+ mer
LANGSTRAKT SKJØNNHET: Med en lengde på 5,55 meter strekker Continental Mark II seg lengre enn de fleste, med noen av 1950-tallets mest elegante linjer. Foto: Ivar Engerud

Fords forsøk på «verdens fineste bil»

Ørje, Østfold: Ford sparte ikke på hverken ressursene eller superlativene da de lanserte sin Continental Mark II i Paris høsten 1955: «Verdens fineste bil».

«The Continental Mark II is the finest car not only in America, but in the world», proklamerte Ford da den første bilen fra deres nye divisjon debuterte 21. oktober 1955 på Paris-utstillingen og parallelt i flere byer i USA.

Ford hadde et sterkt behov for et merke som kunne matche GMs Cadillac og Chryslers Imperial i prestisjemarkedet, og Lincoln hadde ikke nådd helt opp dit på 1950-tallet, så i stedet for å lansere Continental Mark II som en toppmodell hos Lincoln, valgte man å danne en helt ny divisjon i Ford Motor Corporation: «Continental Division». Men de skulle selges gjennom Lincoln-forhandlerne, og de historiske linkene til Lincoln var sterke.

Edsel Fords drøm

Henry Ford hadde latt sønnen Edsel lede Lincoln helt siden Ford tok over merket i 1922. Lincoln Motor Company var stiftet noen år tidligere av Cadillac-grunnlegger Henry Leland, men da de startet bilproduksjon i 1920 ble det ingen suksess, og allerede etter et par år var det i ferd med å gå konkurs.

KLASSISK 50-TALL: Interiøret er en reise i 1950-tallsdesign. Foto: Ivar Engerud

Lincoln ga Ford et luksusmerke, som de utviklet utover 1920- og 1930-tallet til depresjonen holdt på å sende Lincoln til bunns igjen.

Da Lincoln Zephyr kom på markedet i november 1935 var den en sensasjon, et pionerstykke av en strømlinjebil for vanlig salg. Zephyr V12 var Edsel Fords svar på en luksusbil tilpasset nedgangstidene, samtidig som den markerte overgangen til en ny tid designmessig.

DESIGN, IKKE KROM: Mens andre amerikanske merker brukte bilene som en plass å få hengt mest mulig kromdetaljer, fokuserte Continental-designerne på storslått minimalisme i så måte. Foto: Ivar Engerud

Strømlinjesuksess

Han hadde latt tegneren Eugene «Bob» Gregoire lede formgivningen av den nye Ford V8 i årene etter introduksjonen i 1932. Gregoire hadde bakgrunn fra båtdesign. Sammen med Edsel Ford var han fasinert av de vakre linjene som ble skapt i Europa, spesielt av de franske karosserimakerne. Så da Ford etablerte sin interne «Styling Division» i 1935 fikk Gregoire ansvaret for å lede den.

Lincoln Zephyr-designen ble preget av at motoren ble flyttet langt frem, og den fikk en høy, spiss front. Karosserilinjene Gregoire jobbet med hadde inspirasjon fra tiden i båtbransjen. De var preget av rene, ubrutte og elegante linjer.

Hele 15.000 Zephyr ble solgt første året i 1936. Det var mer enn ti ganger så mange som den ordinære Lincoln hadde solgt i 1935. Modellen reddet kort og godt Lincoln fra å bli slukt av depresjonen sammen med øvrige luksusmerker som Pierce-Arrow, Duesenberg og Marmon.

LITT MERCEDES: Valget av en stjerne i fronten var ikke tilfeldig med hensyn til hvilke assosiasjoner kundene skulle få. Foto: Ivar Engerud

Edsels personlige drøm

Så fornøyd var Edsel med Zephyr-modellen at han ønsket at Gregoire skulle bruke den som basis for et personlig spesialbygg som Edsel kunne bruke på feriestedet sitt i Florida. Han ønsket en kabriolet som skulle hente inspirasjon fra de franske karosserimakerne. Under direkte ledelse av Edsel Ford gikk Gregoire raskt til verket i 1938.

Lavere chassis, utdratte skjermer og panser og redusert lengde på bagasjerommet, samt plassering av reservehjulet innfelt i kofferten i hekken ga bilen en langt mer europeisk - eller kontinental - linjeføring. Det ferdige resultatet var forbløffende, og Ford fikk flere forespørsler om å få kjøpe en slik modell overalt hvor den ble vist frem.

Responsen var så stor at man valgte å sette opp en egen produksjonslinje hvor disse bilene ble bygd for hånd. Modellen ble da også kalt «Continental» da den kom på markedet i 1940.

Den ble bare produsert frem til 1941 før krigen stoppet all sivil produksjon. Totalt ble det bygget 404 Continental i 1940 og 1.250 i 1941, biler som skulle få en evig status som noe av det vakreste av amerikansk bildesign på 1940-tallet.

Continental-modellen ble tatt opp igjen i 1946 og hang med ytterligere et par år, men med en langt mindre elegant front og karosserilinjer enn førkrigsutgavene.

