BLÅSKJORTEN FRA DETROIT: Ford Mustang Shelby GT500 i 2020-drakt er et vakkert beist på fire hjul. 760 hestekrefter står til disposisjon. I god Ford-stil liberaliserer den amerikanske bilprodusenten både tøft utseende og hemningsløs performance - i hjemlandet koster den bare 73.000 dollar.  Foto: Nicolai Giil

Test: Shelby GT500 er Fords raskeste Mustang noensinne

Los Angeles: Ford Mustang er et ikon i den amerikanske muskelkirken. Med Shelby GT500 i stallen kan den nå ansees å ha nådd gudestatus.

Det raller som aldri før ut av den illsinte kobraen i front av Ford Mustang Shelby GT500. Den er ildrød, med to hvite streker som går langs midten av hele karosseriet. Som en rask joggesko. En magisk symfoni. Denne bilen leverer. Uendelig mye. For en norsk sjel er det så gøy at det nesten føles litt ulovlig – jamfør jantelovens paragraf 1.

760 hestekrefter er så mye at ingen annen fabrikk-Mustang tidligere har kunnet vise til slike tall.

De store skivebremsene tikker i den varme California-solen. Mustangen står stille – en ørliten hvilepause er tillatt for å få tilbake pusten. Men røyken siger videre, som i en scene fra Kaptein Sabeltann i Abra Havn i Kristiansand Dyrepark. Derimot er skatten allerede vår. Og dette er ikke et skuespill. GT500 er et stykke magi. Et stykke amerikansk fabrikkmagi med to hvite løpsstriper over panseret og taket. Det tegnes om høyere krefter i spill. Svært høye krefter.

SHELBY-LEPPE: Supechargeren er med på luftetur gjennom gjellene på panseret. Luftinntaket på GT500s front er dobbelt så stort som på lillebroren GT350. Foto: Nicolai Giil

Første Mosebok: Født med akkurat passe mye hestekrefter

Det er merkelig med 760 hestekrefter sendt rett til bakhjulene. Amerikanske muskler føles ikke ut som de strikte germanske ekvivalentene du eksempelvis finner i Porsche og BMW. Bilen er i live, men føles ikke så rask ut som tallenes skulle tilsi. Noen av disse ponnyene forsvinner i å få det tunge Detroit-stålet til å bevege seg fra startstreken. Og noe forsvinner til å produsere et infernalsk dødshyl fra de fire gigantiske eksosrørene bak. Apropos lyd: Det er ingen tvil om at GT500 høres ut som 760 hestekrefter. Med ventilene åpnet i løpsmodus er det lite som holder igjen. Motoren bjeffer som en ivrig Boxer-hund spottende på en kattepus på feil plass til feil tid. Superchargeren på topp spoler lavmælt i bakgrunnen. Deilig. Fryktelig deilig!

Vi må nesten adressere antallet hestekrefter litt nøyere. 760 hestekrefter er så mye at ingen annen fabrikk-Mustang tidligere har kunnet vise til slike tall. Syv hundre og seksti er så mye at ingen annen serieprodusert Ford noensinne har hatt så mange hestekrefter. Det er mer enn Koenigsegg CC8S og McLaren F1. Og over 100 hestekrefter mer enn du får i Fords nålevende flaggskip: GT. 0 til 100 km/t skjer på 3,3 sekunder. Om Nicolas Cage kjørte denne bilen i «Face Off» hadde han ikke trengt å legge John Travolta under kniven for å dra av han fjeset. Det hadde vært nok å ta han med på en liten kjøretur.

Om Nicolas Cage kjørte denne bilen i «Face Off» hadde han ikke trengt å legge John Travolta under kniven for å dra av han fjeset. Det hadde vært nok å ta han med på en liten kjøretur

Og på kjøretur er vi, en varm novemberdag i Los Angeles, på en av byens kremveier oppe i canyonene ovenfor Pasadena. Bedre blir det ikke. Svingene bøyer seg i takt med det skiftende terrenget, og bilen klatrer stadig høyere og høyere. Og det er langt ned om en kjører av veien. Vanligvis ville ikke dette nødvendigvis vært en Mustangs naturlige habitat, men så er heller ikke GT500 som alle andre Mustanger. Shelby GT500 representerer en ny alder for Amerikas uoffisielle frihetsbil. Dette er Mustangs nye testamente.

