Da Bjørn Monsbakkens hobby tok overhånd måtte noe gjøres. Resultatet ble Ådalsbruk Motormuseum

– Jeg hadde samlet på biler og motorsykler over 30 år og hadde de stående i garasjer og på låver rundt omkring i tillegg til garasjen hjemme på Skedsmo. Da jeg solgte firmaet og skulle pensjonere meg for et tiår siden valgte jeg å flytte til hjemtraktene der jeg vokste opp og kjøpe den gamle BP bensinstasjonen og tomten her på Ådalsbruk, sier Bjørn Monsbakken mens vi rusler rundt blant tidligere kjente og kjære biler som var et mer eller mindre vanlig syn på norske veier for 50-60 år siden.

Om du ikke helt vet hvor Ådalsbruk ligger, så er det forståelig, men det ligger ikke mer enn en mil rett øst for E6 ved Hamar og bare noen hundre meter fra E3 nordover på vei mot Elverum.

Imponerende innsats

Opprinnelig hadde Monsbakken tenkt å skille ut tomter, men så kom ideen om i stedet å restaurere den forfalne bensinstasjonen og verkstedet og så bygge et nytt bygg for å huse alle bilene og motorsyklene som hadde «hopet seg opp» i årenes løp.

– Dette var bensinstasjonen vi brukte både til traktorer og biler på gården, med et lite verksted ved siden av som ble brukt til både reparasjon av landbruksredskap og lokale biler da jeg var liten.

Da han kjøpte den i 2011 var alt helt nedkjørt, så det var en stor jobb bare å få ryddet tomten og pusset opp selve stasjonen, slik at de kunne sette opp et nytt bygg på to etasjer i bakkant, samt et eget bolighus like ved. Et prosjekt som tok både to år og en god slump penger fra egen lomme.

– Skal du ha et slikt anlegg må du bo rett ved, både for å ta i mot folk og for å passe på at ting ikke blir stjålet, resonerer Monsbakken.

NSU-entusiast

Den første bilen var en NSU 110 han fikk i gave av en onkel. Siden ble det stadig flere biler og motorsykler av ymse slag og årganger, men veldig mange av samme merke.

– Jeg hadde nok en av de største NSU-samlingene i Norden med både sjeldne Prinz-utgaver og flere RO80, men etter at jeg åpnet museet i 2013 har jeg solgt og byttet flere NSU for å få inn en større variasjon i samlingen.

Men fortsatt er det mange spennende utgaver av merket som egentlig konstruerte K70 og ble kjøpt av Volkswagen for litt over 50 år siden for å hjelpe VW over i en vannkjølt verden med frontmotor og moderne design.

Imponerende samling

Ådalsbruk Motormuseum inneholder en imponerende samling av motorkjøretøyer og svært mye annet som bør interessere teknisk interesserte i alle aldre.

Bilene utgjør den største delen av samlingen. Den eldste er en T- Ford lastebil fra 1923, og en sjarmerende 1931 Peugeot 201 Cabriolet skal du lete lenge etter. Blant førkrigsbilene er også en 1939 Ford V8 som Monsbakken fikk kjøpt på Lillehammer. Den hadde bare blitt brukt til 1941 og kjørt kun 5.000 kilometer fra den var ny. Et funn av de sjeldne!

– Det er bilene fra 1950-tallet og fremover som er mest populære hos de besøkende. Det er bilene de har et forhold til og som de husker fra oppveksten.

Og det er nok av både vanlige biler og sjeldenheter når du vandrer rundt blant bilene fra USA, Europa og noen tidlige japanske eksemplarer. Kanskje synes du det er tidlig med en 1992 Volvo 460 på museum, men når så du sist en av disse spesielle utgavene som ble solgt i Norge med dekor for OL på Lillehammer?

Mesteparten av samlingen er Monsbakkens private, samtidig som det både har kommet donasjoner og utlån av ulike biler og andre gjenstander.

Stor variasjon

Ådalsbruk Motormuseum inneholder nemlig ikke bare motoriserte kulturminner. Det inneholder også en komplett telefonsentral fra Vang som en gjeng pensjonister fra Televerket satte opp. I en egen avdeling i andre etasje er det laget innholdsrike små kontorer som inneholder alt utstyret en skomaker, tannlege, lege, frisør, urmaker og sjåførlærer hadde i gamle dager. Legg til både radiosamling, modelljernbane og nærmere 100 tohjulinger, samt annet kuriøst, så skjønner du at dette er et sted for en real nostalgitripp.

En kafeteria i stilen til en amerikansk diner hører også med, komplett med Wurlitzer jukebox. De sto jo på kafeer og veikroer rundt i hele landet, men Scopitone-versjonen med mulighet for filmvisning var det kun en håndfull av i Norge. En slik maskin kostet over 75.000 kroner på begynnelsen av 1960-tallet, rundt seks ganger så mye som en vanlig jukebox.

Du kan velge å tilbringe hele dagen i museet for å få med deg «alt», eller la deg imponere litt mer overfladisk i løpet av et par timer.

PS: Husk å følge Finansavisen Motor på Facebook – der det alltid er spennende bildiskusjoner på gang!