KRISTIANSANDS ANDRE: Denne 1927 Mercedes-Benz LS1 ble kjøpt ny av Kristiansand Brandvesen. Foto: Ivar Engerud

– En trenger ikke være pyroman for å synes at en klassisk brannbil er fascinerende

1920-tallet var tidsepoken hvor flere av de norske byene fikk sine første brannbiler. Ikke så rent få var Mercedes-Benz mot slutten av tiåret.

Allerede i 1911 bevilget formannskapet i Kristiania 20.070 kroner til innkjøp av en elektrisk drevet mannskapsbil til byens brannkorps. Leverandør var den tyske produsenten Justus Chr. Braun i Nürnberg, og bilen kom til byen 15. januar 1912.

DOMINERENDE: Etter å ha forsøkt andre merker, landet mange byer i Norge på å kjøpe Mercedes-Benz brannbiler når brannkorpsene skulle motoriseres utover slutten av 1920-tallet. Foto: Ivar Engerud

Mislykket introduksjon

Det var knyttet store forventninger til bilen, men dessverre viste det seg raskt at den første batteridrevne brannbilen på 4,5 tonn var ubrukelig. På den første prøveturen til Sandvika med besetning på åtte mann, brukte bilen 42 minutter.

Men på hjemturen var snøen så dyp at bilen med sine kompakte gummihjul sank ned i og batteriene gikk tomme. Resultatet var at bilen måtte dyttes hele veien hjem til hovedbrannstasjonen. Hest og vogn var fortsatt overlegne, enn så lenge.

IMPONERENDE SKUE: Med knallrøde lakk, eksponert treverk og sjenerøse mengder messing og en tredelt, 12 meter lang skyvestige på toppen er de et imponerende skue. Foto: Ivar Engerud

Motoriseringen av brannkorpsene

I årene 1920 til 1923 ble det bevilget til sammen 360.000 kroner til kjøp av brannbiler i Kristiania. Benz-Werke leverte syv biler i 1921 og fem til i 1923. Nylands Verksted leverte en ny sjømotorsprøyte i 1924. Motoriseringen av brannvesenet var for alvor skutt fart da Kristiania skiftet navn til Oslo 1. januar 1925. Samtidig ble hestebestanden redusert fra 31 til 12 hester.

Ved inngangen til 1920-tallet var det vi i dag kjenner som Mercedes-Benz to separate merker, med etter hvert store økonomiske utfordringer. På den tiden var det kun et par håndfull av de luksuriøse Mercedes personbilene i Norge, mens Benz var langt mer utbredt med omkring 50 registrerte eksemplarer. Sistnevnte merkes bestand skulle øke ytterligere til 73 biler i 1926 – året da merkene ble slått sammen.

Benz var også den dominerende leverandøren av hovedstadens brannbiler, hvor kun en håndfull av de første 25 bilene ikke var Benz. De øvrige dominerende merkene på denne tiden var engelske Dennis, som ble importert av Bertel O. Steen, og tyske Magirus.

NYDELIG: En trenger ikke være pyroman for å synes at en klassisk brannbil som denne er fascinerende med sin lyskaster, messingklokke, slanger og skrukoblinger, økser og høytrykkspumpe i hekken. <strong>Foto: Ivar Engerud</strong> (1 / 2)

Over hele Norge

Utover første halvdel at 1920-tallet fikk flere og flere av de norske byene sine første rene brannbiler. Til da hadde det nok vært noen store personbiler med mange seter som hadde fungert som mannskapsvogner, men fra da kom de ekte brannbilene med stige og slanger.

Ved siden av Benz og de nevnte Dennis og Magirus, var amerikanske FWD et merke som ble levert til flere byer i Norge, blant annet Kristiansand, Arendal og Skien. Langt fra alle bilene som ble levert til Norge på den tiden var nye, en del var allerede noen år gamle og utrangert der de kom fra.

Benz ble solgt gjennom selskapet Benz-Bil-Import de første årene på 1920-tallet, men etter sammenslåingen mellom Mercedes og Benz var det et lite vakuum på importørsiden inntil fabrikken fikk rekruttert Bertel O. Steen.

Benz var også den dominerende leverandøren av hovedstadens brannbiler, hvor kun en håndfull av de første 25 bilene ikke var Benz

Kristiansands våpen mot flammene

Kristiansand fikk sin første brannbil i 1926, og allerede året etter kom en Mercedes-Benz LS1 fra Daimler Benz AG i Gaggenau, bilen som er avbildet på disse sider. Den er utstyrt med en firesylindret motor på 3,7 liter med en ytelse på «hele» 46 hestekrefter ved 1.800 omdreininger i minuttet.

Den var ikke noe fartsfantom med sin topphastighet på omkring 50 km/t. Men det holdt sikkert godt i forhold til kjøreegenskapene på den relativt tunghåndterte vogna. Og det var sikkert greit nok for de brannmennene som hadde plass bak på vogna at det ikke gikk fortere, slik at det var mulig å holde seg fast under utrykning med datidens veistandard.

Den rødlakkerte Mercedesen har et åpent trekarosseri med langsgående benker og sitteplass for fire personer på hver side. Brannvesenet kjøpte sannsynligvis vogna direkte fra fabrikken. Bertel O. Steen ble ikke Mercedes-Benz-importør før i 1929, men da bare på den tunge siden med lastebiler, busser og brannbiler.

NESTEN BARE BENZ: Kristiania gikk til anskaffelse av ikke mindre enn et 20-talls Benz brannbiler i årene 1921 til 1923. (1 / 4)

Moderne

Prisen for slike vogner lå på fra 12.000 til nærmere 15.000 kroner, avhengig av spesifikasjoner og utstyr. Bilen var meget moderne for sin tid, og den hadde som de fleste brannbiler en lang og tro tjeneste med relativt få kjørte kilometer til langt etter krigen. Hvor mye som var igjen av det opprinnelige karosseriet vites ikke, men i tillegg til det utstyret som er på den i dag, hadde den sannsynligvis ruller for brannslanger på sidene bak, eller eventuelt en egen slangevogn som hang etter.

De fleste brannbiler har en lang og tro tjeneste med relativt få kjørte kilometer

I dag er det Gjensidige Forsikring som eier bilen, som ofte blir brukt når veteranbrannbilene i Norge samles.

Veteranene treffes

I år er det Flekkefjord som skal være arrangørby når 40 – 50 gamle brannbiler etter planen skal møtes helgen 12. - 15. august.

En trenger ikke være pyroman for å synes at en klassisk brannbil som denne er fascinerende. Med sin knallrøde lakk, treverk og sjenerøse mengder messing, 3-delt 12 m lang skyvestige på toppen, en stor lyskaster, messingklokke, slanger og skrukoblinger, økser og høytrykkspumpe i hekken er de et imponerende skue.

Motor
Klassiske biler