Duell: Jaget med blå resept

«Forsiktig!» utbryter en datastemme i Forden. Diksjonen er litt snodig. Med et snev av håpløshet og alvor. Navigasjonen viser et utropstegn omkranset av en rød trekant.

Er det fare? Har noen forulykket rundt neste sving?

Nei, det er en fotoboks bilen vil gjøre oppmerksom på – en høysinnet omtanke fremført på klønete vis. 

Men det er en nyttig funksjon, for Ford Focus RS er en bil der konsentrasjonen om fartsgrenser sklir ut i den samme type kjøring du praktiserte da du var 18 år gammel. 

At dette er en bil utenom det vanlige blir raskt åpenbart.

Et godt spørsmål

Noen sommerdager etter at Forden er hentet, skal dens motstander komme på plass. 

En Porsche 718 Cayman S.

Hvordan kan så en Ford og en Porsche sammenlignes, lurer du. Det er et betimelig spørsmål. Ford Focus RS – med sin buldrende eksoslyd, vulgære utforming og infernalske farge – er selve definisjonen på et ukultivert fremkomstmiddel.

Det kan argumenteres for at en Porsche Cayman S heller ikke er det intellektuelle menneskets foretrukne bil, men satt opp mot Fordens nær smakløse framtoning virker den subtil. Kul. Avslappet.

For utenforstående, de som beklager dens tilstedeværelse, er Focus RS en idiotisk gjenstand ingen har reell bruk for. Det er en bil du føler deg litt dum i, enten du må kjøre til en begravelse eller la en kollega sitte på til et møte. 

Det blir som å kle på seg en stripete dress fra Moods of Norway med merkelappen på ermet fremdeles sittende på. Det eneste som kan forverre situasjonen er sko med firkanttupp og en glinsende skjorte med litt for mange åpne knapper. I bilverden kan det oversettes til en enda større spoiler, noe du heldigvis slipper denne gangen.

Du får ikke tilsnakk – så håpløs er ikke Focus RS. Men bak ryggen din hviskes og tiskes det. Ford Focus RS er en bil du må omfavne fullstendig – stupe inn i
– skal du først ha en.

Elsk den

Gjør du det – elsker den for det simple, nesten lavpannede den representerer – vil du merke at det bakenforliggende er langt mer sofistikert. Focus RS er den usjenert klovnen med blå nese, men også med en vellykket doktorgradsdisputas i bakhånd.

Motoren på 2,3 liter yter kapable 350 hestekrefter. Det er et fint tall, men mer vesentlig er måten det firesylindrede kraftverket leverer effekten på. Motoren er et mesterverk.

Den manuelle girkassen er minst like god. Kastene er korte, presise og fornøyelige. Uansett turtall er akselerasjonen gledelig, og i svingene er Focus RS så fokusert at du vanskelig kan se for deg noe morsommere. Det låter kanskje urimelig å hevde, men underholdningsfaktoren er på høyde med de beste. Også Porsche Cayman S.

Alvor

Når du seiler ned i en lav Porsche forstår du hvorfor alle går rundt og fabulerer om disse bilene. Du tar inn over deg at han litt irriterende fyren du en gang møtte på fest, som ikke klarte å snakke om noe annet enn det tyske bilmerkets fortreffelighet, egentlig hadde rett i mye av det nærmest fundamentalistiske som fremkom.

Både BMW, Audi og Mercedes-Benz har forsøkt å gjenskape følelsen du får av å finne deg til rette i en av Zuffenhausens maktdemonstrasjoner, men det skal vise seg å være svært vanskelig.

«Bare en Porsche er en Porsche», sies det. «Du må oppleve det». For noen sitter det langt inne å erkjenne dette, men det har en viss sannhet i seg.

Du ser deg rundt. Betrakter det enkle og umiddelbart intuitive instrumentpanelet. De sorte knappene med stødig schrift på. Alt sitter eksepsjonelt godt fast. Alt er der du forventer at det skal være. Alt er logisk, korrekt og veldig tysk. 

Men ikke så klinisk som i en Audi. Ikke så billig som i en BMW, og ikke så designmessig flyktig som i en Mercedes-Benz.

