VIL REGULERE BOLIGMARKEDET: I alle fall i Oslo. Kjetil Gyberg, forfatter av «Boligdrømmen». Foto: Jone Frafjord

Vil ta Oslos boligpolitikk tilbake til før 1982

Langsiktig, lav husleie må til for å hindre at sykepleiere prises ut av boligmarkedet i Oslo, mener forfatter Kjetil Gyberg.

– «I det siste har boligprisveksten vært klart lavere enn veksten i disponibel inntekt,» skriver Norges Bank. Kjøler markedet seg ned før du kommer med boken, uten at det har skjedd noe boligpolitisk?

– Det har flatet ut også i Oslo, sier Kjetil Gyberg, forfatter av «Boligdrømmen».

– Samtidig ser vi på Sykepleierindeksen til Eiendom Norge at en sykepleier i begynnelsen av 2019 kunne kjøpe 5 prosent av boligene. I Asker og Bærum er det 3 prosent. Og mange tjener veldig mye mindre enn en sykepleier. I handels- og servicenæringen er medianlønnen ned mot 400.000.

Copenhagen Economics så på konsekvensen av hva som skjer når viktige arbeidstagergrupper prises ut av boligmarkedet.

– Det vil også svekke privat næringsliv, i og med at man må kompensere for reisekostnadene. Og det offentlige taper på tilsvarende vis. Derfor er det spennende å se på løsninger som ikke er markedsbaserte.

Køben, Wien, Zürich og London

De finner Gyberg i København, Wien og Zürich (ikke-kommersiell, langsiktig utleie), og også London (senket terskel for å komme inn på boligmarkedet gjennom delt eierskap).

Gyberg forteller i sin bok om en Wien-dame som har bodd i samme leilighet i snart 90 år, og som betaler 4.000 kroner i måneden for 100 kvadratmeter sentralt i Wien.

– Fører ikke den type ordninger til at en liten gruppe får kjempefordeler fordi de blir subsidiert opp og ned, mens for det store flertallet skjer det ingenting?

– Ja. Det er avhengig av hvor produktiv den ikke-kommersielle boligsektoren er, sier Gyberg.

– Wien er byen der det bygges mest i forhold til innbyggertallet. Halvparten – 7.000 i året av 14-15.000 totalt sett – bygges av ikke-kommersiell sektor. Grunnen er ganske enkelt en veldig aktiv tomtepolitikk siden 1980-tallet. Wien eier selv en stor del av byen, og kan i stor takt frigi tomter til ikke-kommersielle boligselskaper.

Tror på tomten

Samtalen om norsk boligpolitikk er frustrerende, synes Gyberg.

– Det er ikke ofte man snakker om det viktigste premisset, som er tilgang på rimelig tomt. Fra Groruddalen og inn til sentrale Oslo koster vel tomtene mellom 25.000 og 35.000 kroner pr. kvadratmeter. Av det du betaler går 40–50 prosent til tomten, 20–30 prosent profitt, og 20–30 prosent byggekostnader. Gjør du noe med tomteprisene og profitten, er det stort potensial for å få ned prisene, sier han.

– Hvis du ser i kommuneplanen hvor mange boliger som kan realiseres i Oslo innen 2030, og tar 25 prosent av det til ikke-kommersielle formål, og legger til det man har av sosialboliger i dag (3,5 prosent), vil du i prinsippet komme opp i en andel av Oslos boliger på 10 prosent i 2030–2035. Men det er et hypotetisk tall.

– Hvis en utbygger bygger 400 boliger og selger 300 av dem på kommersielle vilkår og 100 på ikke-kommersielle vilkår, blir de 300 boligene dyrere enn de ellers ville vært?

– Vel, det er et godt spørsmål. Et eksempel fra boka: En parkeringsplass i København blir omregulert til boligformål. En kommersiell utbygger utvikler og setter av 25 prosent av boligarealet. Det ikke-kommersielle allmennboligselskapet betaler for sin del av tomten, sier Gyberg.

– Men det viktige er at hvor mye det har lov til å bruke på tomt og byggekostnader er regulert, slik at tomtekostnaden for deres del faller til en fjerdedel eller femtedel av markedspris.

En tomt øker i verdi fordi det offentlige omregulerer den til bolig, ifølge Gyberg.

– Man tar en del av den samfunnsskapte verdien og låser inn i i et kooperativt eid allmennboligselskap, som sikrer et lavterskeltilbud over tid.

Dette er ikke så ulikt slik det var i Norge før dereguleringen i 1982, mener Gyberg, som vil tilbake dit.

– Billigere å støtte tilbud

Fra 2007 til 2017 økte Oslo netto befolkning med 63.000, hvorav nesten 70.000 var innbyggere med innvandrerbakgrunn (befolkningen med norsk bakgrunn sank med 5.000).

– Kommunen og staten bruker rundt halvannen milliard kroner i året i bostøtte i Oslo. Det hadde man ikke trengt hvis man hadde et regulert, ikke-kommersielt utleiemarked, sier Gyberg.

– Det er en veldig interessant rapport fra seks EU-land i 2017. Landene som kompenserer med bostøtte til de som ikke har råd til å komme inn i boligmarkedet, bruker en mye høyere av BNP på boligsubsidier enn de som subsidierer bygging av lavprisboliger, for eksempel Østerrike.

Mini-CV

Navn: Kjetil Gyberg (født 1972).

Stilling: Frilansjournalist.

Bakgrunn: Har jobbet som frilansjournalist, blant annet for Aftenposten Innsikt. Har tidligere gitt ut boken «Kapitalens metropolis. Byer i den nye verdenslitteraturen». Har hovedfag i litteratur.

Aktuell: Boken «Boligdrømmen» (Manifest Forlag, 2019).


Daglig leder

RH Raadgiverhuset Rekruttering • Statsbygd i Trøndelag

Les også