AMERIKANSKSPARTANSK: Interiøret er ikke verdens mest spennende, men det funker. De viktigste delene, som rattet, gir tillit. Men andre detaljer er oftest gjort i kjip plastikk. Foto: Nicolai Giil

Andre kongebok: I takt med gasspådraget

Bilen er gjennomført på et annet nivå enn tidligere generasjoner. Hestekreftene forsvinner ikke i røyk ved gasspådrag - de leveres til kun ett formål: Å kjøre enda fortere (og lage litt lyd). Dekkene smelter sammen med veien. Og i enda større kontrast står GT500 i det du begynner å svinge på rattet. Hvor Mustangen egentlig kun er kjent for å kjøre raskt på rette strekninger, kan GT500 her briljere i svingete canyons. Det store panseret svinger ikke som en båt. I stedet ligger den jevnt i det du ratter inn og ut av fjellsidene. Her er det tilnærmet null «rulling» i chassiset. Jordnært – i kontrast til de fleste andre av dagens Mustanger (eksempelvis Bullit) som er justert med markant mykere understell. 

Holder du GT500 i en av de mer konservative kjøremodusene (hvis noe slik finnes) slipper ikke bakhjulene heller. Men om du virkelig vil, da kan bakende lett slippes fri i røykfylt og skrikende symfoni. Eller bare gjøre en tradisjonell donut. Det er jo tross alt en kompressormatet V8 under panseret. Med maks hestekrefter ved 7.300 omdreininger kan du med enkelhet dra ut hele giret, rett opp til rødlinjen på 7.500. Her lever bilen.

Noe av hemmeligheten bak bilens nyvunnede kjøreegenskaper kommer av understellet. GT500 er utstyrt med MagneRide – aktive og magnetiske dempere.

Og for å sikre raske girskifter har utviklingsteamet i Ford Performance og Shelby nistirret på Porsches PDK-gir, som utvilsomt er ledestjernen i markedet. Det har fungert. Girkassen med 7 steg er helt ny, og fra du sender bilen beskjed om girskiftet tar det kun 80 millisekunder til ordren er adlydt. Toppfarten på 300 km/t når du allerede i femte gir.

ANGELES CREST: Ovenfor Pasadena, utenfor sentrum av Los Angeles, ligger det en rekke flotte canyon-veier. En flott mulighet til å la verdens raskeste Mustang strekke litt på beina. Foto: Nicolai Giil

Det høres kanskje absurd ut, men Mustangens 760 hestekrefter leveres på en slik måte at sjåføren sitter igjen med en god mestringsfølelse. Det føles ikke nok med kun én dag i Recaro-setet. En får lyst til å ta den med på en skikkelig langtur. Å få strukket beina skikkelig. Gjerne på en bane. Gjerne på snorrette veier som forsvinner i horisonten. Ja, attpåtil kan en til nød sitte litt i amerikansk kø på motorveien.

Forkynneren

Å poppe ut av GT500 etter en times tid på svingete veier gir en følelse som er vanskelig å forklare. Farten og lyden er intet annet enn perpleks. Adrenalin og eufori i et ekvilibristisk møte, hvis mål er å sette smil på selv det mest møkkasure fjortisfjes. 

Bensinforbruket er irrelevant. Men hvis du uansett skulle lure, så skal du ikke se bort ifra at en enkelt greier å brenne mer enn halve tanken på under halvannen time. Det skulle egentlig vært nesten til å rødme av. Men det eneste som er rødt etter en engasjert kjøretur i kobraen er skivebremsene. Forøvrig fungerer bremsene svært bra. Responsen er umiddelbar, og det gir tillit til kjøretøyet. Det er noe befriende ved å rase mot en sving og vite at du kan stole på seksstemplede røde Brembo-kalipere og skiver på størrelse med felgene til den originale GT350 fra 60-tallet.

