<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Sjeføkonom: Oljeprisfallet gjør vondt verre for Norge

Prisen på nordsjøolje har stupt denne uken. Det er dårlig nytt for Norge, fastslår flere eksperter, som spår ytterligere fall i oljeprisene fremover.

    Publisert 22. apr. 2020 kl. 15.14
    Lesetid: 2 minutter
    Artikkellengde er 474 ord
    PESSIMIST: Harald Magnus Andreassen ser ikke lyst på fremtiden. Foto: Iván Kverme

    – Det er ingen tvil om at oljeprisnedgangen gjør vondt verre for Norge, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets til NTB.

    Onsdag morgen var et fat nordsjøolje nede i under 16 dollar fatet – før den gikk opp til 20 dollar igjen . På dette nivået var prisfallet i løpet av uken på 30 prosent, ifølge Financial Times.

    – Det lå an til et betydelig fall i investeringer allerede før coronakrisen. Vi ventet en nedgang på 15 til 20 prosent fram til utgangen av neste år. Nå blir det mye, mye mer, sier Andreassen.

    Han mener at det på kort sikt nesten ikke finnes grenser for hvor langt oljeprisen kan falle og spår at den kanskje kan falle ned til fem dollar fatet.

    Større uttak og mindre påfyll

    Hele den nåværende situasjonen er veldig dårlig nytt for norske statsfinanser, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.

    – Først og fremst fordi at vi nå bruker veldig mye penger. Vi har allerede økt pengebruken betraktelig i forhold til det som opprinnelig lå til grunn i årets budsjett. Og mer kommer på bordet fremover, sier hun til NTB.

    Også hun tror at prisen på norsk olje kan gå videre ned. Hun konstaterer at Norges situasjon er blitt mindre gunstig.

    – Oljeprisfallet gir mindre inntekter inn til statskassen, mindre påfyll i oljefondet, sier hun.

    – Krise er et svakt ord

    NHO anslår at oljeinvesteringene vil avta med anslagsvis 26 prosent fram til 2022, noe som betyr lavere oljeinntekter også i tiden fremover.

    – I tillegg vil aktiviteten i leverandørindustrien avta, og dermed skatteinntektene herfra. Endelig vil dette medføre lavere sysselsetting og høyere ledighet, og dermed lavere personskatter og økte utgifter til ledighetstrygd, sier sjeføkonom Øystein Dørum i NHO til NTB.

    Med flere hundre milliarder kroner mindre inn i oljefondet vil dette videre føre til lavere rente- og utbytteinntekter fra fondet, sier Dørum.

    – Krise er i denne sammenheng et svakt ord. Og det kommer på toppen av de mer direkte effektene av smitteverntiltakene. Norge er blitt fattigere, våre fremtidige velferdsmuligheter er permanent svekket, sier han.

    Full kollaps

    Denne uken har til nå vært preget av flere oppsiktsvekkende rekorder i oljemarkedet. Mandag kollapset prisen på amerikansk råolje for levering i mai. Prisen var på det laveste minus 40 dollar per fat.

    Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets sier at det er veldig mye som skjer for aller første gang i disse dager.

    – Markedsbevegelsene har vært helt ekstreme. Vi har sett ting vi aldri har sett før, med tanke på hvor fort ting har forverret seg, sier hun.

    – Dette er betraktelig annerledes enn finanskrisen, som vi i Norge kom relativt lett unna og som ikke føltes på kroppen til folk flest. Bevegelsene nå er større og fallet i økonomien er større. Så dette er helt utrolig, på alle vis, sier Haugland.