Test av Volvos merkeligste plugg-inn-hybrid

I vindistriktet Chianti byr det seg en anledning til å få tatt noen bilder, med utsikt over fjell og dal. Det har regnet litt, og bakken er sleip av søle. Etter å ha satt telemarksnedslag i gjørmegrøfta med kamera som den eneste uberørte, er det på tide å finne igjen veien.

De brede dekkene slurer mot underlaget, og i noen korte øyeblikk virker dette som en ganske dårlig idé. Men det lille hjulet foran girspaken viser frem en smågodt-hylle av kjøremodi. «AWD» står for All Wheel Drive, og sender Polestar 1 oppover bakken så grusen spruter.

Vel tilbake på veien samler den toliters turbofireren og elmotorene seg til felles innsats, og sender 1.000 Nm ned i asfalten. Total systemeffekt skal være 609 HK, noe som sørger for at en nysgjerrig Audi forsvinner bak rekker av vinstokker.

Intelligent valg

Polestar 1 er bygget på den såkalte SPA-plattformen til Volvo. Utgangspunktet er S90, som har fått fjernet et par ryggvirvler for å korte den ned til en todørs coupé. Alle de ytre panelene består av karbonfiberarmert plast, som regel bare kalt karbonfiber. Tross det lette og sterke materialet, veier bilen 2.350 kg på sokkelesten. Linjene ligger ifølge designer Niklas Palm så tett opp til Volvo Coupé Concept det er mulig å komme, uten å stryke på EU-kontrollen. Volvo Coupé Concept ble første gang vist på Frankfurt-utstilingen i 2013, og da hadde den tversoversløyfe med jernmerket i grillen.

– Hvorfor ligner den så mye på en Volvo? Skal ikke Polestar være et separat merke?

– Vi lot oss inspirere av P1800, kjent fra TV-serien «Helgenen» på 60-tallet. Ønsket var å lage noe som viste historiske linjer, uten å være retro. Prosjektet begynte som en Volvo, men Polestar er nå et eget selskap. Tilknytningen til moderskipet er allikevel meget sterk, sier Palm.

– Ytelsene og tallene er for så vidt imponerende, men dere mangler de legendariske motorene, og historikken flere av konkurrentene nyter godt av. Hvem skal kjøpe denne bilen?

– Om man skal være litt politisk ukorrekt, kan en nok si at dette er et mer «intelligent valg». Det er en Grand Tourer, eller sportsbil om du vil, for fremtiden. De som velger denne er nok mer opptatt av teknologi og hvilket potensial det gir, enn arv og historikk, sier Palm.

Nøtt å knekke

I Firenze kjører du nesten slalåm mellom kjente byggverk og statuer. På Piazzale Michelangelo står en hyllest til den kjente skulpturen «David», og en vennlig vakt letter på kjettingen. Han sier et eller annet på italiensk og peker på bilen, mens han smiler og gir tommelen opp. Statuen, skyene og den synkende solen får virkelig frem linjene på Polestar 1, og får den til å se ut som en bil til nærmere 1,7 millioner norske kroner. En gruppe japanske turister begynner å ta bilder, og ordet «Maserati» dukker opp av ordflommen som hoppende laks om våren.

– Veldig fin bil, er det en ny Maserati? Spør en av dem.

– Takker, men det er en Polestar. Svensk bil.

Han som spurte ser litt usikker ut, og bestemmer seg for å ta bilder av Michelangelos «David» i stedet for. Og det illustrerer litt av den nøtten Polestar må knekke. Designet er uten tvil vellykket. Interiøret er helt klart basert på S90, men har fått et eksklusivt preg, og fordelen med masseprodusert elektronikk er at det virker. Softwareingeniørene har klart å rette ut alle knutene i drivlinjen, og bilen balanser batterier og bensin like bra som Audi S8 gjorde to dager tidligere. 609 HK og 1.000 Nm er tallene, og den er sprek nok til at det virker korrekt. Problemet er at de som kjøper en sportsbil i denne prisklassen, med knøttlite baksete og enda mindre bagasjerom, ofte gjør det basert på følelser. Drømmen om en Porsche, Maserati eller for den sakens skyld pent brukt Ferrari, har gjerne vokst helt fra leken på stuegulvet. Volvo har en lang og velkjent historie i bilverden, og mange dedikerte fans. Men å ta sats fra en TV-helt på 60-tallet, og så regne med å lande midt i dette segmentet med samlede ben kan bli en utfordring.

Italiensk kjørestil

Tilbake på Autostradaen settes bilen i «Hybrid»-modus igjen. Hastigheten øker i takt med trafikken, og selv om det blir naturlig å adoptere en viss italiensk kjørestil, forblir bensinmotoren uvirksom.

Rekkevidden oppgis til 125 km etter WLTP-standarden, noe som er svært bra for en hybrid. Polestar 1 fungerer virkelig over lengre distanser som en ren elbil, med gode nok ytelser til å ligge i venstre felt, uten å hindre lokale håndverkere i hvite varebiler. Setene er svært gode, sittestillingen og kontrollene nyter godt av at moderselskapet Volvo allerede har brukt mye ressurser på god ergonomi. Det store glasstaket slipper inn mye lys, og gjør bilen oversiktlig å kjøre. Over senterkonsollen i taket er det en projektor som får Nordstjernen til å lyse.

– Dere mangler jo litt av det emosjonell aspektet ved bilen. Hadde det vært en idé å la kunden velge hva som skal projiseres i taket, via bilens app?

– Det er i hvert fall mulig å gjøre, så kanskje det er noe utviklingsteamet burde kikke på, svarer Palm.

Polestar åpnet en av de første forhandlerne i Europa i Oslo den 25. oktober i år, nærmere bestemt i Øvre Slottsgate 7. Prisen ligger rett i underkant av 1,7 millioner kroner.