Riksrevisjon-kritikk mot staten: Driver skjult skattlegging gjennom høye gebyrer

Staten tjener over 600 millioner kroner på gebyrer på en rekke offentlige tjenester. En skjult skatt, mener Riksrevisjonen.

Riksrevisor Per-Kristian Foss, Foto: NTB
Nyheter

Riksrevisjonen har kontrollert om staten følger Stortingets forutsetninger for gebyrfinansiering av tjenester som tinglysing av eiendom, registrering i løsøreregisteret og teoriprøven for førerkort. Undersøkelsen viser at staten krever inn for høye gebyrer. I henhold til regelverket skal mottakeren av en tjeneste nemlig ikke betale mer enn det koster å produsere og levere den.

– Gebyrer på offentlige tjenester skal ikke være høyere enn kostnadene. At vi som innbyggere betaler 627 millioner kroner mer enn det faktisk koster å levere tjenestene Riksrevisjonen har sjekket, er en skjult skatt. Det kan ikke statsforvaltningen pålegge oss, konstaterer riksrevisor Per-Kristian Foss.

Pågått i årevis

Å pålegge brukerne unødvendig høye gebyrer er noe som har pågått i flere år, påpeker han.

– Den økonomiske kreativiteten her har vært ganske stor. Og det er ikke et honnørord i denne sammenhengen.

I 2019 hadde 12 departementer og 36 virksomheter nærmere 5,3 milliarder kroner i inntekter fra 80 ulike gebyrordninger. I undersøkelsen er sju gebyrordninger under fire departementer – Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet – gransket nærmere. Disse sto for 82 prosent av de totale gebyrinntektene i fjor.

Betydelige avvik

Revisjonen viser blant annet at flere av gebyrordningene som er overpriset, ikke har blitt nedjustert til kostnaden for tjenesten fordi det ikke har vært funnet inndekning i budsjettet for å redusere den skjulte skatten.

– For fire av de sju gebyrordningene som inngår i undersøkelsen, er det betydelige avvik mellom kostnadene for tjenestene og gebyrsatsene som er fastsatt i forskriftene, heter det i rapporten.

(©NTB)