Kapitulasjon? Ikke ennå

De første tegnene på at investorene har fått nok av aksjer er kommet. Men fortsatt er det for mye håp.

LITT DÅRLIG STEMNING: Black Monday i 1987, da børsene falt over 20 prosent på én dag. Foto: NTB Scanpix

When the music's over

Turn out the lights

The Doors (1967)

Det var konsernsjef Chuck Prince i Citi som i juli 2007 satte ord på stemningen: 

«When the music stops, in terms of liquidity, things will be complicated. But as long as the music is playing, you've got to get up and dance. We're still dancing», sa han til Financial Times et drøyt år før Lehman-konkursen.

Mange uttrykte skepsis til prisingen av aksjer også i 2019 og begynnelsen av 2020, men var villig med på ferden. En ting var den avkastnings- eller karrieremessige faren ved å gå glipp av mer opptur. Dessuten avskyr mange å time markedet. Dessuten kommer oppfatningen om at det alltid er mulig å komme seg ut før markedet har falt for mye. Men bearmarkedet kom fryktelig raskt denne gangen.

Sannsynligvis ligger bunnen fortsatt foran oss. Ikke på grunn av resesjonsfaren som sådan:  HSBC venter riktignok bratt fall i eurosonens BNP i første halvår, og nedjusterer vekstanslaget for hele 2020 fra pluss 0,7 prosent til minus 0,5 prosent. Bankens økonomer venter fortsatt et V-formet oppsving senere i år, altså at det bratte vekstfallet raskt blir avløst av et nytt oppsving i veksten – men peker på at risikoen er at nedturen blir dypere og mer langvarig.

Sjeføkonom Joachim Fels i Pimco ser på sin side for seg et U-formet forløp for veksten i verdensøkonomien i kommende kvartaler, altså at det tar noe mer tid fra nedturen stanser opp til oppturen begynner enn hva HSBCs "V" indikerer.

«Denne "U"-en vil imidlertid til å begynne med kjennes som en "I" når den økonomiske aktiviteten faller skarpt, og så som en "L" når økonomien finner en bunn, men visibiliteten holder seg lav en stund, før veksten tar seg høyere opp og oppoversvingen i "U"-en materialiserer seg,» illustrerer Fels.

Resesjon ER negativt for aksjemarkedet, men betyr ikke i seg selv at det skal falle noe særlig herfra. En del er jo innbakt i prisingen nå. Men hvor mye?

Fredag 6. mars konkluderte Nikolaos Panigirtzoglou i J.P. Morgan at aksjemarkedet fortsatt var et stykke fra de kapitulasjonsnivåene som var gjeldende i desember 2018, da det også så mørkt ut. 

Men så kom Black Monday of 2020: Hovedindeksen ved Oslo Børs sank 8,1 prosent mandag denne uken og S&P 500-indeksen i USA 7,6 prosent, de i særklasse største daglige fallene siden finanskrisen for over ti år siden. Etter bevegelsene mandag «ser det ut til at våre indikatorer har nådd kapitulasjon», skriver Panigirtzoglou.

Kapitulasjon innebærer enkelt sagt at ingen orker aksjer, at det er en forhatt aktivaklasse, at alt håp er ute. Men da er den siste optimist blitt pessimist, noe som er et godt utgangspunkt for å kjøpe aksjer. Slik var det på bunnen av det amerikanske aksjemarkedet i mars 2009, og slik var det i romjulen 2018.

Indikatorer for momentum, posisjonering blant ulike forvaltere og renter tyder på kapitulasjonsnivåer som i desember 2018, ifølge J.P. Morgan. 

Børsfallet i USA mandag var også første gang siden desember 2008 at handelen ble avbrutt fordi fallet var for bratt. Desember 2008 viste seg å være en lokal bunn: Aksjemarkedet steg en måneds tid, før det altså falt til den virkelige bunnen i mars 2009.

Tirsdag steg S&P 500 med nær 5 prosent. Men også høsten 2008 var det gode dager, for ikke å si etter krakket i 1929.

Dessverre peker slett ikke alle indikatorer på kapitulasjon riktig ennå: The American Association of Individual Investors spør hver uke sine medlemmer om de er bullish eller bearish. Aldri har det vært så mange pessimister som umiddelbart før bunnen i 2009: Nå er fordelingen snarere nøytral, melder Bloomberg.

Det tyder på at mange fortsatt har troen. Det blir ikke noen skikkelig bunn i markedet da.