KjøpLogg inn
+ mer
EGEN BEDRIFT: Sigfred Eriksen hoppet av sikker jobb i Nammo på Raufoss for å starte eget karosseriverksted på Lena, basert på restaurering av eldre biler. Foto: Ivar Engerud

Sigfred Eriksen (47) lærte seg karosserifaget ved å se på YouTube – nå har han kunder fra hele landet

LENA: Sigfred Eriksen lærte seg tynnplatearbeid via YouTube og startet eget verksted i 2017. Nå har han kunder fra hele landet som ønsker å få restaurert karosserier til klassiske biler.

Publisert 9. april 2021 kl. 14.00
Oppdatert 9. april 2021 klokken 15.53
Lesetid: 6 minutter
Artikkellengde er 1347 ord

– Bilder, bilder, bilder! Det er det som gjelder. Vi har over 6.000 følgere på Facebook nå, og fredagsoppdateringene er markedsføringen. Er jeg litt sen med å legge ut bilder en fredag, kommer meldingene og etterspør bilder. Det er en voldsom interesse for prosjektene vi har jobbet på denne uken. Oppdateringene bygger opp ryktet, det er det som er reklamen, sier Sigfred Eriksen (47) mens vi går inn i verkstedet som i dag huser Eriksens Karosseridesign på Lena på Toten.

Du skal ikke mer enn kaste et blikk på første bil innenfor døra før du skjønner at dette handler om mer enn deleskifting på moderne biler. Faktisk er det vel knapt én bil nyere enn 1980-tallet å se, og de fleste er i ferd med å runde 50 år eller mer.

For Eriksen har spesialisert seg på restaurering og rustsveising, reparasjon og produksjon av nye karosserideler til eldre biler.

Fra hobby til jobb

– Jeg hadde verksted hjemme, hvor jeg har drevet med gamle biler siden tenårene. Det har gått mye i Volvo, Opel og Ford og litt av hvert annet. Så ble det andre prioriteringer med jobb og familie, så det ble 10-15 år uten noen jobbing på hobbykjøretøyer. I mellomtiden hadde jeg tatt fagbrev som landbruksmekaniker, men jeg har vel ikke skrudd på en traktor siden 1993.

Men han har jobbet med sveising og platearbeid i forbindelse med konstruksjon og bygging av spesielle maskiner for kunder som Nammo og andre i industriparken på Raufoss, samt service på maskinparken der. Så han har definitivt vært vant til å jobbe med mange krav og krevende kunder på spesialjobber, og vært med og utviklet og bygge spesialmaskiner og verktøy.

Discovery og YouTube

– For en del år siden begynte jeg å se mye på bilbyggerprogrammene på Discovery hvor Chip Foose, Dave Kindig og andre designet og tryllet frem kustombiler fra sine verksteder.

Det skapte en voldsom interesse for å prøve å forme plater, så kveldene ble tilbrakt med å se på lærevideoer på YouTube hver dag i seks-syv år.

EKSOTISK: SP2 ble utviklet av Volkswagen Brasil for det brasilianske markedet og er en linjelekker sak. Foto: Ivar Engerud

– Jeg hadde ikke noe erfaring med den type plateforming tidligere, men syntes det var veldig fascinerende, og interessen bare økte. Så ville jeg prøve å gjøre teori til praksis. Jeg tenkte at jeg kunne undersøke litt på Facebook for å ta på meg jobber for å finansiere egne prosjekter. Jeg startet et enkeltmannsforetak, så fikk jeg den første jobben våren 2017. Jeg var jo fortsatt i fulltidsjobb på dagtid.

Fotodokumentasjon

For å vise at han ikke tok noen snarveier, dokumenterte han jobbene med bilder som ble lagt ut på Facebook. Det gikk ikke lenge før det begynte å renne inn med henvendelser og hope seg opp med jobb.

– Alt kan se fint ut utenfra, bare du har nok sparkel, men det er helt uinteressant. Det skal være riktig fra innerst til ytterst, påpeker han.

Dokumentasjonen setter kundene pris på både for oppfølging underveis for å se at de ikke tar noen snarveier og at prosjektet skrider frem. Og når bilen er ferdig og skal registreres er det bra, samt at den kanskje skal på utstilling. Da er det alltid populært med byggebilder. Og ikke minst hvis bilen skal selges, så er det fint å ha god dokumentasjon på hva som er gjort - og hvordan.

