Bruktbil til 12,5 millioner

Legendarisk, banebrytende, fandenivoldsk rå og brutal, spektakulær, ikonisk og opprørsk. «Verdens raskeste gategodkjente bil», «tidenes beste Ferrari» og «den siste analoge superbilen». Superlativene er mange i møte med Ferrari F40, den gategodkjente racerbilen som hadde tre klare oppgaver. F40 ble bygd for å feire merkets kommende 40-årsjubileum i 1987. Men den var også et motsvar til giftige Porsche 959 som ble lansert året før, samt Lamborghini Countach som hadde fått brysomt mye oppmerksomhet de foregående 16 årene.

Satte fartsrekord

F40 var en videreutvikling av 288 GTO Evoluzione, som konkurrerte med 959 i FIA Gruppe B. Da FIA la ned Gruppe B-klassen på slutten av 1986-sesongen, hadde Enzo Ferrari fem 288 GTO Evoluzione-prototyper, men ingen mesterskap å delta i. Løsningen var like enkel som den var genial, å bygge en ny type gatebil som kunne videreføre det beste fra racingen. Den bakhjulsdrevne ekstrembilen med midtstilt twin-turbo V8 og 478 HK, ble utviklet av Nicola Materazzi, med design fra Leonardo Fioravanti og Pietro Camardella hos Pininfarina.

Toppfarten brøt 200 mph-barrieren med sine 201,4 mph, altså 324 km/t. Null til 100 km/t går unna på 4,1 sekunder. Null til 400 meter tar 11,8 sekunder, 0 til 1.000 meter tar 20,9 sekunder. Porsche 959 klarte «bare» 317 km/t (197 mph). Senere 959-utgaver klarte 339 km/t.

Inspirert av Formel 1-prinsippet «less is more», er all unødvendig vekt strippet vekk på F40. Man kunne få sveivbare vinduer eller vinduer som sto fast. Elektriske vinduer var utelukket grunnet vekten. 288 GTO-chassiset ble utvidet, stålrammen ble forsterket med karbonfiber. Lakken var tynnest mulig. På salgsobjektet er det meste originallakk, og den er så tynn at enkelte steder kan man skimte karosseriet under, som består av karbonfiber, kevlar, aluminium og kompositter. Det er ingen tepper på gulvet, dørene lukkes med en stropp. Den gjennomsiktige og perforerte «bakruten» er lagd av termoplast. Tørrvekten er 1.100 kilo.

Tatt inn i 1998

Det «Rosso Corsa»-røde eksemplaret som ble solgt ny i Italia 12. mars 1992, leter nå etter sin nye eier. Europris-arvingen Dag Høili importerte bilen i 1998, og registrerte bilen 8. april 1998 med vel 3.500 kilometer på telleren. Bilen fikk oppgraderte turboer fra Ferrari-fabrikken, slik mange eiere fikk på garantien den gang. Høili skal ha beholdt bilen i mindre enn ett år, før han solgte den til mangeårig bilentusiast Jo Sundheim, som blant annet har frontet Norsk Sportsvogn Klubb. Dernest ble den solgt til Gatebil-eier og investor Jan-Erik Loland, før dagens eier slo kloen i den i 2016. F40-en hadde da kjørt 21.000 kilometer.

Eieren av det mildt sagt strøkne eksemplaret, ønsker å være anonym, men sier at han kun har brukt bilen til «småturer på veien». Vedkommende kjører historisk racing, blant annet på Goodwood Revival og Members Meeting, og forteller at han får mettet fartssuget på bane.

I 2018 ble det utført 20.000 kilometer-service hos Ferrari-spesialisten Auto Cura i Gøteborg, som besto av en fullstendig gjennomgang av bilen. Slitedeler ble byttet ut og en ny clutch ble montert. Etter anbefaling ble de originale bensintankene i gummi erstattet med nylagde skumfylte aluminiumtanker. Originale nøkler, originalt servicehefte og verktøy i skinnmappe medfølger. Nylig fikk bilen en total intern og ekstern rens og polering hos Car Spa i Oslo.

Salgssuksess

Opprinnelig skulle det bare bygges 400 eksemplarer. Til tross for en listepris på rundt 250.000 til 300.000 dollar, for de første bilene med europeiske spesifikasjoner, ble mange solgt for det flerdobbelte. USA-utgavene kom i 1990 med priser rundt 440.000 dollar. Med økt etterspørsel fulgte også økt produksjon. Fra 1987 til 1992 ble det bygd totalt 1.311 eksemplarer.

Den «norske» bilen har gått 22.000 kilometer. Prisen kan virke stiv, men fremstår egentlig ganske korrekt. I skrivende stund er det en 1990-modell F40 til salgs i London for 949.950 pund, vel 11.245.000 kroner. Lavere pris, ja, men så har den også kjørt 34.996 kilometer.

I tillegg til å være en bil som ikke ser ut som noen annen, er F40 historisk. Det var den siste Ferrari-modellen som ble til med Enzo «Il Commendatore» Ferrari sin velsignelse, før hans død i 1988. Mange biler siden, Ferrari og andre merker, har prøvd å lage en racerbil for veien. Ingen har lykkes så komplett som Ferrari F40. Upraktisk så det griner, herlig så det ljomer. Eieren sier at han håper bilen forblir i Norge, fordi «det trolig er den eneste F40-en i landet».

– Vil tilby samleobjekter

Bentley Oslo åpnet i mai 2019, men det går ikke bare i luksuriøse biler fra Crewe. Bilforhandleren er agent for Automobili Pininfarina – flaggskipet Battista koster 21 millioner kroner – og gjengen på Billingstad har et øye for det ypperste på markedet, uansett epoke.

– Vår ambisjon er at vi til enhver tid har noen helt spesielle biler, samleobjekter om du vil. I tillegg til F40 har vi en strøken 1967-modell Aston Martin DB6 (Petter CG. Sundt-bilen, red. anm.), en Rolls-Royce Silver Seraph fra 1999, samt en Bentley Continental R fra 1993 og en Arnage Green Label, forteller daglig leder i Bentley Oslo Christian Gottschalk.

Hittil i år har forhandleren solgt over 20 nye Bentley. Bestselgeren er Bentayga Hybrid som det er solgt 12 eksemplarer av. Prisen på den luksuriøse SUV-en starter på 2.295.000 kroner.