DESIGNPIONÉREN: Cadillac fikk helt ny design i 1948, det første året med halefinner, og for 1949 ble kun detaljer endret i grill, lykter og listverk. Foto: Ivar Engerud

Skipsrederens favoritt

Etter 2. verdenskrig var Cadillac definitivt «Standard of the World». Blant de som sverget til merket var norske skipsredere, som Christian L. Blom i San Francisco.

Cadillac etablerte seg som lederen av luksusbilmarkedet før 2. verdenskrig, og bilprodusentene hadde ingen ambisjoner om å forlate tronen da det roet seg og optimismen kom tilbake på slutten av 1940-tallet. Det ble jobbet intenst med både design og teknikk for en ny tid.

Designrevolusjonen

De totalt nye 1948-modellene ble lansert tidlig i 1948, flere måneder senere enn det som var normalt før krigen. Men da bilene først kom, var det ikke tvil om at det hadde vært verd ventetiden. Dette var noe helt nytt, det kunne man se på kilometers avstand.

Arbeidet med mer moderne linjer på GMs produkter hadde startet så smått allerede ved inngangen til 1940-tallet, men stoppet brått da USA ble dratt inn i krigen og all sivil produksjon opphørte.

Noe av det siste Cadillac-designerne Franklin Q. Hershey og Ned Nickles hadde gjort før nedstengningen var å ta turen til Selfridge-flybasen utenfor Detroit. Der hadde de fått se de splitter nye US Army Air Force-flyene: Lockheed P-38 Lightning. De ble betatt av de glatte, aerodynamiske formene. Inspirasjonen tok de med til tegnebrettet, hvor en rekke nye uttrykk ble festet til skisseblokka.

Nå ble ikke utkastene som gikk videre mot produksjon valgt fra de mest ekstreme skissene, men 1948-modellene ble lekre modeller med vakre proporsjoner og helt nye detaljer fra grill til hekk.

DOLLARGLIS: I 1949 ble grillen fullført helt rundt fronten av forskjermene og integrert med blinklysene, noe som ga opphavet til uttrykket «dollarglis». Foto: Ivar Engerud

Halefinner til begjær

Ut av den designjobben kom starten på et av de største kjennemerkene på amerikanske biler fra 1950-tallet: Halefinnene. Ganske små og nette, med inspirasjon fra halerorene på fly. Og ingen av designerne ante vel hvilken retning og ikke minst hvilke proporsjoner og dimensjoner deres «inspirasjon fra luften» skulle ta i det tiåret som fulgte. Epoken som virkelig skulle bli «halefinnenes tiår» og kulminere med 1959-modellen til Cadillac.

Om designen var helt ny i 1948, var det noe som manglet for å gjøre den modellen til noe helt nytt: motoren. Bilene ble fortsatt drevet av en 5,7-liters sideventilert V8 som hadde hengt med siden midt på 1930-tallet. Til sammenligning hadde de fleste europeiske luksus- og sportsbilmerkene for lengst hadde gått over til toppventilerte motorer med høyere kompresjon og mulighet for bruk av bensin med høyere oktan. Den forbedringen skulle endelig komme med 1949-modellene.

HERLIG PATINA: Cadillacen er aldri restaurert, bare tatt godt vare på av de mange eierne siden 1949. <strong>Foto: Ivar Engerud</strong> (1 / 6)

Revolusjon under panseret

Siden 1948-modellene ble lansert langt ut i året, ble det et kort år med kun drøyt 50.000 produserte eksemplarer før man la om til 1949-modellen sent i 1948. 1949 skulle nemlig bli et nytt merkeår i Cadillac-historien. Da ville man passere en million produserte biler totalt siden starten i 1902. Designen hadde fått sin totale fornyelse året før, så på den siden ble det bare gjort minimale endringer, siden mottagelsen var så god. Den store nyheten fant vi under panseret, hvor Cadillac skulle introdusere sin første helt nye motor siden 1936.

Cadillac hadde allerede fra starten etablert seg som «Standard of the World» med tanke på tekniske løsninger, kvalitet og presisjon. De hadde vært de første som kunne lage ombyttbare deler, de hadde introdusert selvstarteren i 1912, V8-motoren i vanlig bruk i 1915, V16-modeller i 1929 og lagt listen høyt på flere områder innen teknikk og design. Nå skulle V8-motoren revolusjoneres.

Mye av den nye kunnskapen hadde Cadillacs motoringeniører fått i arbeidet med flymotorer under andre verdenskrig. En helt ny 5,4-liters toppventilert V8 med kortere slaglengde enn boring ble konstruert. Den inneholdt en rekke innovasjoner både på stempler og andre innvoller som skulle forbedre både ytelser, vekt og forbruk i forhold til tidligere motorer.

Selv med mindre volum økte effekten fra 150 til 160 hestekrefter, noe som sammen med en kraftig vektreduksjon ga en betydelig forbedring av både ytelser og kjøreegenskaper.