LITT FORDYRENDE: For å slippe å se tanklokket på utsiden av bilen, ble bensinpåfyllingen plassert innenfor venstre baklykt. <strong>Foto: Ivar Engerud</strong> (1 / 4)

Inspirert av historien

På 1950-tallet hadde Henry Ford II, tatt over styringen av Ford Motor Company, og han gikk til det skritt å ta FoMoCo på børs og å danne to helt nye divisjoner: Edsel og Continental.

For Continental-teamet var beskjeden til ledelsen å designe den mest fornemme bilen i verden, med inspirasjon fra Lincoln Continental før krigen. Lincoln var blitt betraktet mer som en konkurrent til Oldsmobile og Buick i GM-systemet, nå var siktet innstilt på Cadillac.

Prosjektet ble holdt hemmelig til 1954, og høsten 1955 debuterte Contnental Mark II på Paris Auto Salon. Med så høye ambisjoner hadde Ford selvsagt også engasjert de mest svulstige ordsmedene i reklamebransjen til sine brosjyrer:

«Det er en bil designet og bygget med tanke på en bestemt person: Mannen med iboende god smak og dømmekraft. Den er aristokratisk, men på en stillferdig og moderne måte. Den er elegant, men på en enkel og ukomplisert måte. Den er konservativ, men på en særegen og spennende måte. Den er en bil der kvalitet alltid har blitt prioritert først».

Håndbygd eleganse

Mens de fleste amerikanske bilene i andre halvdel av 1950-tallet fikk en kromdekor som savnet sidestykke i bilhistorien, ble Continental Mark II preget av rene, distinkte proporsjoner og linjer uten behov av utagerende krombruk.

Siden den var plassert over Lincoln ble den designet på et eget chassis, og det var ikke tittet mye etter eventuelle synergieffekter ved bruk av deler fra konsernhyllene, bortsett fra drivlinjen.

STOLT: William Clay Ford var øverst sjef for å overse det designavdelingene holdt på med, og ønsket å overgå Cadillac i luksus med Continental Mark II. Foto: Ford

Alt ble laget spesielt for denne bilen, som ble nærmest håndbygd. Skinnet ble hentet fra skotske «Bridge of Weir» og alt ble gjort for at den skulle holde en helt egen standard. Byggetiden lå på over det dobbelte av en vanlig Lincoln.

Prisen på 9.695 dollar plasserte den da også over både Lincoln, Cadillac og Imperial da den nådde markedet i 1956. Det eneste ekstrautstyret du kunne få kjøpt var air condition, og da ble prisen femsifret, på nivå med Mercedes-Benz 300 SL Gullwing hjemme i USA.

Kun 3.005 Mark II fant kunder i 1956 og 1957

Kortlivet eventyr

Håpet fra starten hadde vært å utstyre den med en V12, som originalen, men det ville bli alt for dyrt å utvikle en slik for denne modellen. Forventningene lå jo tross alt på «beskjedne» 2.500 biler i året.

300 introduksjonsbiler ble bygget og sendt til Lincoln-forhandlerne som statiske utstillingsmodeller, men forhandlerne nektet å betale for en 10.000 dollars bil de ikke kunne selge. Det ble en kronglete start for det nye produktet. Selv om det attraherte de «riktige» kundene viste de seg ikke på langt nær å være mange nok.

Kun 3.005 Mark II fant kunder i 1956 og 1957, og allerede senhøsten 1956 ble den nye divisjonen slaktet for å gi plass for en ny Edsel.

Da hadde Ford tapt langt over 1.000 dollar per bil, og mer skulle det bli med den nye modellen. Det skulle bli en ny Continental Mark III i 1958, men da som en modell i Lincoln-porteføljen. Og de seneste 60 årene har Continental-navnet kommet og gått med ujevne mellomrom, senest fra 2016 til nå. Nå er det igjen dags for å la Continental-navnet gå i graven, for tiende gang. Spørsmålet er om det noen gang vil gjenoppstå.

Du finner neppe maken i Norge

Gullfarget skjønnhet

Bilen på disse sider er en 1956-modell som kom til Norge i 2012. Da vi fotograferte den var den til salgs hos Stasbil i Ørje, et av få selskaper i Norge som har spesialisert seg på import og salg av klassiske kjøretøyer. De har stadig meget hyggelige godbiter som denne innom, men denne har siden den tid fått ny eier.

En ny eier som kan nyte en gedigen bilen med en lengde på 5,55 meter, to meter bred. En bil som kvalifiserer godt innenfor kravet om minimum ti kvadratmeter bil og en tilhørende vekt på 2,3 tonn. Da kan det komme godt med at dette designikonet drives av en 6-liters V8 på 216 hestekrefter. Du finner neppe maken i Norge.

KORTLIVET: Continental debuterte som eget merke i Ford-konsernet med Mark II høsten 1955, og et drøyt år senere ble Continental-divisjonen avlivet. Kun i overkant av 3.000 biler kom som 1956- og 1957-modeller Foto: Ivar Engerud

Motor
Klassiske biler