Gjennom Skatteetatens ordning om frivillig retting kan man melde fra om formue og inntekt som ikke er oppgitt til Skatteetaten i ettertid. De som får innvilget korrigeringen sin, må betale skatten de skylder pluss renter, og slipper følgelig tilleggsskatt og eventuell politianmeldelse.
I fjor behandlet Skatteetaten 304 slike frivillig retting-saker som tilførte etaten skattbare inntekter på 164 millioner kroner og formuer på 4,1 milliarder kroner. I tillegg kom det inn 212 nye saker.
Dette melder Skatteetaten i en pressemelding.
– Størstedelen av sakene gjelder økonomiske forhold i utlandet, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark.
Skatteetaten får mer informasjon fra land nordmenn har verdier i, hvilket gjør det vanskeligere å skjule verdier.
– Kjenner ikke regelverket
Tidligere har mange rettet skatten som følge av risikoen for å bli oppdaget, at en har et ønske om å ta verdiene tilbake til Norge, eller fordi de ønsker å gjøre opp for seg så arvingene slipper å ta seg av problemet.
Alle inntekter og formuer skal opplyses om i skattemeldingen hvert år, uavhengig om de allerede er beskattet eller ikke.
– Du har plikt til å opplyse om alle inntekter og formue du har i alle land. Har du blitt skattlagt i utlandet, vil norsk skattelov og skatteavtaler med andre land sørge for at du ikke betaler skatten dobbelt opp, sier Funnemark.
Automatisk opplysningsutveksling
Funnemark forteller i pressemeldingen at Skatteetaten i 2007 innførte automatisk utveksling av opplysninger mellom skattemyndigheter i ulike land, noe som trolig har resultert i at flere har begynt å være ærlige rundt sine utenlandske verdier.
I tillegg var det stor medieoppmerksomhet rundt lekkasjer som Panama Papers som førte til at ekstra mange rapporterte inn i 2017 og 2018.