ÅRETS BIL: Cadillac ble kåret til «Car of the Year» av Motor Trend Magazine i USA i 1949. Foto: Ivar Engerud

Årets bil

I september 1949 kom bilmagasinet «Motor Trend» ut med sitt aller første nummer, og allerede i desembernummeret kåret de sin første «Car of the Year», en pris som i all ettertid er blitt ettertraktet i USA.

Den tittelen gikk til Cadillac, og redaktør John R. Bond skrev en test som nærmet seg en hyllest til modellen:

«Å velge en Årets Bil for enkelte år må ha vært vanskelig, men for 1949 ble utvalget raskt kuttet ned til kun tre merker som var verdig en vurdering: Ford, Oldsmobile og Cadillac. Ford kom med nytt chassis og karosseri, men hadde ikke noe å by på av tekniske nyheter. Og av GM-utfordrerne måtte det bli Cadillacs V8, som gir 18,5 prosent med effekt med kun 10 prosent større sylindervolum.»

Du gjettet riktig. Bond var ingeniør, og han baserte tildelingen nærmest kun på det tekniske, som han mente brakte bilindustrien videre. Design var ikke Bonds hovedfokus, og han gikk så langt som å prise Cadillac for ikke å ha gjort nevneverdige endringer fra 1948. Han var kort og godt lei av GMs årlige, og ifølge ham unødvendige, facelifts.

Han nevnte imidlertid ingenting om hvor myk og rolig gangen på motoren var, egenskaper som er imponerende selv med dagens standarder.

PRAKTISK: Bensinlokket er skjult under venstre baklykt. Foto: Ivar Engerud

Skipsrederdrøm

En av de 92.554 som gikk til anskaffelse av en ny Cadillac i 1949 var den norske skipsrederen Christian L. Blom i California.

Blom ble født i Fredrikstad i 1906, og etter utdannelse ved universitetet i Oxford, England fikk han jobb i drammensrederiet Bruusgaard & Kiøsterud som deres representant i San Francisco i 1928.

Året etter var han sentral i oppstarten av Klaveness Line for å drive transport fra den amerikanske vestkysten til Øst-Asia. Han ble medeier i A.F. Klaveness & Co og startet dessuten Overseas Shipping Co. og Tri-Coast Shipping Co. Under 2. verdenskrig ledet han 188 norske linjeskip i Nortraship fra kontoret i New York.

Etter krigen bar det tilbake til forretningene i San Francisco, og i 1947 tok han initiativet til å opprette en norsk sjømannskirke i byen og var sentral i finansieringen av kjøpet av eiendommen i 2454 Hyde Street.

I 1949 tok han turen til Cadillac-forhandleren i Van Ness Avenue som akkurat var overtatt av fabrikken selv etter at Don Lee hadde hatt distribusjonen på hele vestkysten siden 1911. Der hentet han en splitter ny Cadillac Series 61 Sedan lakkert i French Grey som han og kona Lissi skulle bruke i seks-syv år. Våren 1956 ble bilen sendt til Norge, hvor Blom registrerte den på C-446 10. april. Han hadde den registrert på seg selv i et drøyt år før skiltene ble levert inn før jul i 1957.

Hjemme i San Francisco var imidlertid Blom aktiv både som forretningsmann og vert for den norske OL-troppen i Squaw Valley i 1960. I 1975 fikk han nøkkelen til byen av ordføreren etter at han hadde fått returnert Gjøa fra San Francisco til Norge. Her bidro han finansielt til restaureringen av skuta som var den første som seilte gjennom Nordvestpassasjen under ledelse av Roald Amundsen. Han ble slått til Ridder av St. Olav av Kong Haakon VII og senere til Kommandør av St. Olav av Kong Olav V.

Opp gjennom 1970- og 1980-tallet ble den solgt flere ganger, fra den ene entusiasten til den andre

Godt liv

Den flotte vogna var avregistrert helt frem til 1972, da den ble solgt og fikk nummer DA55611. Opp gjennom 1970- og 1980-tallet ble den solgt flere ganger, fra den ene entusiasten til den andre. Noe som fortsatte helt frem til Ove Loen på Lierskogen overtok den for et par år siden.

Fortsatt i fin originalstand, men med behov av en rekke mekaniske oppgraderinger for å være teknisk perfekt. Fortsatt glinser den grå lakken nærmest som den kom ut av salgslokalene, mens interiøret har fått en herlig patina som vitner om et godt liv. Nå er også all teknikk gjennomgått og fornyet, slik at 71-åringen er klar for mange nye år på norske veier.

MEKTIG OG STILLEGÅENDE: En 1949 Cadillac er noe av det mest kraftfulle og komfortable du kunne få i 1949. Foto Foto: Ivar Engerud
Motor
Klassiske biler