<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
+ mer
GROSSERERVOGN: En Milburn Electric utenfor Steen & Strøm i Oslo så sent som på 1930-tallet. Både bilen og forretningen var eid av grosserer Christian Strøm. Nasjonalbiblioteket

Den første elbilbølgen i Norge

Elbilbølgen i Norge er vel ti år. Også for drøyt hundre år siden hadde elbilene vesentlige markedsandeler, før de måtte gi tapt for forbrenningsmotoren.

Publisert 29. apr. 2022 kl. 19.42
Oppdatert 2. mai 2022 klokken 17.18
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 513 ord

Finansavisen beklager

 

Ved en inkurie ble enkelte fakta, noe tekst og bilder i artikkelen «Den første elbilbølgen» i Motor nr. 16. den 30. april kopiert fra Frode Weiums artikkel «Kvinnenes bil? Om elektriske biler og kvinner i Kristiania for hundre år siden», som ble publisert på Teknisk museums nettsider 15.12.2021 (https://www.tekniskmuseum.no/ sisteartikler/21-nyheter/960- kvinnenes-bil) gjengitt uten henvisning/kreditering.

Vi beklager.

Elektriske biler er ikke noe nytt. Går vi hundre år tilbake i tid, fantes det et betydelig antall elektriske biler i Norge. Størstedelen av dem var nyttekjøretøy som lastebiler og varebiler i bytransport.

Byfenomen

I hovedstaden Kristiania var det i 1921 registrert 162 elektriske biler, hvorav over 130 var lastebiler. De utgjorde sannsynligvis omkring halvparten av alle registrerte elektriske biler i Norge.

I Illustreret Norsk Konversationsleksikon fra 1907 sto de elektriske bilene beskrevet på denne måten: «Disse vogne har en mere lydløs gang end benzinvognene, og man er fri for lugten af benzindamp, men vognene maa jevnlig lades med elektricitet, hvilket indskrænker deres anvendelse til byerne og disses nærmeste omegn».

LADESTASJON: En av Kristianias elektriske biler for hundre år siden får påfyll på batteriene i fronten. Nasjonalbiblioteket

Knapp rekkevidde

For, om du føler du sliter med rekkevidden i dag, så var det for ingen ting å regne i forhold til den gang. Men så var både bilen og elektrisiteten forholdsvis eksotisk og forbeholdt de få den gang.

Dårlige og bratte veier nok tok vekk mye av det som måtte være av teoretisk rekkevidde så snart du beveget deg ut av byen. Og noen ladestasjoner langs veiene var det ikke en gang snakk om den gang.

USA-dominans

I 1921 passerte antall registrere biler i Norge 11.000, hvorav omkring 8.000 av disse var personbiler. Hvor mange elektriske biler som fantes på norske veier er ikke kjent, men anslag går på et sted rundt 300. De fleste av disse var produsert i årene rundt og like etter 1. verdenskrig, som var den store epoken for elektriske biler i USA.

FROM DETROIT WITH LOVE: Detroit Electric var en av markedslederne i Kristiania på elektriske biler, og de ble solgt av Aktieselskapet «MOBIL». Annonse

For så godt som alle disse bilene, både last og person, var produsert i USA. Der hadde de elektriske bilene vært helt oppe i en markedsandel på rundt 30 prosent. For virkelig å understreke byfenomenet hadde bilene gjerne navn etter byene eller statene de var produsert i: Detroit Electric, Milburn Electric og Ohio Electric.

Mye av reklamen for elektriske biler i USA rettet seg mot kvinner, eller viste kvinnelige førere. Utsagn som at elektriske biler var så enkle at «Your wife or daughter – even a child – can run it» var ikke uvanlige.

KVINNEFOKUS: Under 1. verdenskrig ble kvinner i USA oppfordret til å kjøre sin egen Detroit Electric, siden både drivstoff og menn trengtes til forsvaret. Annonse

Egenskaper som at de var lette å starte (uten sveiv) og lette og håndtere ble satt pris på, helt til ulempene hentet inn teknologien og bensinbilene igjen skulle ha fullstendig dominans i verden i de påfølgende hundre årene.