+ mer
HVA SOM HELST: Hvis du ikke ser merket, er det nesten umulig å kjenne igjen hvilken produsent det er snakk om. Dette kunne vært hva som helst. Foto: Honda

Jazz uten orkester

Honda lanserer hybridutgaven av Jazz, samtidig som mesteparten av salgsapparatet i Norge kaster kortene.

VAKUUM: Pressebildene ser ut til å ha blitt tatt i et tomrom, muligens som et forvarsel på hvordan forhandlernes lokaler kommer til å se ut. Foto: Honda

Honda erstatter rekkeviddeangst med rekkevidde-hemmelighet. I disse dager lanseres nyeste generasjon Honda Jazz, og PR-avdelingen dundrer på det store oljefatet med nyheten om at den kun vil være å få som hybrid. Dette følges opp av fagre ord om at Jazz danner spydspissen i den nye elektriske strategien, der de har klart å hekte bokstaven «e» på «technology» ved hjelp av et kolon i stedet for en bindestrek.

Den hybride drivlinjen omtales som en to-motors løsning, og skal visstnok være sofistikert og revolusjonerende. Det som glimrer med sitt fravær er konkrete tall for ytelse, rekkevidde, forbruk, lading, kapasitet og alt det nordmenn etter hvert er blitt ganske gode på å håndtere. Men det er mye som tyder på at forhandlernettverket har fått tilgang til både tekniske data og priser.

KRYSS FOR H: Crosstar-varianten står marginalt høyere på fjæringen, og har fått sorte plastbiter og tak-rails. Bortsett fra det er det lite som skiller den fra originalen. Foto: Honda

Elektrisk tidevann

På slutten av 70-tallet ble Hanne Skotvedt kjent som Honda-Hanne, og med et visst glimt i øyet omtalt som «Dronninga av Drammen». Hun var en sterk pådriver i å etablere Honda i Norge, og Skotvedt har i en årrekke vært en av de største forhandlerne av merket.

TRØBBEL: Når en produsent fremhever at de har laget tynnere A-stolper som et av hovedpunktene i pressemeldingen, er vel det en sterk indikator på at merket er i trøbbel. Foto: Honda

Skotvedt er blant de 18 forhandlerne som nå kaster inn håndkleet. Honda ble i en periode ansett for å være et merke som lå i forkant av den teknologiske utviklingen. Den hatten er blitt sendt videre. Soichiro Honda grunnla Honda Technical Research Institute i 1946, og fikk gjennom et langt liv mye anerkjennelse for å introdusere tekniske nyvinninger. Men overgangen til batteridrift ser ut til å ha sneket seg inn på hele organisasjonen, omtrent som når tidevannet snur og du har spasert ut til det som plutselig er en øy.

Honda er ikke alene i så måte, det er flere produsenter som har måttet innse at elbilene har kommet for å bli. Norge er i en særstilling i så måte, da vi vel er det mest batteridrevne folkeslaget i verden. Men det er underlig at prosessen har gått så tregt hos Honda, og når modellene endelig begynner å dukke opp, har de spesifikasjoner og prissetting som gjør at forhandlerne rømmer skuta.

Mye av elbil-revolusjonen her i landet skyldes avgiftspolitikken, som har gitt en svært skjev prissetting. For å få maksimalt avgiftsfradrag på en ladbar hybrid, må den ha en rekkevidde på minst 50 km med batteridrift. Da Honda e ble presentert tidligere i år, ble det oppgitt en rekkevidde på 220 km, og en pris på 266.200 kroner for den rimeligste modellen. Dersom prissettingen av nye Jazz og den elektriske rekkevidden er tilsvarende ute av takt med resten av markedet, kan det nok på langt vei forklare forhandlerflukten.

SYDEN: Interiøret minner om billige leiebiler i syden, fra begynnelsen av 90-tallet. Skjermen ser ut til å ha blitt glemt i designprosessen og så skrudd fast foran luftdysene i etterkant. Foto: Honda

Vakuum

Pressebildene av Honda Jazz ser ut til å være tatt nærmest i et vakuum. Utvendig er det ingenting som gir bilen særpreg, og det kunne i grunn vært en hvilken som helst produsent som sto bak. Det er mulig at markedsavdelingen også har innsett dette, og det følger med noen bilder av en variant de kaller Crosstar. Den har fått jekket opp fjæringen med en smultrings høyde, svarte plastbiter er limt på langs kantene og noen har funnet frem et par tak-rails på delelageret.

ROMSLIG: Det ser ut til at nye Jazz blir omtrent like romslig som forrige generasjon, men om det er stor lastekapasitet du er på jakt etter, finnes det en rekke alternativer. Foto: Honda

Interiøret bringer fagre minner om sydenturer på 90-tallet, og den billigste leiebilen det var mulig å finne på havna i Santorini. Grå flater uten særpreg brytes kun opp av en skjerm som ser ut til å ha blitt skrudd fast foran luftdysene i siste øyeblikk. Forrige generasjon Honda Jazz fant et marked i den aldrende befolkningen, som mer enn noe annet satte pris på de store døråpningene og relativt enkelt innsteg. Det kan hende Honda har bestemt seg for å videreføre den strategien, og rette Jazz inn mot den delen av folket som sitter på mest livserfaring. Men med mindre de tilbyr noe med litt mer trøkk i blåserekka kan det hende Jazz blir siste nummer før teppefall i Norge.

Motor