Trøste- og bærekraftobligasjoner

Også norske selskaper må utstede obligasjoner forankret i FNs bærekraftsmål, oppfordrer direktøren for UN Global Compact Norge. 

NY ORGANISASJON: Kim N. Gabrielli, direktør for UN Global Compact Norge. Foto: Jone Frafjord
Aktuell

– Hva innebærer det?

– Det det går ut på er å se hvordan obligasjonen konkret bidrar til å nå bærekraftsmålene, sier Kim N. Gabrielli.

FNs bærekraftsmål omfatter 17 hovedmål og 169 delmål.

– Ingen vil snakke om å ta opp kassakreditt forankret i FNs bærekraftsmål. Hva er vitsen med å ikle obligasjoner bærekraftsbunad?

– I Norge eksisterer grønne obligasjoner. Oslo Børs var den første globalt til å liste dem, sier Gabrielli.

– I tillegg trenger vi bærekraftsobligasjoner som er konkret forankret i bærekraftsmålene, men som også ser på den sosiale siden av bærekraft, som ofte forsvinner litt hos investorer.

Mangler 5 til 7 billioner dollar

– Hvorfor er det viktig å kalle finansieringen for en bærekraftobligasjon?

– Det er ikke sikkert det er viktig å kalle den den for bærekraftobligasjon som sådan, sier Gabrielli.

– Det viktigste er at den blir knyttet til bærekraftsmålene. Torsdag sa et uavhengig forskerpanel i FN at vi må ha en både høyere takt og en ny retning. Vi trenger mellom 5 og 7 billioner dollar i investeringer hvert år for å nå målene. Investeringene bør konsentreres om flere delmål, ikke bare fornybar energi. Ulikhet og håndtering av menneskelig avfall trekkes frem som områder hvor det er avgjørende med en bred innsats.

– Bedriftene selv utsteder ikke obligasjoner for å innfri andres mål, men for å finansiere seg. Hvem passer bærekraftobligasjoner for?

– UN Global Compacts fokus er hvordan man kan gå fra bærekraftsutfordringer til businessmuligheter og -løsninger. Det må være mulig å tjene penger på bærekraft, det må være økonomisk bærekraftig, for at dette skal plukkes opp av næringslivet, sier Gabrielli.

– Ved å utstede grønne obligasjoner får flere norske selskaper som Agder Energi og Norges Gruppen mer penger inn. Verdens første bærekraftsobligasjon utstedt av det italienske energiselskapet Enel hadde en verdi på 1,5 milliarder dollar, men møtte tre ganger så høy etterspørsel.

– Noen bedrifter har aktivitet som bidrar til å innfri noen av FNs mål. Hvor stor del av markedet for foretaksobligasjoner kan omdefineres til å være bærekraftobligasjoner nå?

– Det er umulig å si. Men de bør i så fall være både grønne og sosiale, og konkret knyttet til delmålene, sier Gabrielli.

Styreleder fra Cermaq

– Det vi vet sikkert er at Enel er først til å knytte obligasjonsformålet så spesifikt til flere av FNs delmål. Det er viktig å si at vi nylig ble etablert i Norge, som FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv, av næringslivet selv. Det viser den økende interessen for bærekraft hos bedriftene.

Styreleder Wenche Grønbrekk i UN Global Compact Norge er fra Cermaq, mens representanter for SpareBank 1, Atea, Innovasjon Norge, NHO, Investinor, T&G Elektro, Asplan Viak, Sintef, Bergen Plastics og Agder Energi sitter i styret.

– Det vil også kunne være lønnsomt å investere i eldrebølgen, men det er ingen som snakker om eldrebølgeobligasjoner av den grunn?

– Grønne obligasjoner har det kommet ganske mye av. Social bonds kommer nå med større styrke, men ligger et stykke etter. Å finansiere enkelte helse- eller velferdstjenester med obligasjoner er ikke vanlig i Norge, men er noe mer utbredt i andre land, sier Gabrielli.

– Vi har satt oss delmål for å trekke i en felles retning globalt. Det er derfor vi ønsker at obligasjonslånene skal spisses inn mot dem. 

Basispunkter å hente?

– Kan bedrifter regne med å få noen basispunkter ekstra i rente ved å kalle obligasjonen den utsteder for bærekraftobligasjon?

– Det er jo litt tidlig å si, siden vi bare har fått én. Men det vi vet, er at det finnes sammenstillinger som viser at bedrifter som scorer høyt på bærekraft også scorer høyt på økonomisk avkastning.

– Det er høna og egget: Noen sier man scorer høyt på ESG fordi man har råd til å bruke penger på det etter høy avkastning tidligere?

–Vi jobber for at både små, mellomstore og store selskaper skal kunne tjene penger på bærekraftsutfordringene vi står overfor.

Mini-CV

Navn: Kim N. Gabrielli (født 1980).

Stilling: Direktør for UN Global Compact Norge.

Bakgrunn: Tiltrådte stillingen da kontoret ble åpnet 1. september i høst. Har tidligere jobbet syv år i Unicef i Norge, og som internasjonal rådgiver i Idrettsforbundet. Utdannet språkviter, med tysk og spansk.

Aktuell: UN Global Compacts åpning av kontor i Norge, samt den første utstedelsen av bærekraftobligasjon.