Investor Kjell Inge Røkkes oljesatsning ble sparket igang med etableringen av Aker Exploration i 2006. Allerede året etter fikk selskapet sine første lisenser, og ble samtidig prekvalifisert som operatør på norsk sokkel. To år etter dette igjen fusjonerte Aker Exploration med Det Norske Oljeselskap, hvor Røkkes Aker ble sittende med en eierandel på 40 prosent.
Både Pertra og DNO, som senere ble til NOIL Energy, ble i 2008 innfusjonert i selskapet Det norske.
Som et leteselskap på sokkelen i 2011 hadde Det norske tilgang på kapital i obligasjonsmarkedet, men det kostet. For å få satt en femårig obligasjon på 600 millioner kroner i 2011, krevde nemlig investorene å få 675 basispunkter over tremåneders Nibor.
Det å betjene det dyre lånet over kontantstrømmen var derimot uproblematisk for selskapet, som i 2013 ble et fullverdig oljeselskap etter at det første egenopererte feltet Jette ble satt i produksjon.
Men dette var bare starten, for tilgangen på kapital skulle bli mye enklere. Og billigere.
Gjennom de årlige tildelingene fra Olje-og energidepartementet (TFO-tildelinger) fikk «Det norske» stadig nye lisenser, hvor en større andel av lisensene var med operatøransvar. 2013 ble også et særdeles godt år, hvor oljefelt som Askja og Gohta ble funnet. Men enda viktigere: selskapet hadde en andel i norgeshistoriens tredje største oljefunn, Johan Sverdrup.
DETNOR, som var tickerkoden på Oslo Børs på den tiden, hentet samme år 1,9 milliarder i et usikret obligasjonslån. Selv om betingelsene på 6,5 prosent over tremåneders Nibor ikke var særlig rimelig, var det behov for kapitalen for å bore brønner på sokkelen. Og gjøre nye oppkjøp.
For allerede året etter, i 2014, gjorde adm. direktør Karl Johnny Hersvik storoppkjøpet av Marathon Oil for 12,6 milliarder norske kroner. For å finansiere oppkjøpet hentet selskapet rundt 3 milliarder kroner i en emisjon, hvor Røkkes Aker tegnet seg for halvparten.
Selskapet kjøpte også den norske virksomheten til Premier Oil og Svenska Petroleum i 2015.
I tillegg fikk det på plass en reservekreditt på 2,75 milliarder dollar, som også kunne finansiere utbyggingen av både Ivar Aasen og Johan Sverdrup. Også denne gangen var rentekostnadene høye, men nå skulle ting bli enda større for Røkke.
For i 2016 ble det bekreftet at Det norske oljeselskap skulle fusjonere med BP Norge, og Aker BP var med det et faktum. Og med sine 97 lisenser, hvorav 46 var egenproduserte, pumpet selskapet daglig rundt 122.000 oljefat.
Fra 2016 og til nå har selskapet vokst til en av de største aktørene på norsk sokkel, med en forventet årlig produksjon på hele 155 millioner oljefat i 2019.
Og med en god nedbetalingshistorikk får selskapet nå omsider lånt penger langt billigere. I forrige uke hentet Aker BP 1 milliard dollar i et ti års obligasjonslån, med 170 basispunkter i påslag. I samme runde gjorde selskapet en femåring på 500 millioner dollar, med et påslag på 140 basispunkter.
Det tilsvarer fastrenter på henholdsvis 3,75 prosent i 10 år og 3 prosent i 5 år.
Med 15 nye lisenser i TFO 2019-tildelingen, en produksjonskostnad på rundt 12,5 dollar pr. fat og en sterk kontantstrøm øker sannsynligheten for at aksjonærene i Aker BP, og Røkke aller mest, kan se større utbytter i årene som kommer.
