+ mer
ORIGINALEN: Vinnerbilen, med chassis #023, ble bygd om til Spyder i 1971, men er senere restaurert tilbake til konfigurasjonen fra Le Mans i 1970. Her viser eieren Carlos Monteverde bilen på Goodwood Festival of Speed.  Foto: Ivar Engerud

Porsches første seier på LeMans

Porsches første av 19 seire på Le Mans kom for 50 år siden etter at 1960-tallet hadde blitt brukt til utvikling av historiens råeste langløpsbil, 917

– Du aner ikke hvor surt det er å tape på Le Mans med 1,5 sekund – etter å ha kjørt for fullt i 24 timer. 1,5 sekund i 320 km/t er rundt 120 meter…av de totalt 4.998 kilometerne vi kjørte, sier Hans Herrmann smilende og setter seg galant opp på dørkarmen på Porsches mest kjente racer: En 917K, kledd i fargene og mønsteret han kjørte inn til seier på Le Mans i 1970.

LEGENDARISK VINNER: I sin 20. start på Le Mans gikk Porsche helt til topps for første gang i 1970, med denne Porsche 917K, kjørt av Hans Herrmann og Richard Attwood. Foto: Ivar Engerud

Historiens tetteste

Episoden han henviser til skjedde året før, i 1969, da han kjørte en Porsche 908 sammen med Gérard Larrousse. Da løpet nærmet seg slutten ble det en kamp om sekunder hvor Herrmann byttet på ledelsen med unge Jacky Ickx i en Ford GT40.

Denne galskapen kunne jeg ikke fortsette med
Hans Herrmann, Le Mans-vinner 1970

Det ble en livsfarlig lek i opp mot 360 km/t hvor den som lå bak sørget for å komme inn i dragsuget etter den andre for å kunne skyte forbi i en dristig manøver. En lek helt på grensen av hva maskineriet og aerodynamikken kunne tåle. Til slutt ble det en ren posisjoneringskamp for å ligge riktig i de siste kurvene og langstrekkene mot mål. En kamp det 24-årige supertalentet Ickx vant med historiens knappeste margin på den 41 år gamle Herrmann. En racerfører med meritter i Formel 1 og Le Mans for Porsche helt tilbake til 1953.

GJENFORENT: Racerføreren Richard Attwood var med og vant i 1970, og han har ved flere senere anledninger fått kjøre oppvisning med vinnerbilen, som her på Goodwood. Foto: Ivar Engerud

Nesten slutt

– Jeg hadde lovet kona å slutte hvis jeg vant. Jeg hadde sett alt for mange av mine kamerater dø i ulykker, så da jeg hadde passert 40 var det i hvert fall på tide å gi seg. Men jeg kunne jo ikke gi meg med et slikt resultat som mitt siste Le Mans. Det ville forfulgt meg resten av livet. Satsingen til Porsche på å få frem en vinnerbil hadde jeg vært med på siden midten av 1960-tallet, og at vi hadde den raskeste bilen i feltet var det ingen tvil om. Jeg måtte prøve én gang til, spøker Herrmann.

PÅ VEI MOT SEIER: Ingen kunne slå Hans Herrmann og Richard Attwood i denne Porsche 917K da regnet høljet ned mesteparten av løpet. Foto: Ivar Engerud

Massiv satsing

HANS HERRMANN: Hans Herrmann (92) vant og la opp etter Le Mans i 1970. Han drev senere sitt eget firma innen bildeler og har forhandlet både norske kjettinger og snøsokker i Tyskland. Foto: Ivar Engerud

Porsche-arving Ferdinand Piëch hadde siden midten av 1960-tallet bygd stadig mer erfaring og konkurransekraftige biler for Sportsvogn-VM og Le Mans: 904, 906, 910, 907, 908 og på Genève-utstillingen i 1969 lanserte man det endelige målet med satsingen: Porsche 917.

Et monster av en bil med en flat V12 på 4,5 liter og en ytelse på 580 hestekrefter ved 8.400 o/min. Den var montert i et superlett aluminiumschassis, og det hele veide kun 800 kilogram. Porsche greide raskt å bygge 25 eksemplarer slik at den kunne homologeres for Gruppe 4.

