+ mer
SUPERSONISK: Ghia bygde totalt åtte Supersonic Coupé-karosserier til Fiat 8V, tre til Jaguar og ett til Aston Martin. Alle med små forskjeller slik at ingen var identiske. Dette eksemplaret ble restaurert av belgieren Jan de Reu, som totalt har eid over et dusin av disse supersjeldne Fiat 8V. Foto: Ivar Engerud

Da fiat skulle konkurrere med amerikanske V8-biler

Villa d’Este, Italia: Det var ikke bare amerikanerne som kunne lage V8-motorer på 1950-tallet. Fiat ville også være med på leken med sin 8V, eller «Otto Vu».

I 1946 var Italia et land med store skader etter krigen. Et land som strevet med å få produksjonshjulene i gang igjen. Men det var også et land fylt av optimisme og pågangsmot. De fikk raskt gjenopptatt gode forbindelser til USA, som var en forsikring for fremgang i den vanskelige perioden, både hva gjaldt teknologi og økonomi.

For Fiats del var ledelsen fullstendig overbevist om at de kunne produsere biler rimeligere og i konkurranse med amerikanerne og øvrige Europa på de litt mindre modellene med små, effektive motorer.

Sjef med ambisjoner

Dante Giacosa var Fiats ubestridte utviklingssjef i denne perioden, og han innarbeidet nye metoder for produktutvikling og design i hele konsernet, hvor folkebiler var det viktigste produktet. Fiats første virkelig nye bil etter krigen, 1400, ble presentert under Genève Auto Show i 1950.

MILLE MIGLIA: Noen eksemplarer ble brukt i racing, som dette med Mille Miglia-historie fra 1953. Karosseriene ble imidlertid bygd i stål, slik at bilene ble for tunge til å være konkurransedyktige. Foto: Ivar Engerud

Giacosa hadde vært hos Fiat helt siden 1928, og han hadde tatt fram en V8-motor allerede 1936, men den ble aldri tatt i bruk. Han hadde imidlertid ikke lagt fra seg drømmen om at Fiat en gang kunne produsere en bil med en slik motor, og når det begynte å se litt lysere ut i etterkrigstiden, ble ideen plukket frem igjen, selv om fokuset fortsatt var på folkebiler.

Det var ikke noen offisiell policy at Fiat skulle komme med en modell som kunne konkurrere med nasjonale stoltheter som Alfa Romeo, Lancia, Maserati eller nykomlingen Ferrari. Men teknikere og designere hos Italias største bilprodusent ønsket også å sette navnet sitt på noe litt mer sporty og eksklusivt enn Italias forgjenger til Folkevogna.

Flaggskipsprosjekt

De så at landets utallige karosserimakere, ofte verdensberømte selv om de var rene bakgårdsfirmaer, bygde spenstige sportsbiler, gjerne basert på Fiats masseselgere. Hvorfor kunne de ikke også gjøre dette selv?

Åpningen hadde kommet i 1948 da Fiats ledelse ønsket et skikkelig flaggskip, bygget som en forlenget versjon av 1400, med en toliters V8-motor for å friste det største markedet i verden: USA.

SPESIAL: Amerikaneren Lou Fageol bygde sitt eget «Supersonic»-konsept allerede i 1947, inspirert av Chuck Yeagers supersoniske fly. Så da Fiat kom med sin Ghia Supersonic Coupé, kjøpte han likegodt to. Den ene ble utstyrt med støtfangere av hans egen design, og smak. <strong>Foto: Ivar Engerud</strong> (1 / 5)

Giacosa kom opp med en smal V8 med 70-graders V-form, men hele storbilprosjektet ble brutalt skrinlagt av ledelsen før det kom skikkelig på skinner.

Sideprosjekt

«Bilfolket» sto der med en nyutviklet, moderne V8-motor som ikke hadde noen bil å markere seg i. Det kunne sluttet der, men på en sen middag blant gjengen i eksperimentavdelingen i Torino, kom de opp med drømmen om en snerten sportsbil. En bil som skulle kunne hevde seg i den nye 2-liters GT-klassen.

Det var ingen tvil om at Fiats stab var mer enn kompetente til å løse denne oppgaven

Det var ingen tvil om at Fiats stab var mer enn kompetente til å løse denne oppgaven. Men de så ikke for seg at de ville få en godkjenning av drømmen. Så alt måtte definitivt foregå i det skjulte, i hvert fall for bønnetellerne i sjefsetasjen.

Man så ikke for seg noe massesalg, så en rørramme med separat karosseri framsto som veien å gå. Sammen med Siata (Società Italiana Auto Trasformazioni Accessori) utviklet man en enkel stigeramme og Siata bygde de første seks med stående ovale hovedrør. Rammene som Fiat selv produserte, hadde runde rør. Uavhengig hjuloppheng ble benyttet også bak med en litt Dubonnet-inspirert konstruksjon med spiralfjærer og dempere innelukket i oljefylte kapsler i støpt aluminium.

Fabrikkens egen karosseridesigner Fabio Luigi Rapi tok fram den originale karosseridesignen. Det var svært aerodynamisk, men siden det ble bygd i stål, ble bilen for tung i racingsammenheng.

SPINKELT OG ELEGANT: Alt ble gjort for å holde vekten godt under tonnet, med blant annet treratt fra Nardi. <strong>Foto: Ivar Engerud</strong> (1 / 4)

Full aksept

I 1951 følte Giacosa og Co. at de hadde nok å vise fram for ledelsen. Timingen var nok ikke tilfeldig, for Fiat hadde akkurat lansert den nye 1400 med suksess, så stemningen i selskapet var bra. Mot de fleste odds fikk de aksept for å gå videre med prosjektet.

Allerede i mars året etter overrasket Fiat hele bilverden ved å lansere sin Otto Vu på Genève-utstillingen. Samtidig hadde Siata alt deltatt i et landeveisløp med en V8-bil oppkledd som forgjengeren Siata Daina.

I det hele tatt var samarbeidet mellom Fiat og Siata tett. Den lille sportsbilprodusenten var også med på å fintrimme og videreutvikle V8-motoren slik at Otto Vu kunne bli en framgangsrik gentlemans racer.

Fabrikkbiler og spesialkarosserier

Fiat bygde først 34 egne Rapi-utgaver før man produserte 50 rullende chassis for italienske karosserimakere. Deretter avsluttet man med 30 nye Rapi Serie II før det hele stoppet av seg selv i 1954 etter 114 produserte biler og rundt 200 bygde motorer.

Fiats intensjon om å gjøre dette til en gentlemans racer var i første omgang ikke spesielt framgangsrik, men etter at Siata-eieren Giogio Ambrosini fikk Zagato til å bygge et lettvektskarosseri i aluminium og tunet motoren fra de opprinnelige 112 hk til nærmere 160, ble Fiat 8V Zagato en ren seiersmaskin med strake italienske mesterskap fram til 1959 og en mengde klasseseire og totalseiere i større løp.

I tillegg til Zagato, bygde Ghia en rekke vakre karosserier, med Supersonic Coupé som den mest kjente. Også Vignale bygde ti karosserier, de fleste i kun ett eksemplar.

I dag er enhver av de totalt 114 bygde Fiat Otto Vu svært ettertraktede objekter på linje med andre italienske berømtheter. Hvem skulle vel trodd dette om trauste Fiat.

DEN ENESTE: Én av Supersonic Coupéene ble utstyrt med scoop på panseret, dette nydelige eksemplaret tilhørende David Sydoric, Hollywood, California. Foto: Ivar Engerud

Motor
Klassiske biler