Tillit og tilleggsskatt

I et system som bygger på tillit må tilliten være gjensidig. Regimet for tilleggsskatt er moden for en gjennomgang.

LIKEVEKT? Skatteetaten legger opp til et tillitsforhold, men straffeskatten er nådeløs. Foto: Dreamstime
Kommentar

Johan A. Killengreen

Partner, EY

Til tross for at vi lever i en tid hvor kontrollmekanismene er stadig mer avanserte er det vel slik at vi ser på vår skatteforvaltningslov som en forsterkning av et tillitsbasert skattesystem. Du eller din bedrift gir skatteopplysninger til skatteetaten og denne informasjonen blir som et utgangspunkt lagt til grunn ved fastsettelsen av skatten som skal betales.

Dersom det gis uriktige eller ufullstendige opplysninger risikerer man imidlertid tilleggsskatt som svir.

Et spørsmål man kan stille er om dagens tilleggskattesystem bør revurderes. Praksis i dag er slik at når skatteetaten finner at man har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger vil det nærmest automatisk bli ilagt 20 prosent. I grove tilfeller er den 40 prosent og i særlig grove tilfeller 60 prosent. Er dette lurt?

Johan Killengreen, advokat og partner i EY Foto: EY

Grunnlaget for velstand

I Norden anses vi for å leve i svært velfungerende samfunn dersom vi legger til grunn de internasjonale rapporter som kommer ut med oversikter over alt fra opplevelse av lykke til økonomisk velstand. Et område hvor vi skiller oss betydelig ut fra resten av Europa er i hvilken utstrekning vi har tillit til andre mennesker. City, University of London utgir med jevne mellomrom en studie (European Social Survey) som blant annet måler dette med tillit.

Et av funnene er at i Norden vil over 70 prosent av innbyggerne svare ja på at man jevnt over kan stole på andre mennesker. I resten av Europa ligger denne prosenten på 30-40. Disse uttrykkene for tillit blir av mange sett på som en av årsakene til velstandsutviklingen i Norden. Jeg skal ikke spekulere i hva som er årsak og virkning her, men konstaterer at dersom vi overfører dette til skatteområdet så synes det også som et pragmatisk og tillitsbasert system kan være nyttig for alle.

Dette siste baserer jeg blant på det faktum at skatteetaten ifølge egne opplysninger har fått inn 1,5 milliarder i skatteinntekter ved hjelp av såkalt egenretting knyttet til utenlandsk formue og inntekter. Opplegget har her vært at dersom man selv aktivt sørger for å rette opp feil og unøyaktigheter som ikke har kommet med på tidligere skattemeldinger, kan dette korrigeres uten at man løper risiko for en betydelig tilleggsskatt.

Ønsker ikke vedlegg

Dagens skattemeldingssystem er basert på at man gir de opplysningene man har og at man senere også selv kan korrigere inntil 3 år bakover i tid dersom det er feil eller manglende opplysninger som oppdages i etterkant. 

Videre er det også en klar oppfordring fra etaten at man ikke ønsker brev og vedlegg med kortere eller lengre forklaringer på hvordan man har tenkt eller forbehold knyttet til opplysningene som er gitt. Fra et rådgiverperspektiv har vi ofte måtte bruke betydelige ressurser på nettopp å gi tilleggsopplysninger slik at det ikke oppstår risiko for tilleggsskatt dersom skatteetaten har en annen oppfatning enn skattyter av skattesituasjonen.

I en slik setting må det være et poeng å hevde at tilleggsskatteregimet slik det har vært praktisert ikke fremstår positivt stimulerende. Når det overlates til skattyter å foreta en egenfastsetting kan det ikke være slik at man får 20 prosent tilleggsskatt for å gjøre en feil – at man får en pønal reaksjon ved grovere overtramp er nok mindre kontroversielt, men satsene som benyttes i dag må sies å gå svært høyt også ved grovere tilfeller.

Hva skal man oppføre?

Dilemmaet du vil få når skattemeldingen skal leveres, kan være så enkelt som at du ikke vet det nøyaktige tallet som du tror skal inn i skattemeldingen. Skal du la være å sette opp posten i det hele tatt inntil du vet beløpet med sikkerhet, skal du skrive 0,- eller skal du gjøre et estimat?

Tidligere ville vi nok i det minste laget et vedlegg hvor vi redegjorde for forholdet og usikkerheten. Dersom egenfastsettingen som skjer ved dagens skattemelding skal fungere etter intensjonen bør nok etaten fjerne noe av den frykten som knyttes til tilleggsskatten dersom man vil unngå at det fortsatt kommer vedlegg utenom fastsatte skjemaer.

Tilsvarende, dersom man skulle ha gjort en feil så bør man som en hovedregel kunne rette denne uten å risikere tilleggsskatt. Jeg er trygg på at skatteetaten er glad for at den ikke må ettergi skatt når skattekontoret har gjort en feil. 

Ingen er uenige i at skattytere som forsøker å lure seg unna skal tas, men et tillitssystem krever også at det vises romslighet og følelse av full gjensidig tillit. Moderniseringen av den norske skatterapporteringsordningen ligger langt fremme, også internasjonalt sett. La oss håpe at noen også ser på en tilsvarende modernisering av sanksjonsvirkemidlene. Eller sagt på en annen måte, vi stoler på at dette gjøres.

Kommentar
Kommentar