Tre av dem sto på startstreken på Le Mans i 1969, sammen med fire 908, to 910 og hele syv 911. Til sammen 16 Porsche, seks av dem kom til mål, men ingen 917. Privatføreren John Wolfe hadde sågar forulykket i en krasj i første runde.

Mer enn en håndfull

BRUTIFUL! En venn har et godt uttrykk for kombinasjonen av brutal og vakker: Brutiful! Fronten på Porsche 917K holder hva den lover. Foto: Ivar Engerud

Som vanlig var det mye diskusjon om de enkelte bilene holdt seg innenfor regelverket, og spesielt hadde Porsche jobbet mye med vektreduksjon og aerodynamikken på 917. Noe som gjorde den til et fryktet våpen, ikke bare for konkurrentene, men også for førerne. Bilen var innblandet i flere ulykker i høye hastigheter, og blant førerne ble den kjent som «mer enn en håndfull».

Blant testførerne var Kurt Ahrens, som til tross for stadige topptider ikke fikk kjøre en del av racene av sjefen Ferdinand Piëch.

– Jeg spurte ham ofte hvorfor, og da var svaret som regel «Du er alt for viktig i dette teamet til å kjøre løp. Du er den som ingeniørene og teknikerne stoler mest på for å gjøre forbedringer på bilen. Vi kan ikke miste deg i et uviktig løp», forklarte Ahrens da vi møtte ham og teamkameratene Herbert Linge, Willi Kauhsen, Hans Herrmann og Jochen Neerpasch på Schloss Bensberg Classics for noen år siden.

Privatteam

Nedturen på Le Mans 1969 var så kraftig og pengeforbruket så massivt at Porsche-ledelsen tråkket på bremsene for fabrikkteam. Derfor stilte Porsche offisielt ikke til start på Le Mans i 1970.

I stedet for fabrikkteam hadde Porsche krøpet til korset og kalt inn engelskmannen John Wyer som hadde vært teamleder for Aston Martins verdensmesterteam i 1959 og senest ledet Ford GT40 Gulf Team, med en viss suksess kan man si.

Porsche Salzburg (som var eid av Porsche-familien) og Martini fikk fordelt ulike 917-versjoner, både korte og lange og et par 908 LangHeck, samt at fabrikkens teknikere støttet teamene underveis. Totalt var det påmeldt ni eksemplarer av 917 og ikke mindre enn 11 av Ferraris nyeste våpen, 512S. Ferrari hadde blitt fornedret av Ford i årene 1966 til 1969, men ved inngangen til 1970-tallet var det kun snakk om Porsche og Ferrari.

RICHARD ATTWOOD: Richard Attwood (80) var bare 30 år da han vant i 1970, men han forlot aktiv racing året etter. Han har imidlertid kjørt mye historisk racing de senere år, som her i København. Foto: Ivar Engerud

Ny start

1969-løpet hadde vært en enorm skuffelse for Porsche, men forhåpningene til 1970-løpet var enorme. Etter tragiske ulykker rett etter start i både 1968 og 1969, ble den tradisjonelle Le Mans-starten endret. Til da hadde førerne løp over banen og kastet seg i bilene og lagt ut på første runde – gjerne uten å feste sikkerhetsbeltet. En galskap som hadde fått fatale følger.

Jacky Ickx hadde demonstrativt gått rolig over banen, satt seg inn og festet sikkerhetsbeltene i sin Ford GT40, før han kjørte ut som sistemann. Men 24 timer senere kjørte han inn til seier i 1969. Hans protest fikk slutt på den idiotiske starten, og i 1970 satt førerne i bilen fra start 13. juni kl. 16:00.

Regntung affære

Med erfaring fra tidligere løp tok deltagerne det litt roligere fra start slik at man unngikk de farligste situasjonene, men er det noe Le Mans alltid er fylt av, er det dramatikk. Og det manglet heller ikke i 1970-utgaven, som markerte Porsches 20. start.

