Ferrari har en avdelingen kalt «Special Projects», der de lar spesielt utvalgte kunder boltre seg med fargeblyanter, saks og lim for å skape helt egne og unike modeller. Problemet som gjerne oppstår er at kunden ønsker å ha med så mange designmessige signaturer og visuelle referanser som mulig, slik at alle skal se hvor flinke de har vært til å tegne. Ferraris egne designere er vant til å forkaste en hel haug med skisser og ideer når en ny modell utvikles, men det kan virke som den praksisen nedprioriteres i spesial-prosjektene.
Derfor er det litt varierende hvor vellykket resultatet blir. Et av de første prosjektene fra 2009 kalt P540 Superfast Aperta tok utgangspunkt i 599 GTB, og fikk den til å se ut som noen hadde forklart hvordan originalbilen så ut over en dårlig telefonlinje. Eric Claptons SP12 EC var basert på 458 Italia, med tydelige trekk fra 512 BB, noe som fungerte ganske mye bedre enn førstnevnte. Nøkkelen til suksess ser ut til å ligge i begrensning av antall modeller som skal hedres, samt et veldefinert mål fra start.
Dessverre har de ikke kommet helt i havn med prosjektet BR20. For de som levde i tidsalderen før strømmetjenester tok over TV-kvelden, kan den kanskje bringe minner om en episode av serien «Friends», der det skal feires høsttakkefest eller «Thanksgiving». En av karakterene lager en klassisk engelsk dessert, uten å legge merke til at to sider i kokeboken henger sammen. Resultatet er en diger bolle med krem, bananer, syltetøy, erter, kjøtt og flesk.
Utgangspunktet for Ferrari BR20 er en GTC4Lusso med 6,3-liters V12 og firehjulsdrift og firehjulsstyring. Den modellen har nå gått ut av produksjon, i påvente av at også Ferrari lanserer SUV neste år. Ferrari er litt sparsomme med detaljene, men dersom motor og ytelser er uforandret bys det på 690 HK og 697 Nm.
I originalen gir det en akselerasjonstid på 3,4 sekunder fra 0 til 100 km/t og 335 km/t i toppfart. Hvis kunden først og fremst var ute etter å være raskeste i gata finnes det en rekke andre alternativer, så det gode muligheter for at tallene stemmer temmelig godt på spesialbygget.
Når det kommer til designet har det aller meste blitt endret, og en kan bli sittende og lure på hvorfor. Til og med i Ferraris egen medfølgende pressemelding er det et aldri så lite hint av frustrasjon over prosessen de har gjennomført basert på kundens ønsker. Der skriver de at en praktisk talt uendelig liste av elementer er blitt designet spesifikt for denne modellen, blant annet frontlysene som nå er litt lavere enn de var i utgangspunktet.
Enzo Ferrari hadde som prinsipp at bilenes utforming skulle være basert på funksjonaliteten. 250 GTO som har en lang rekke auksjonsrekorder under beltet er genial i all sin enkelhet, og en dyktig designer vil kunne tegne opp en gjenkjennelig silhuett av den med kun noen få streker.
Ifølge Ferrari skal BR20 vekke til live klassikere fra tidligere tider, og nevner blant annet 410 SA og 500 Superfast på listen over inspirasjonskilder. Åpningene på siden av hekken skal ligne på 500 GTB, noe som for så vidt stemmer, men det ser bedre ut på originalen.
Fronten til utgangspunktet GTC4Lusso er enkel, men allikevel elegant og akkurat passe aggressiv. Grillen på BR20 har fått noe som ligner på bøyler fra reguleringstannlegen festet til hver side, og i profil bærer den preg av en fisk som ikke greier å lukke munnen skikkelig.
Langs sidene er det limt på to digre hockey-køller av karbonfiber, og de spesiallagde felgene gir inntrykk av å ha blitt vridd rett før de størknet, slik at samtlige eiker ikke lenger peker mot sentrum. Bakparten og særlig hekken ser ut til å være et godt eksempel på at samtlige ideer brukes på den ferdige bilen. Hver for seg er det gode designelementer, men til sammen blir det så mye å følge med på at totalinntrykket blir rotete.
Innvendig er antall seter redusert fra fire til to, og alt er kledd opp i mørkebrunt skinn med grove sømmer som gir følelsen av at eieren kommer til å sitte og kjøre inni en diger baseball-hanske. Det har sikkert kostet en solid slant, og eieren kommer garantert ikke til å møte noe lignende langs veien eller på neste treff.
Opphavet til navnet BR20 forblir like hemmelig som kundens identitet. Resultatet er uansett nøyaktig det en enkelt person ønsket seg av en Ferrari, og akkurat som med den kjøttfulle desserten i «Friends» finnes det en person som liker alle ingrediensene blandet sammen.
