+ mer
KURVEMESTEREN: Mercedes-Benz 300 SL Roadster elsker kurver og er en kjøremaskin uten sidestykke fra 1950-tallet. Foto: Ivar Engerud

Mercedes-Benz 300 SL Roadster:  Kan dette være den ultimate kjøreglede?

Vestlandet: En kjøretur på herlige vestlandsveier i en Mercedes-Benz 300 SL Roadster gir begrepet kjøreglede et nytt innhold. Hvilket sjokk den måtte vært på slutten av 1950-tallet!

Å kjøre en Mercedes-Benz 300 SL Roadster hadde ikke stått på «to do»-listen. Det er liksom ikke akkurat den type bil du spør om å få låne selv om du tilfeldigvis skulle kjenne noen som har en slik herlighet.

Men da tilbudet om en kjøretur dukket opp tidligere i høst var det selvsagt ikke nei i vår munn. Det byr seg ikke mange slike muligheter, så at bilen befant seg rundt 500 kilometer unna var ingen hindring. Muligheten for å kjøre et slikt ikon i vakker vestlandsnatur ble for fristende. Heldigvis.

PERFEKT ETTER 30 ÅR: Bilen ble restaurert i av Jerry Hjeltness i USA i 1989, og fortsatt er den perfekt i alle detaljer. Foto: Ivar Engerud

Imageskaperen

Mercedes-Benz hadde latt seg overbevise av New York-forhandleren Max Hoffmann om å «sivilisere» racervognen 300 SL Gullwing til en gateversjon i 1954. Øvelsen økte vekten fra omkring 950 til 1.350 kilogram, men toppfarten ble fortsatt på imponerende 225 km/t. Noe som var nok til å gjøre 300 SL til verdens raskeste serieproduserte bil ved lansering.

Skjønt serieprodusert. Det var aldri mange biler som forlot fabrikken hver dag. Med en pris på nær 10.000 dollar var den tre ganger så dyr som en Jaguar XK140. Likevel tapte Mercedes-Benz penger på prosjektet. Hver bil som rullet ut av fabrikken fra produksjonsstarten i august 1954 ble solgt under selvkost. Men modellen hadde en langt større rolle i å forsterke merkets renommé og prestisje. Så det var det verd, for sjelden har det blitt skrevet mer om en ny bilmodell enn 300 SL.

Det amerikanske magasinet «Road & Track» ble så imponert over modellen i sin første test at de avsluttet artikkelen med «The sports car of the future is here today».

Det ble kun bygget 146 biler i 1954, 867 i 1955, 311 i 1956 og 76 i 1957, totalt 1.400 Coupéer. Fortsatt var lønnsomheten isolert blodrød for den eksklusive modellen, men som imageskaper og storebror til 190 SL var den av uvurderlig betydning for hele Mercedes-Benz utvikling på 1950-tallet.

ELEGANSE DEFINERT: 300 SL Roadster strekker seg grasiøst med linjer som er egnet til å forføre. Foto: Ivar Engerud

Regimester Hoffmann

190 SL hadde en karosseridesign som var en lignende, men betydelig snillere variant enn 300 SL. Fra starten ble det produsert et titalls 190 SL for hver 300 SL, noe som kunne finansiere den kraftfulle sportsbilsatsingen. Lønnsomheten ble også bedre av at 190 SL var utviklet på basis av eksisterende produksjonskomponenter fra 180-serien.

«Uten den mindre bilen, ville det aldri vært grunnlag for 300 SL», uttalte Max Hoffmann, som hadde ekspandert til Los Angeles og San Francisco i California for å tilpasse seg Mercedes-ledelsens krav om tilstedeværelse på Vestkysten av USA. Han red mange hester på den tiden, med sine gode kontakter i toppen av Europas sportsbilprodusenter.