– Verdien på bilen vil i hvert fall ikke synke hvis det dokumenteres, resonerer Eriksen.

Full satsing

– Jeg sluttet i sveisebedriften og jobbet på Nammo et år mens jeg testet markedet. Men det ble så mye å gjøre at jeg måtte gå mange runder med meg sjøl før jeg turte å starte ordentlig. Men høsten 2018 bestemte jeg meg for å satse for fullt.

Alt kan se fint ut utenfra, bare du har nok sparkel, men det er helt uinteressant
Sigfred Eriksen

Det var et stort steg å gå fra en sikker, godt betalt jobb med alle mulige ordninger til å drive for seg selv. Han drev hjemme frem til desember 2019 med en ansatt, før han flyttet til dagens lokalisering.

– Nå er vi fire, og så leier jeg inn noe hjelp. Rekrutteringen er fra området. Det er vanskelig å få tak i folk som egentlig vil jobbe slik, men det er du nødt til å ha for å få det til å fungere. Du må få følelsen, plata må bli en del av deg slik at du skjønner hva som skjer når du for eksempel kjører det engelske hjulet for å få frem de formene du ønsker. Du må både ha det i deg og være til stede. Dette er ikke noe du lærer ved å sitte ved datamaskinen hele dagen.

SJELDEN AMERIKANER: Denne 1934 Auburn 652 Phaeton blir et fint tilskudd til den norske veteranbilparken om en tid. <strong>Foto: Ivar Engerud</strong> (1 / 7)
SJELDEN AMERIKANER: Denne 1934 Auburn 652 Phaeton blir et fint tilskudd til den norske veteranbilparken om en tid. Foto: Ivar Engerud

Stort marked

Prosjektene og jobbene i lokalet kommer fra hele landet.

– Vi har en venteliste, som nesten går over styr. Nå er det fire A4-sider med navn, sikkert over 100 stykker, men alle kommer ikke, kanskje 30, men det er sikkert jobb til et år eller to. Jeg kunne nok ansatt flere og hatt jobb i flere år, men det er ikke lett å få folk til det.

Eriksen har tydeligvis truffet en nerve, eller et punkt i hobbyen hvor de kan være til hjelp der mange prosjekter har strandet rundt om i norske garasjer – på karosserijobben som må gjøres.

– Det kan virke sånn. Mange har erkjent at det sveisekurset på noen timer ikke holder. Det er ikke det som er jobben. Folk har greit med penger. Veteranbiler har blitt trendy de seneste årene. Flere vil ha tilbake en bil som den første de selv hadde, eller far eller bestefar. Det er ofte mye nostalgi og ikke like mye kunnskap. Mange flere erkjenner at de trenger hjelp for å oppfylle drømmen i dag – og komme i mål, forteller Eriksen.

SJELDEN BMW: En BMW 501 Barokkengel er ikke hverdagskost på norske veier, men denne er i ferd med å få et godt liv igjen. Foto: Ivar Engerud

– De fleste av kundene skrur litt selv. Og det er helt greit, for vi vil helst ha rene karosserier. Både av plasshensyn og at det koster å demontere. Det er bedre å få tilbake et ferdig lakkert karosseri og skru sammen og bygge opp selv.

Foreløpig har det ikke blitt så mye totalrestaureringer. Men en Boble kom på egne hjul, og den skal ut igjen på egne hjul etter en full oppstrekk. Verkstedet har godkjenning for teknisk arbeid, men ønsker ikke å satse så mye på det tekniske, det er karosseriarbeid som er fokusområdet.

Stor variasjon

Det eldste i verkstedet da vi er innom er skjermer og andre deler til A-Ford, en Auburn 651 fra midten av 1930-tallet, en NSU Kettenrad og en Simca fra krigen og BMW 501 fra 1950-tallet. Videre en eksotisk Volkswagen SP2 og et par Bobler, samt nyere Mazda, PNC og Opel.

Tidligere skulle en bilentusiast gjøre «alt» selv for å bli respektert i miljøet, men det har endret seg, og mange flere ser at de trenger hjelp for å realisere drømmene og prosjektene.

– Den generasjonen blir gammel og de nyere har ofte hverken den kompetansen, plassen, utstyret eller tiden til å gjøre det. Det tar mange år å gjøre en slik jobb på kveldstid hjemme, avslutter Eriksen.

HELT NED: Prosjektene blir strippet helt ned til bart metall. Foto: Ivar Engerud