– Ensidighet av verste sort, sier Martin til BBC søndag.
Han mener lovforslaget fra London som vraker Nord-Irland-protokollen, innebærer et dobbelt regelsett, noe som ifølge Martin kan vise seg å bli svært ødeleggende for Nord-Irlands økonomi.
– Dette er svært bekymringsfullt for industrien og bedriftene i Nord-Irland. I realiteten innebærer det en form for økonomisk vandalisme, sier han.
Martin viser til at statistikken viser at Nord-Irlands økonomi går «veldig bra» med ordningen som nå er på plass, og sier at dette er noe den britiske regjeringen ikke snakker om.
– Vi aksepterer fullt ut at det er legitime problemer rundt hvordan protokollen virker. Vi tror at disse kan løses med seriøse, løpende forhandlinger mellom EU og den britiske regjeringen, sier Micheál Martin.
Nord-Irland-protokollen er en del av brexitavtalen med EU som Johnsons regjering selv har forhandlet fram.
Nord-Irland er en britisk provins, mens Irland er et EU-land. Siden Johnsons konservative regjering valgte å stå utenfor både EUs indre marked og tollunionen, ble situasjonen for Nord-Irland et vanskelig punkt i forhandlingene mellom Storbritannia og EU.
For å unngå «hard grense» mellom de to, måtte britene godta tollkontroller mellom Nord-Irland og resten av Storbritannia. Dermed er det i praksis en grensekontroll på varer som flyttes mellom to britiske områder.
Mandag la den britiske regjeringen fram et nytt lovforslag som overstyrer avtalen med EU og ensidig endrer reglene. Det har vekket skarpe reaksjoner i Brussel og også i Irlands hovedstad Dublin.
Storbritannias utenriksminister Liz Truss har uttalt at lovforslaget er en «fornuftig og praktisk» løsning på problemene Nord-Irland står overfor og hevder at det ikke innebærer brudd på internasjonale lover.
Det er ikke EU enig i og varslet onsdag et søksmål. EU vil ikke reforhandle brexitavtalen, understreket EU-kommisjonens visepresident Maros Sefcovic i uka som gikk.
– La oss kalle en spade for en spade. Dette er ulovlig, sa han, ifølge BBC.
Den omstridte protokollen innebærer at varer som sendes fra Storbritannia til Nord-Irland, må kontrolleres for å hindre at de tar bakveien over irskegrensen og inn i EUs indre marked.
Det er særlig unionistene i Nord-Irland som er misfornøyd med denne ordningen. De mener den fører til ekstra kostnader og unødvendige forsinkelser, og vel så viktig: At den undergraver unionen mellom Nord-Irland og resten av Storbritannia.
I mai gikk unionistenes parti DUP på et historisk valgnederlag i Nord-Irland. For første gang siden Nord-Irland ble grunnlagt i 1921 er det ikke noen probritisk majoritet i provinsforsamlingen på Stormont i Belfast.
Sinn Féin, som ønsker et samlet Irland, fikk 29 prosent av stemmene, mot DUPs 21,3 prosent. Dermed ligger Sinn Féin an til å få førsteministeren i provinsregjeringen – men det har DUP så langt blokkert for.
Det politiske systemet i Nord-Irland er basert på en ordning som ble laget i forbindelse med Langfredagsavtalen i 1998. Avtalen fikk slutt på flere tiår med voldelig konflikt mellom protestanter og katolikker.
De to øverste vervene i regjeringen – førsteministeren og andreministeren – skal fordeles mellom det største unionistiske partiet og det største nasjonalistiske. Men begge vervene må fylles for at regjeringen skal fungere – og så langt har DUP nektet å være med i en ny regjering før den britiske regjeringen forkaster handelsavtalen med EU.
(©NTB)