Faktum er at han også hadde mer enn en finger med i utviklingen av BMWs direkte konkurrent til 300 SL, den uhyre vakre 507 Roadster. Den ble også premierevist i New York før introduksjonen på Frankfurt-utstillingen i 1955. Som forhandler for begge merker var Hoffmann vinneren, uansett hvilken av modellene som lyktes best.

I markedet var Mercedes-Benz vinneren av de to, 507 sluttet sitt korte liv i 1959 etter kun 254 eksemplarer og et BMW nær konkurs.

Fra coupé til roadster

Kraftpakken 300 SL Coupé krevde sin fører, og bilen fikk et rykte for å være til dels utilregnelig i enkelte situasjoner. Grunnen var som oftest løsningen med toleddet pendelaksel i bakhjulsopphenget.

Kom du for fort inn mot en sving var det bare en ting å gjøre: Ligge langt unna bremsepedalen, gire ned og gi gass gjennom svingen. Men heller ikke den gang var alle som Fangio og Moss, så det fantes de som fikk seg en real overraskelse i høy hastighet.

Mercedes-Benz planer for 300 SL ble sterkt påvirket av tragedien på Le Mans i 1955. Etter sesongen stanset all offisiell racingaktivitet på fabrikken. Koblingen mellom bane og vei var borte.

I 1957 stoppet også produksjonen av Coupéen, og modellen ble erstattet samme år av en uhyre elegant, om enn noe mindre utfordrende Roadster. Der Coupén for noen hadde vært provoserende og kontroversiell var Roadster-versjonen bare smellvakker. Igjen var det amerikanerne som var pådriveren for å få versjonen på markedet. Den skulle bli det siste kapittelet i dette bilhistoriske eposet som løftet totalproduksjonen med ytterligere 1.858 biler i løpet av årene fra 1957 til 1963.

AGGRESIV SKJØNNHET: Frontdesignen er både aggressiv og vakker på en gang, signalet på at noe mektig er på vei. Foto: Ivar Engerud

Linjelekkert ikon

Det er én av disse 1.858 eksemplarene som står og venter i enden av vår tur mot vest. Vi har sett den tidligere. Den har tross alt vært her til lands i snart 25 år, etter at den ble importert fra USA i siste halvdel av 1990-tallet. Kledd i originalfargen DB534, «English red» med lys brunt skinninteriør stråler den om kapp med høstsolen fra en klar himmel.

Proporsjonene og linjene er så forførende og visuelt utfordrende at øyet aldri blir trett av å gli over helhet og detaljer. Og detaljene er så mange og velformede at den står igjen som Mercedes-Benz største sportsbilklassiker gjennom tidene. Det føles nesten utrolig at fabrikken ikke i utgangspunktet så produksjonspotensialet daraceren ble født i 1952.

Det ble aldri solgt noen 300 SL til en norsk kunde som ny, hverken av Gullwing-utgaven eller Roadster. Modellene har imidlertid en ekstrem overlevelsesprosent, og etter hvert har også norske entusiaster brakt et og annet eksemplar til disse breddegrader.

KVALITET TIL MINSTE DETALJ: Alle interiørdetaljer er vakkert designet, med eksklusiv materialbruk og skinn på dashbordet. Foto: Ivar Engerud

Perfekt restaurering

Denne er en av totalt fem-seks Roadstere her til lands, og kanskje den aller fineste. Vi skal være forsiktige med å være bombastiske, men restaureringen fra 1989 holder en fantastisk standard. Krediten for den går over Atlanteren til norskættede Jerry Hjeltness. Han har i flere tiår vært blant de aller fremste ekspertene på restaurering av 300 SL, de seneste årene sammen med sønnen Eric og resten av staben.

SÆRPREG: Enhver detalj avslører hvilken bil det er snakk om på en 300 SL. Foto: Ivar Engerud

Dette eksemplaret ble bygd for eksport direkte til USA. Det ser man først og fremst på de store frontlyktene som inkorporerer blinklysene. Der var den også helt frem til den gjennomgripende restaureringen for 31 år siden. På den tid hadde den logget i underkant av 95.000 miles, før eieren Paul Louis Mcasgill i Beverton, Oregon ba Hjeltness om en restaurering som kunne kvalifisere for Pebble Beach.