Bak det heseblesende bensinforbruket står, ikke overraskende nok, motoren. 5,2-liter V8, med en supercharger tilsvarende slagvolumet til en middels europeisk bil på toppen. Denne motoren produserer så mye hete at du kunne ha varmet opp 12 gjennomsnittlige Holmenkollen-villaer. Bruksluften mates inn i den storspiste motoren gjennom Mustangens store sorte gap i front. 

KARBONISERT: Ford Performance og Shelby har ikke ligget på latsiden med karbonutvalget på GT500. Felgene og vingen er en del av «Carbon Fibre Track Package», et tilvalg som koster 18.000 dollar. Foto: Nicolai Giil

Giftslangen

Selv med hestekrefter av bibelske proporsjoner slipper ikke en bil som Ford Mustang Shelby GT500 unna med kjedelig design. Men det er det ingen som trenger å bekymre seg for. GT500 er hisset markant opp fra standardmodellene. Selv lillebroren GT350 ser ut som en sped nybegynner på treningsstudioet i forhold til fokalobjektets aggressive bodybuilder-stuk.

Det hjelper at testbilen er utstyrt med «Carbon Fibre Track Pack». Da får du blant annet 20-tommers karbonfiberfelger (påsatt Michelins Pilot Sport Cup 2), en heftig vinge på bakluken og en haug annet ekstra stæsj.

Porsche-folk med klubbcaps og medfødt skepsis vil nok umiddelbart rynke på nesen ved å nevne 991.2 GT3 RS i samme åndedrag som en «primitiv» Mustang.

I kontrast til tidligere er ikke fartsstripene bare plastikkdekaler, men påmalt (et 10.000 dollars tilvalg). I essens tar det Mustangen fra kjedelige, grå og merkantile joggesko til en kjendisrappers Yeezys i signalfarge – det gjør deg ikke raskere, men litt kulere. 

På innsiden er cockpiten relativt sedvanlig amerikansk. De viktigste interaksjonspunktene er gjort i akseptabel kvalitet. Rattet er svøpt i deilig Alcantara-aktig stoff, girpedalene gjort i børstet stål og instrumentene innrammet i lekent karbonfiber. Derfra går det imidlertid nedover, med kjip plastikk rundtom. Head-up-display kan du bare glemme. Det samme med bakseter. Testbilen hadde heller ikke navigasjon. Et par gladnyheter finnes heldigvis. Recaro-setene stiller med god polstring, som holder føreren på plass i sjikanene, som en ringrevete PR-rådgiver passer på en politiker i skittstorm. Videre har midtkonsollen, i fravær av girspak, rom til to brusbegere av den største typen du får tak i hos burgersjappa In-and-Out. Det er standardutstyr over dammen. 

Å velge kjøremodus gjøres enkelt ved en enkelt bryter på dashbordet. Det samme med eksosventilene, som kan velges etter «stille», «sport» og «bane». I det mest nabovennlige moduset kan du overraskende nok lett snike deg både inn og ut fra egen bolig uten å vekke hverken mor, far, sambo eller politi. 

(1 / 9)

Brevet til konkurrentene

La oss se litt på europeiske konkurrenter. Porsche-folk med klubbcaps og medfødt petimeterskepsis vil nok umiddelbart rynke på nesen ved å nevne 991.2 GT3 RS i samme platte åndedrag som en «primitiv» Mustang. Men sånn har det blitt. Det er ikke lenger en bil laget med slegge og bladfjærer (den tiden er forøvrig over for lenge siden). Begge er raske biler i leketøysfarger, utstyrt med spoiler, bakhjulstrekk og masse luftinntak. Vil den tysken bilen med motor i hekken være raskere i svingene enn Mustangen? Mest sannsynlig. På rettstrekket vil nok derimot løpet være langt jevnere. Er Porschen bedre bygget? Ja. Men så koster GT3 RS dobbelt så mye. Vil de levere like mye moro? Mest sannsynlig. 