På samme måte som ved utseendets beskaffenhet er også interiøret en solid triumf for Porsche i denne testen. Det skulle også bare mangle, prisen tatt i betrakting. Mer om det senere.

Når du omsider – etter å ha gledet deg over det vakre interiøret – fyrer opp Porschen, fylles kupeen av en underfundig off beat lyd. Som på 718 Boxster er den sekssylindrede boxermotoren erstattet av en firer. 

I S-utgave, både på 718 Boxster og 718 Cayman, er slagvolumet artige 2,5 liter. Turbo er i disse dager en selvfølge, men lyden fra motoren er likevel kul.

I likhet med Focus RS yter også Porschen 350 hestekrefter. 350 veldig potente hestekrefter.

Effektivitetens høyborg

Cayman S går fort. Uten tvil hurtigere enn Focus RS. Turtallet øker med letthet, dobbeltclutchkassen hamrer inn neste gir med en blanding av sportslighet og avslappethet få er på nivå med. Hverken Mercedes-AMG, BMW M eller Audi Sport. Fords manuelle girkasse fremstår morsom, men mindre effektiv, noe som alltid har vært det tungtveiende argumentet for Porsches dobbeltclutchkasse.

Kanskje du kunne savnet en anelse mer dramatikk fra Caymans girskift? Et spark i ryggen, så du føler deg levende?

Det får du hos noen av konkurrentene, men Caymans effektivitet er ikke hemmende. Den er latterinduserende fordi det er så herlig presist. I hver detalj merker du at de tyske ingeniørene har gjort en innsats. Du forstår at engasjementet er høyt, og du erkjenner at dette er en bil som nødvendigvis må koste mye penger.

Ta plass

En slags presisjonen merker du også i Ford-en, og det gjør en slik sammenligning både enkel og vanskelig. Med Recaros sportsstoler føles det som å sitte på høyde med en barnefamilie i en VW Touran, samtidig som selve sittestillingen likevel er utmerket. 

I Cayman befinner du deg naturlig nok vesentlig lavere, men ute på veien, når normale folk har lagt seg, svingene åpenbarer seg og fjernlysene tennes, er det farlig nære mellom de to bilene. I alle fall målt utelukkende i moro. 

Det er her sammenligningen i størst grad gjør seg gjeldende. Ikke fordi begge biler har firere med turbo, eller 350 hestekrefter hver. Det er underholdningsfaktoren som er sammenlignbar.

Focus RS har, med sitt avanserte firehjulstrekksystem, et veigrep som tilsynelatende aldri tar slutt. Sving etter sving kaster du bilen inn og skjærer ut av kurven, men det kjennes ikke farlig. Det er en trygg lek du gjentar så lenge du vil. Du røsker i vei med den manuelle girkassen. Du jobber med hele kroppen og innsatsen gir avkastning.

Gjør du det samme i Porschen bør du kjøre en anelse fortere for å oppnå den samme spenningen. Styringen er skarp, balansen nær uovertruffen og motoren villig. Men den ellers så velfungerende automatgirkassen robber deg for den siste porsjonen spenning Forden lar deg få.

Kjør mer

Etter noen dagers kjøring kan en slags konklusjon rundt disse bilene trekkes. De store forskjellene er av eksplisitt art: Antall seter, utseende og pris. Porschen havner i det øvre prissjiktet, og i lys av det får den Focus RS til å skinne litt ekstra. 

Sjelden har en bil kunnet by på så mye veigrep, akselerasjon og glede for så lite penger. Hadde Porsche stått for utviklingen av Focus RS hadde tyskerne med sikkerhet vært stolt av kjøreegenskapene. 

Det er her den fundamentale likheten mellom disse to bilene stikker seg frem. Begge troner høyt oppe på den imaginære listen over morsomme og i varierende grad praktiske biler du kan kjøpe i dag. 

Snur du deg mot BMW får du den glimrende M2 med rekkesekser, et heftig snerr og idiotiske bakseter. Vender du nesen mot Audi frister RS 3 og TT RS.

Om penger og plass ikke avgjør, er det i denne testen Porsche som nødvendigvis må stikke av med seieren. Dens allsidige egenskaper og fantastiske balanse tilsier det. Samtidig er det vanskelig å ikke la seg besnære av den Forden – en bil som med tid og stunder vil bli en klassiker.