Etter bare halvannen time startet et forferdelig regnvær som skulle prege det meste av løpet. Den erfarne Hans Herrmann la seg «rolig» til på 9. plass fra start i sin Porsche 917K (chassis #023) mens Jo Siffert tok teten i sin 917 foran Jacky Ickx i Ferrari 512S.

EKSTREME DETALJER: Alt ved Porsche 917K er ekstremt, fra motoren, til den lette vekten og karosseriutformingen. Foto: Ivar Engerud

I et utrolig uhell etter drøye to timers kjøring ble hele fire Ferrari 512S satt ut av kampen i en kjempekrasj, og etter hvert måtte både Ickx og Siffert bryte, slik at Herrmann og andrefører Richard Attwood stadig rykket oppover på resultatlisten.

Gjennom natten ble også alle de tre franske Matra-utfordrerne rammet av oljelekkasjer i motoren i løpet av ti runder, og alle de tre Gulf-Porscheene var også ute av løpet. Frafallet gjennom løpet var det største i moderne historie av løpet, og av de 51 startende kom bare syv biler til mål.

Trippelseier

Hans Herrmann kunne kjøre inn til mål, slik han gjorde året før, bare at denne gang hadde han en ledelse på fem runder på en annen Martini-sponset 917L og åtte runder på en annen Martini-sponset 908 LangHeck.

Ferrari var kjørt helt av lasset, og den beste 512S kom inn 30 runder bak vinnerne og mer enn 20 runder bak den tredje Porscheen. Med ytterligere en 914/6 GT og en 911S hadde Porsche fem av de kun syv som fullførte det dramatiske løpet for 50 år siden.

Vinnerbilen

Med sin første seier på Le Mans skulle en kanskje tro at bilen ble kjørt rett inn på hedersplass hos fabrikken. Men nei, krigen skulle fortsette, og i 1971 ble chassis #023 bygd om til en spyder på fabrikken før den ble solgt til Vasek polak året etter.

Forholdene var så ille at jeg stadig følte bilen fikk vannplaning og fløt bortover
Hans Herrmann

Senere ble vinnerbilen restaurert og bygd tilbake til den konfigurasjonen den hadde på Le Mans i 1970. I 1972 ble den solgt til Matsuda Collection i Japan, så via Symbolic Motors i La Jolla, California til en samler der som igjen solgte den til den brasiliansk/britiske samleren og historic raceren Carlos Monterverde i 2014.

Hva med Porsche selv, skulle ikke de gjerne hatt bilen? Det skulle de sikkert, men de har valgt å restaurere et annet av de originale chassisene til utseendet av vinnerbilen. Både som en hyllest selvsagt, og ikke rent sjelden viser de den på ulike arrrangementer, prikk lik originalen.

Kjørebildene fra Goodwood er tatt av Monteverdes original, mens stillbildene med de gamle førerne er med Porsche-fabrikkens egen kopi, tatt på Schloss Bensberg utenfor Köln, der undertegnede hadde gleden av å møte en håndfull av de mest sentrale førerne fra denne vanvittige epoken.

FIRE FRYKTLØSE MENN: Det krevdes både kunnskap, mot og ikke så rent lite dumskap for å være med på utvikling, test- og løpskjøring med Porsche 917 innrømmer disse fire karene som var sentrale i utviklingen av bilen. Fra venstre Hans Herrmann, Willy Kaushen, Herbert Linge (Porsche-ansatt nr. 1 i 1948!) og Kurt Ahrens. Foto: Ivar Engerud

Vi lar Hans Herrmann få siste ord fra det berømte løpet for 50 år siden:

– Forholdene var så ille at jeg stadig følte bilen fikk vannplaning og fløt bortover, uten at jeg hadde styring. Og i olje- og vannspruten fra andre biler var det knapt mulig å se foran deg. Det var et vanvittig sjansespill. Det var under et av nattstintene mine jeg bestemte meg for at nå fikk nok være nok. Denne galskapen kunne jeg ikke fortsette med. Jeg skulle legge opp etter dette løpet, seier eller ikke.

Og med seier ble det en ren Hollywood-avslutning fra virkeligheten på karrieren til den nå 92 år gamle Herrmann.

Motor
Nyheter
Klassiske biler
Bil