Rentesprik før presidentvalget

I år som i fjor som i alle år: Obligasjonsstrateger venter i snitt høyere renter. Men ikke mye, og gjetningene spriker stort.

NY VALGKAMP: Lange USA-renter skjøt i været da Donald Trump ble valgt som USAs president i 2016, men har siden falt tilbake til utgangspunktet. Foto: NTB Scanpix

Den best begrunnede prognosen for 2020 kommer nok fra Ed Yardeni, rådgiver for institusjonelle investorer.

«Neste års tall inneholder to 2-er og to 0-er. Kan det være et budskap i denne uvanlige tilfeldigheten? Som en amatørnumerologist som også tilfeldigvis er økonom, tror jeg at tallet "2020" er en sterk indikasjon på null sjanse for resesjon, med realvekst i BNP på rundt 2,0 prosent, mens inflasjonen holder seg rett under 2,0 prosent,» fleiper han i et kundebrev.

«Det har seg slik at dette er vår prognose for neste år, skjønt vi vil aldri si "aldri" når det gjelder å spå om resesjon. De er alltid mulige.»

For ordens skyld: Yardenis prognoser gjelder USA, men tallene ligner til forveksling på prognoser for norsk økonomi neste år.

I finansmarkedene er det to typer prognoser som alltid går igjen: Aksjekursene vil stige. Og rentene vil stige.

Siden finanskrisen har for eksempel obligasjonsstrateger spådd oppgang i den amerikanske tiårige statsobligasjonsrenten hvert eneste år. Det hender de får rett. Det skjedde i 2009, i 2013 og også i 2018. I fjor spådde de en tiårsrente opp mot 3,5 prosent. I stedet ligger den nå og vaker rundt 1,90 prosent.

For Albert Edwards, beryktet bear i Société Générale, er det mer forståelig at aksjestrateger er optimister enn at obligasjonsstrateger er så negative (høyere renter = kursfall på obligasjoner). 

«For på lang sikt har aksjekurser en tendens til å stige med nominell inntjening, og i fravær av resesjon (som praktisk talt ingen analytiker på salgssiden tør å predikere), vil aksjemarkedene typisk stige,» innrømmer Edwards.

Selv nøler han ikke med å spå resesjon, og har dermed ikke fått med seg tre–fire doblingen i aksjer siden bunnen under finanskrisen. 

Han har truffet bedre på obligasjoner. Men hvorfor spår alltid obligasjonsstrateger, sett under ett, høyere renter?

Ingen vil noensinne kritisere deg for å være en optimist hvis du er analytiker i en investeringsbank, sier professor Peter Atwater ved College of William & Mary til Wall Street Journal. Høyere renter representerer et optimistisk syn på økonomien som sådan (og derfor også aksjer), om ikke på obligasjonskurser isolert.

Foran 2020 er imidlertid obligasjonstrategene i Wall Street Journals årlige rundspørring i villrede. Noen tror tiårig statsrente vil stige til over 3 prosent, andre venter at den vil falle til bare litt over 1 prosent. Og det gjennomsnittlige anslaget på 1,97 prosent er for en gangs skyld vanskelig å skjelne fra nivået da spådommen ble gitt.

En fase 1-handelsavtale mellom Kina og USA er blant lyspunktene i høst. Men usikkerheten rundt handel er fortsatt stor, og det samme er usikkerheten rundt en mulig hard Brexit, etter at Boris Johnson sa at han ville lovfeste at britene går ut av EU i 2020. Dermed er det fremdeles risiko for Brexit uten en skikkelig avtale, men risikoen er i alle fall ikke akutt.

Foruten den vanlige usikkerheten inneholder 2020 en ekstra joker for amerikanske obligasjoner: Presidentvalget i en polarisert nasjon. Økt underskudd vil trekke rentene opp, men økt usikkerhet rundt vekst vil trekke dem ned.

Etter skuffende økonomisk vekst i år er det noen tegn til stabilisering mot slutten av året. DNB Markets MacroScore, satt sammen av vekstindikatorer i de viktigste regionene (inkludert Norge), hadde falt mer eller mindre sammenhengende siden sommeren 2018, men steg litt i desember. Men så er også forventninger om høyere vekst noe av bakgrunnen for at obligasjonsrentene har steget siden september.