Børsene er fortsatt høye

Det er panikkstemning på verdens børser. Likevel er ikke fallet større enn at børsene nå er på samme nivå som i oktober i fjor.

KORREKSJON: Børsene korrigere ned på grunn av coronaviruset. Her fra New York-børsen. Foto: NTB scanpix

Det er dramatisk det som skjer på børsene nå. Kursbevegelsene er også større enn ved de små korreksjonene vi har vært vant med de seneste årene. 

MSCI's verdensindeks er nå 10 prosent lavere siden fredag i forrige uke. 

Men børsene er fortsatt på høye nivåer, til tross for de seneste dagers børsfall. Vi trenger ikke å gå lenger tilbake enn til oktober for å finne et tidspunkt der MSCIs verdensindeks var like lav som nå. 

Det samme gjelder for eksempel for S&P 500-indeksen og for den tyske DAX-indeksen.

Var utsiktene for de børsnoterte selskapenes fremtidige kontantstrøm like ille i høst, som de er nå? Eller sagt på en annen måte: Er utsiktene like gode nå som de var i oktober?

Hvis du mener svaret på det er nei, er det kanskje en idé å vente med aksjekjøpene. I fjor sommer var aksjemarkedene preget av handelskrig, svakere økonomisk vekst i Kina og nær nullvekst i flere europeiske økonomier. Skal MSCIs verdensindeks tilbake på bunnnivåene fra i fjor sommer, må verdens børser falle enda litt mer. 

I høst begynte aksjemarkedet å stige igjen på grunn av nye forhandlinger mellom USA og Kina, som til slutt endte med en fase 1-avtale. Børsene steg også fordi makrotallene fra Europa bedret seg.  Nå er vi altså der, hvis man utelukkende ser på nivået på børsene.

Det ser ut som økonomer og investorer begynner å innse at coronaviruset vil ramme veksten i verdensøkonomien kraftig, og det er stadig færre som tror på en kortvarig «V-effekt». På torsdag meldte den amerikanske investeringsbanken Goldman Sachs at den ikke tror på noen inntjeningsvekst i det hele tatt i USA i år. La oss tippe at risikoen for den prognosen ligger på nedsiden.

Likevel er vi altså der at børsene ikke har korrigert lenger ned enn at nivåene er de samme som for fire-fem måneder siden. Som om coronaviruset og dets ringvirkninger ikke er noe særlig verre enn litt svake PMI-indekser i Europa. Det er vel neppe noen økonomer som i dag tror at det lille momentumet europeisk økonomi hadde for noen uker siden vil fortsette ufortrødent videre gjennom året. 

Det er også én faktor som har kommet litt i skyggen av coronaviruset de seneste dagene, men som kan ha forsterket børsfallet. Og det er at den venstrevridde Bernie Sanders ser ut til å bli demokratenes presidentkandidat.  

Likevel sitter vi i dag fortsatt med en grei avkastning i aksjemarkedene seneste tolv måneder. Svenskene har 6 prosents avkastning seneste år, inkludert fredagens børsfall. Tyskerne har 4 prosent. Nasdaq-indeksen var opp 13 prosent siste tolv måneder før USA-børsene åpnet på fredag.

Utsiktene for de børsnoterte selskapenes kontantstrøm og inntjening er nok langt mørkere enn det forholdene tilsa i høst og usikkerheten er langt større. Vi vet at coronaviruset vil svekke verdensøkonomien på kort sikt, men dette i seg selv kan også tenkes å tippe verdensøkonomien ned i en lang nedgangskonjuktur. Det kan være «spikeren i kista» for den allerede skjøre økonomiske veksten, som ble så vidt holdt i live av sentralbankene.