DEN FØRSTE: Det ble bygget totalt 10 eksemplarer av 300 SL til debutsesongen 1952, som ble en stor suksess. Foto: Ivar Engerud

Historien om Mercedes-Benz 300 SL: Fra bane til vei

Historien om Mercedes-Benz 300 SL er historien om racerbilen som ble sivilisert nok til å bli en av tidenes mest omtalte gatebiler.

I 1950 hadde andre verdenskrig kommet såpass på avstand at de tyske bilfabrikkene igjen kunne tenke på å konkurrere med andre europeiske merker på løpsarenaene. Både det politiske klimaet og tilstanden i fabrikkene begynte å falle på plass til en ny normaltilstand.

Motorsporten opp av asken

Grand Prix-løpene var tatt opp igjen i 1946. Ferrari hadde begynt å bygge racerbiler under eget navn i 1947. Året etter hadde Porsche skapt sitt eget merke, en ren sportsbil for bane og vei, lakkert i sølv.

ROADSTER: Til Carrera Panamericana i 1952 fikk amerikaneren John Fitch en Roadster. Fitch ble gjenforent med bilen på Goodwood Festival of Speed i 2002. Foto: Ivar Engerud

Var det noen som hadde skapt legender i sølv, så var det Mercedes-Benz og Auto Union. I årene før krigen hadde deres kompressormatede giganter skapt sjokkbølger på Europas Grand Prix baner. Nå var de igjen begynt å tenke på å gjenskape noe av merkets storhet på racerbanene, godt hjulpet av at også den nye Formel 1-klassen ble introdusert i 1950.

15. juni 1951 besluttet Daimler-Benz-styret å bygge en ny racerbil. Den erfarne ingeniøren Rudolph Uhlenhaut fikk oppgaven å skape en bil som kunne gjøre furore hvor som helst. En bil som kunne rette opp selvtilliten både hos Mercedes-Benz og det tyske folk.

Tung luksus som utgangspunkt

Prosjektet skulle bygges rundt firmaets nye rekkesekser med enkel overliggende kamaksel fra luksusbilene. Den 3-liters motoren hadde en ytelse på 175 hestekrefter ved 5.200 o/min, men var ikke konstruert med tanke på racing og lavt tyngdepunkt. Uhlenhaut løste behovet for en lav panserprofil ved å legge motoren med 45 graders vinkel i rammen.

Ikke bare var motoren høy, den var tung, så han måtte skape et ultralett skjelett. Ordinære løsninger ville ikke løse problemet, så han kom opp med en rørramme bygget av et fagverk av tynne stålrør. For å skape nok styrke i karosseriet, kunne heller ikke konvensjonelle dører fungere, så løsningen her ble de nå så klassiske måkevingedørene.

Stjernens debut

Prototypen sto klar til pressens beskuelse før påske året etter, hvor ledelsen kunne informere om deres planer for 1952 sesongen.

Mercedes-Benz stilte med et team av fabrikkbygde 3-liters coupeer, som ikke lignet noen av deres tidligere biler: 300 SL – hvor S sto for Sport og L for Leicht. Teamet debuterte med tre biler i Mille Miglia, hvor den beste kom på andreplass bak en Ferrari. Derfra skulle de gjøre nærmest rent bord på premielistene sesongen igjennom med seire i Sveits GP, Le Mans, Tyskland GP og til slutt i det verste av dem alle: La Carraera Panamericana. Underveis i sesongen hadde man også introdusert en Roadster-versjon og til sammen bygget 10 eksemplarer av racerbilen 300 SL i 1952.

Uhlenhaut og hans menn i racingavdelingen hadde fått smaken av suksess og var allerede i gang med videreutviklingen til de 8-sylindrede Formel 1-versjonene W196 for 1954 og 300 SLR for sportsvognracing i Mille Miglia og på Le Mans i 1955.

Men til tross for den ubetingede racingsuksessen til 300 SL hadde Mercedes-Benz ingen planer om å la den få sitt sivile motstykke i noe som lignet.

TIL SVERIGE: Prins Bertil av Sverige (nr. tre fra venstre) var sentral i å få Mercedes-Benz-teamet til Sverige Grand Prix i 1955. Her på fabrikkbesøk sammen med Uhlenhaut, Juan-Manuel Fangio, Hans Herrmann, Karl Kling og Neubauer ved siden av en W196 F-1-bil. (1 / 6)

Max Hoffmann

I New York fantes imidlertid en av historiens mest vellykkede bilforhandlere, Max Hoffman, som hadde tjent en formue på import av europeiske sportsbiler til USA. Han hadde ressurser, et velutviklet distribusjonsapparat og ikke minst gode overtalelsesevner. Alle egenskapene i store nok porsjoner til å overbevise Mercedes-ledelsen om at det lå et potensial i en gateversjon av racingbilene. Han garanterte for et ikke ubetydelig salg til USA og la etter sigende en ordre på 1.000 biler.

Uhlenhaut måtte tilbake til tegnebordet, denne gang sammen med karosseridesigneren Walter Hacker. Basislayouten fra raceren ble beholdt, inkludert rørramme og måkevingdører.

Den var rå 300 SL produksjonsprototypen ble naturlig nok ble vist offentlig for første gang på Hoffmanns hjemmebane: New York Auto Show, 6. februar 1954.

Rekkesekseren ble også beholdt, men forsynt med bensininnsprøytning, den første for en bensindrevet produksjonsbil. Sammen med et nytt topplokk løftet dette ytelsen til hele 240 hestekrefter ved 4.800 o/min. Ikke mange andre produksjonsmodeller i historien har økt effekten fra racingutgavene.

Det ble noen flere enn de tusen Hoffmann hadde lovet. Totalproduksjonen av 300 SL Gullwing Coupé fra 1954 til 1957 stoppet etter 1.400 eksemplarer, hvorav 29 ble bygd i aluminium.

CARRERA PANAMERICANA 1952: Mercedes-Benz-teamet var uslåelig i det meksikanske landeveisløpet i 1952, da de vant dobbeltseier. Foto: Daimler

Motor
Klassiske biler