Mercedes-Benz AMG GT R er en annen tysker i denne bokstavsuppen. Dette er kanskje en noe mer rettferdig rettferdig. På sett og vis er AMG GT R tyskernes villris og muskelbil. Slik har det blitt – at noen av verdens absolutt beste kjøremaskiner fra pertentlige Stuttgart kan settes side om side mot blåskjorten fra Detroit. Det er artig. Mustang GT500 (i lag med den nye lillebroren GT350) gjør at ikonet virkelig kan levle opp.

Klagesangene

Etter en lovsang som dette må det naturligvis balanseres ut med litt negative sider ved Ford Mustang Shelby GT500. Sånn umiddelbart er det første en tenker på tilgjengelighet. Dette er ikke en bil vi kommer til å se rullende ut fra norske forhandlere. Ford Europa har valgt å ikke ta inn GT500 grunnet den ultratørste motoren og dens ikke fullt på panda-vennlige utslipp. For deg som sitter på tidenes kjøpelyst skal det godt gjøres å få den registrert etter europeisk regelverk. Da er det bare å smøre seg med avgiftssmøremiddel. Det kommer til å bli en heftig prislapp adressert den norske stat før Mustangen står klar som utstillingsobjekt i garasjen. 

PÅ VEI: Mustangen brøler intenst ved gasspådrag. Men i kabinen hører du ikke mye til superchargeren. Det gjør derimot de som står utenfor. Bilen viner forbi. Foto: Nicolai Giil

Og så er det styringen, som nå har blitt elektronisk den også. Det vanskeliggjør kommunikasjonen med bilen. Da menes det ikke at den forstyrrer Bluetooth-signalet, men at styrefølelsen blir litt nummen. Sånn er dog det moderne livet. Alternativet er å finjustere sansene på en annen måte, gjennom det du føler i setet og fra hørselen. Jo mer tid en bruker med bilen, jo enklere blir den å kjøre.

Og så har du det latterlige bensinforbruket. Men i all rettferdighet blir det, som nevnt, nærmest irrelevant i en bil som dette.

Om du mot formodning skulle finne på noe så absurd som å kjøpe en Ford Mustang Shelby GT500 og så greie å faktisk få den registrert i vakre Norge vil jeg gjerne rette en personlig takk til den som bringer slik fantastisk symfoni til en ellers traust bilpark. Velg nå en sprek farge i samme slengen!

Ford Mustang Shelby GT500 CFTP

Motor: 5,2 liter V8 med supercharger

HK/kW/Nm: 760/567/847

0-100 km/t: 3,3 sek.

Toppfart: 300 km/t

Vekt: 1.800 kg

L/B/H: 483/195/138

Forbruk: 1,7 l/mil (EPA)

CO2 utslipp: Hehe 

Bagasjerom: 382 liter 

  • Pris

Rimeligste: 73.995 dollar

Denne modellen: 76.600 dollar

Denne med utstyr: 94.000 dollar 

  • Pluss

Kjører som en gud

Ytelser herfra til månen

Bra girkasse

  • Minus

Latterlig bensinforbruk

Interiøret er litt kjipt

Svindyr i Norge

  • Design

GT500 er en råtass. 

  • Førermiljø

Du må kunne leve med noe kjip plastikk, men Ford prøver så godt de kan. 

  • Kjøreegenskaper

En svært stabil bil, som til tross for ekstreme ytelser gir føreren en god dose selvtillit. 

  • Ytelser

760 hestekrefter er mer enn nok til å sende deg heseblesende gjennom både svingete canyons og snorrette dragstrips. 

  • Plass

Bagasjeplassen er blant de beste i klassen. Ingen bakseter som standard. 

  • Mye for pengene

Hjemme i USA er dette en godt priset bil, men i Norge blir den latterlig dyr om du i det hele tatt greier å få den importert. 

  • Konklusjon: 10

Dette er utvilsomt en av de aller beste Mustangene som Ford har produsert noensinne. På hjemmebane er den liberalt priset. Målt i «smiles per gallon» er dette et røverkjøp.