Atskillige timer og dollar senere rullet en av verdens fineste 300 SL Roadstere ut av Jerry Hjeltness Restoration i Escondio i California. Men med concoursstandard på bilen ble det ikke så mange mil eieren tilbrakte bak rattet utover 1990-tallet. Etter hvert ble bilen annonsert til salgs, og i februar 1997 ble den kjøpt av en nordmann i Vestfold. Senere har den skiftet eier i Norge et par ganger mellom entusiaster som har visst å ta vare på den perfekte perlen vi nå skal få prøve.

Respekt!

Og den 61 år gamle 3-liters rekkesekseren starter uten forsinkelse eller motvilje av noe slag. Med en dyp, herlig brumming signaliserer den at den har ressurser nok, hvis du skulle være i minste tvil om det. En liten titt over det vakre dashbordet gir indikasjon på at alt er som det skal før vi kan legge inn første gir og komme oss ut på veien og la den varme seg litt.

Vi har allerede vært så heldige å få et par mil i lillebroren 190 SL av omtrent samme årgang. En positiv, men ikke sjokkerende opplevelse. Som alle biler fra 1950-tallet litt løs på alle måter i forhold til en moderne bil, både hva gjelder styring, bremser og giring. Men du skal ikke mer enn gi gass for å komme opp i andre gir før du skjønner at 300 SL er noe helt annet. Ikke bare gir kraftressursene på nærmere 220 hestekrefter og elektrisk innsprøyting en imponerende akselerasjon, men alt føles så tight og presist som på en ny sportsbil.

Fjernt fra trafikk og hverdagen blir kurvene gjennom det vakre vestlandslandskapet som ren terapi for sjelen, mens vi skjærer gjennom luften med verdens herligeste lydbilde ettersom vi jobber oss opp og ned gjennom turtallene og girskiftene. Ikke en ulyd enten vi er lavt nede i bassregisteret eller lar sylindrene få synge høystemt over 4.500 omdreininger i minuttet.

Tankene går tilbake til fortidens Road & Track-kollegaer: «The sports car of the future is here today». Kjøreopplevelsen er så imponerende at en tar seg i å lure på hvor det ble av fremskrittet på 60 år. Dette er bil som bare ber om å bli pisket og plaget og gir kjøreglede tilbake i mil etter mil. En bil vi kunne kjørt langt, meget langt uten å bli sliten, virker det som.

VELBRUKT: Bilen hadde gått vel 95.000 miles før den ble restaurert, og det har blitt noen etterpå også. Foto: Ivar Engerud

Den er en sjokkerende opplevelse. Dreiemomentet er fantastisk, alt kjennes så komplett og gjennomarbeidet til minste detalj. Styringen er presis og nøytral, også i krappe svinger og relativt høy fart. Med overgangen fra toleddet pendelaksel bak coupéen til enleddet pendelaksel på denne er Roadster-versjonen en den en drøm å kjøre. Spesielt for en som ikke er Stirling Moss – uten å være redd for at bakenden skal komme ukontrollert.

Dette er en bil vi uten å blunke kunne tenkt oss å kjøre de 500 kilometerne hjem igjen, men dessverre må vi gå ut av 1959-boblen og vende tilbake til virkelighetens 2020.

Bare et hjulspor fra racerbanene var - og er - 300SL med sin blanding av racingrøtter, avansert ingeniørkunst og vakre utseende, en av de mest vellykkede versjoner av sportsbilidealet…noen sinne.

Takk for sjokket.

KRAFTPAKKE: Under panseret hviler en 3-liters rekkesekser med elektrisk innsprøyting, klar til å levere nærmere 220 hestekrefter. Foto: Ivar Engerud

Motor
Klassiske biler