.

Det har ikke bare med Christine Lagarde å gjøre, men med hele sammensetningen av det nye ESB-rådet. Det vil ta litt tid før Lagarde har etablert sin autoritet, og maktbalansen vil en tid skifte bort fra Frankfurt og mot de nasjonale sentralbankene, venter Lorenzen.

Kanskje var det årsaken til at ESB endret kommunikasjonen om obligasjonskjøp under sitt QE-program. Tidligere varslet sentralbanken at den ville kjøpe for et antall milliarder i måneden i en begrenset tid, for eksempel i 12 måneder. Men så ville det eventuelt være nødvendig med nytt vedtak om kjøp.

I september vedtok ESB derimot å holde på med ESB frem til like før det er på tide å heve renten for første gang. Men markedet tror ikke det skjer før i 2023.

I SEPTEMBER ventet markedet vedtak om kjøp for 30 milliarder i måneden i 12 måneder, eller 360 milliarder euro til sammen. Men vedtaket var 20 milliarder i måneden i kanskje fire år, eller 960 milliarder euro til sammen. Og nå må det til et aktivt flertall for å stanse QE, ikke for å fortsette med det.

Samtidig er innskuddsrenten i ESB minus 0,50 prosent. Så den ekstra likviditeten QE-programmet skaper vil bli forsøkt satt i noe som gir i alle fall litt avkastning.

Problemet er når det det oppstår en eller annen krise. Da kan investorer fort foretrekke minus 0,50 prosent med sikkerhet enn større tap på sin portefølje. ESBs program, i alle fall ikke slik det ser ut nå, vil ikke være nok til å få investorene til å plassere pengene i noe risikabelt, mener Lorentzen.

80 milliarder i måneden, slik ESB kjøpte før, ville derimot vært nok, tror han, men ikke mulig uten at ESB justerer grensene for hvor mye som kan kjøpes fra hver utsteder og i hvert papir. For tiden ser det ikke ut til at ESB er interessert i å gjøre det. Men da har ikke ESB nok ammunisjon til å stanse folk i å selge unna ved en eller annen krise. ESBs program gir god hjelp til å støtte opp under markedet over tid, men gir ikke tilstrekkelig sikkerhetsnett i en kortsiktig krise, oppsummerer Lorenzen.

MER AKTIV finanspolitikk vil kun tas i bruk når det er politisk mulig, mener han. Det er ikke tilfellet nå.

Finanspolitikk vil derimot kunne være en viktig del av responsen i en fremtidig krise, venter han, særlig hvis arbeidsledigheten stiger kraftig og presset for å gjøre noe stiger. Men det vil være etterpå. Ekspansiv finanspolitikk vil ikke stanse noen krise fra å komme.