+ mer
BRUTAL ESTETIKK: Bizzarrini 5300 GT Corsa ble bygd i rundt 10 eksemplarer i 1966, og dette eksemplaret (BA4 0106) ble blant annet brukt under 24-timersløpet på Le Mans. Giotto Bizzarrini beholdt det til konkurssalget, og for ti år siden ble den raceklar etter omfattende arbeid. Her er den i aksjon på fjorårets Goodwood Revival. Foto: Ivar Engerud

Giotto Bizzarrini: Mannen bak Lamborghinis V12 og Ferrari GTO

Du får ikke så mange heftigere og vakrere sports- og racervogner fra 1960-tallet enn Iso Grifo A3/C eller etterfølgeren Bizzarrini 5300 GT.

DEN FØRSTE: Den aller første raceren av Iso Grifo A3/C fra 1963 er noe glattere og renere i linjene enn de senere eksemplarene av Iso Grifo og Bizzarrini 5300 GT. Her på Goodwood. Foto: Ivar Engerud

Historien har mye å takke Ferrari for, også de nydelige racerbilene og sportsbilene på disse sider. Ikke fordi Enzo står bak, men fordi Ferraris utviklingssjef Giotto Bizzarrini sa opp i den store revolten mot innblandingen fra fru Ferrari i 1961. Giotto hadde akkurat avsluttet designen av det som skulle bli den mest kjente Ferrari av dem alle: 250 GTO da han forlot firmaet ved inngangen til 1962.

Kjøleskap til suksess

Etter et kort intermezzo hos det nydannede ATS, gikk turen videre til kjøleskapsprodusenten Renzo Rivolta i Milano. Rivolta hadde allerede skrevet seg inn i bilhistorien da han i 1953 introduserte boblebilen Isetta. Han greide sågar å overbevise BMW-ledelsen om at den var løsningen på deres problemer. 200.000 eksemplarer senere kunne BMW bekrefte at det var løsningen.

FAVORITT: Iso Grifo A3/C racerbiler er preget av en brutal estetikk som gjør den til en favoritt blant publikum på historisk racing. Også B0215 er nå restaurert og raceklar. Foto: Ivar Engerud

På begynnelsen av 1960-tallet hadde Rivolta hadde også fått sine royaltyinntekter fra BMW. Nå hadde han visjoner om å skape en rask fireseter som kunne utfordre Ferrari, Maserati og ikke minst Jaguar, som nettopp hadde lansert sin fantastiske E-Type. Giotto Bizzarrinis avgang fra Ferrari var som en gave sendt fra himmelen, og duoen kom raskt opp med den første modellen, Iso Rivolta.

Renzo Rivolta hadde ikke likvider å betale ut sin partner, så Giotto Bizzarrini overtok deler nok til å bygge omkring 50 biler under eget navn

Sport og racing

SJELDEN: Seks av de syv bygde Iso Grifo A3/C racerbiler eksisterer og vises for publikum, som denne (B0222) på Goodwood Festival of Speed. Foto: Ivar Engerud

Man hadde større ambisjoner, og Giotto Bizzarrini var mesteren som kunne lede et slikt prosjekt. Men han var en opptatt herre. Også traktorkongen Ferruccio Lamborghini var i ferd med å etablere sin egen sportsbilproduksjon. Han hyret inn Giotto Bizzarrini for å designe Lamborghinis første V12-motor i 1962-63, før han igjen kunne egnet sin fulle tid til Iso.

Iso arbeidet med to modeller, basert på motor og girkasse fra Chevrolet Corvette med chassis konstruert av Bizzarrini. Iso Grifo A3/L (Lusso) var en luksuscoupé, med karosserier designet av Giotto Giugiaro hos Bertone. Iso Bizzarrini A3/C (Competizione) var en ren løpsvogn som Bizzarrini produserte i sitt eget verksted.

Den var i virkeligheten ingen gatebil. Det var en racerbil i sivil forkledning
Giotto Bizzarrini om 5300 GT Strada

Begge bilene ble vist på den 45. «Salone de Torino» høsten 1963.

Le Mans-suksess og brudd

LANGVEISFARENDE: Kun en drøy håndfull slike raceklare Bizzarrinier eksisterer. Denne kom helt fra New Zealand til Ronnie Peterson Historic GP på Anderstorp i 2008 og knuste konkurransen. Foto: Ivar Engerud

Den «hjemmesnekrede» sportsbilen viste snart sitt sanne jeg: Klasseseier og niendeplass totalt i 24-timersløpet på Le Mans ble lagt merke til langt ut over nabolaget til verkstedet. Giotto ville gå videre med løpsvogner, mens Renzo ville utvikle sportsvogner. Noe som førte til at samarbeidet mellom Rivolta og Bizzarrini ble raskt avsluttet etter kun syv bygde racerbiler.

Renzo Rivolta hadde ikke likvider å betale ut sin partner, så Giotto Bizzarrini overtok deler nok til å bygge omkring 50 biler under eget navn. De første Bizzarrini 5300 GT var rene racerbiler som ble brukt i sportsvognracing både i USA og i Europa. Chevrolets pålitelige 327 small block V8 var hele tiden drivkilde i tunede versjoner på 365 og 405 HK.

Heldigvis er noen fortsatt aktive i historisk racing

Omkring ti slike Bizzarrini 5300 GT Corsa ble bygd for racing, samtidig som en modifisert gateversjon ble tilgjengelig for publikum fra 1966. Giotto Bizzarrini måtte også prøve å tjene noen lire til å holde racinglidenskapen levende. Bizzarrini 5300 GT Strada eller GT America, som den også ble kalt, ble produsert i beskjedne volum i tiden frem til 1968. Da ble fabrikken tvunget til å stenge av økonomiske årsaker etter vel 100 biler totalt.

– Den var i virkeligheten ingen gatebil. Det var en racerbil i sivil forkledning. Den var langt fra komfortabel, men snakker du om ytelser, så var den uslåelig når det gjaldt akselerasjon og toppfart, sa Bizzarrini selv i ettertid.

DETALJER: Alle detaljer på bilen bidrar til et rått, men samtidig vakkert utseende på den elegante raceren. (1 / 5)

Historisk favoritt

GATEVERSJONEN: Det ble bygd totalt i overkant av 100 eksemplarer av Bizzarrini 5300 GT Stradale fra 1966 til 1968, og de er klare publikumsfavoritter på utstillinger, som her på Villa d’Este i fjor. Foto: Ivar Engerud

Giotto Bizzarrini er i dag 94 år gammel og har sett sine perler stige til å bli noen av de mest ettertraktede sportsbiler og historiske racere. Det er i kamp på asfalten Iso Grifo A3/C og Bizzarrini 5300 GT virkelig blir en estetisk nytelse i sin brutale eleganse.

Heldigvis er noen fortsatt aktive i historisk racing, men det går hardt for seg. Tre stykker ble vraket i 2007, men alle er selvsagt bygd opp igjen nå.

Det er i kamp på asfalten Iso Grifo A3/C og Bizzarrini 5300 GT virkelig blir en estetisk nytelse i sin brutale eleganse

Vi har sett et titalls eksemplarer av de eksotiske racerne i aksjon på Goodwood Revival, Le Mans Classic og på Anderstorp i Sverige, og det er en ren visuell og øredøvende nytelse hver gang. Modellen er definitivt ikke den mest letthåndterlige på trange baner, men å betrakte den i elegant powerdrifting gjennom de doserte kurvene på Anderstorp var nesten verdt turen alene.

Motor
Klassiske biler