Regjeringen vil gi E-tjenesten rett til å lagre og se nordmenns nettbruk

Venstre har tatt dissens når regjeringen foreslår å gi E-tjenesten rett til å lagre nordmenns nettdata. Forsvarsministeren avviser fare for masseovervåking.

STOREBROR SER DEG: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) legger frem regjeringens forslag til ny etterretningstjenestelov. Foto: NTB Scanpix
Nyheter

Statsminister Erna Solberg (H), forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) og KrF-leder og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad la onsdag fram forslag til ny lov for Etterretningstjenesten.

Det mest kontroversielle forslaget er å gi tjenesten rett til såkalt tilrettelagt innhenting av elektronisk kommunikasjon som krysser den norske grensen – i praksis det meste av nordmenns nettbruk.

Det innebærer at tjenesten får tilgang til å masselagre metadata om nettbruk i 18 måneder, også nordmenns, i den grad man ikke klarer å filtrere ut denne. Under visse vilkår kan E-tjenesten få tillatelse fra Oslo tingrett til å gjøre søk i metadataene og få se på innholdet i dataene – men kun i sanntid.

Avviser masseovervåking

Da det opprinnelige forslaget ble lagt ut på høring før jul i 2018, fikk det hard medfart. Datatilsynet mente forslaget kunne stride mot menneskerettighetene og innebære masseovervåking. PST, Advokatforeningen og en rekke andre instanser reagerte også sterkt.

Frank Bakke-Jensen sier kritikken er tatt på alvor og at loven nå er rammet bedre inn.

Blant annet vil det bli oppnevnt en særskilt advokat for hver sak der E-tjenesten ber om å få gjøre søk, og EOS-utvalget, som kontrollerer de hemmelige tjenestene, vil bli gitt mulighet til å begjære for Oslo tingrett at en pågående innhenting skal stanses.

– Når det gjelder diskusjonen om masseovervåking, er jeg ennå uenig i det, for dette er masselagring av metadata, ikke masseovervåking. E-tjenesten må også gå til Oslo tingrett med en begrunnet begjæring for å kunne gjøre søk i dataene, sier Bakke-Jensen

Frykter Norge blir «safe haven»

Forsvarsministeren mener det er på høy tid at norsk etterretning får mulighet til masselagring og sier de fleste land Norge sammenligner seg med, allerede gjør dette, inkludert Sverige.

– Vi risikerer å bli et slags safe haven hvis vi ikke får dette på plass. Dessuten: Den forrige e-loven er fra 1998. Siden den gangen det har skjedd en stor teknologisk utvikling og endring i trusselbildet. Skal vi ha mulighet til å forsvare oss mot trusler i utlandet, må vi ha en teknologi som setter oss i stand til det, og vi må ha en lov som tillater at vi benytter den teknologien, sier Bakke-Jensen.

Kan dele informasjon for å avverge kriminalitet

Et spørsmål i høringsrunden er hva E-tjenesten skal gjøre med såkalt overskuddsinformasjon, informasjon de kommer over om lovbrudd i Norge, men som ikke dreier seg om utenlandsetterretning.

Flere aktører i justissektoren, deriblant Det nasjonale statsadvokatembetet, har bedt om at E-tjenesten må få lov til å dele informasjon med norsk politi dersom de kommer over informasjon om alvorlig kriminalitet.

Bakke-Jensen sier loven som hovedregel ikke åpner for deling av overskuddsinformasjon bortsett fra i strengt nødrettslige tilfeller der det handler om avverging av alvorlig trusler mot liv, helse og frihet.

Venstre sier nei

Venstre har allerede varslet at de vil ta dissens mot forslaget om masselagring av data.

– Selv om vi anerkjenner behovene som begrunner forslaget som legitime, mener vi at inngrepet i personvernet blir for sterkt, sier næringsminister Iselin Nybø (V) i en pressemelding.

Bakke-Jensen sier han likevel håper på et bredt politisk flertall for loven.

– Tilliten til den demokratiske kontrollen med de hemmelige tjenestene er helt essensiell for tilliten til demokratiet, så her håper jeg vi klarer å få et bredt flertall bak loven, sier han.

it
teknologi
e-tjenesten
overvåkning
frank bakke-jensen