– Vi får ikke plass til alt hvert år

Statsminister Erna Solberg svarer på kritikken om manglende skattekutt og forteller om favorittmilliardærene. 

FORSVARER MANGLENDE KUTT: – Vi har lagt opp til et stramt budsjett som ikke legger press på renten, kronekursen og de store rammebetingelsene for næringslivet, sier statsminister Erna Solberg. Foto: NTB Scanpix
Aktuell

– Hvorfor kuttet dere ikke formuesskatten i statsbudsjettet?

– Fordi vi har lagt opp til et stramt budsjett som ikke legger press på renten, kronekursen og de store rammebetingelsene for næringslivet, sier statsminister Erna Solberg (H).

I spørretimen onsdag ble Solberg utfordret på uføretrygd, inkludering, rammebetingelser for Nord-Norge, sentralisering og organisasjonsgraden i norsk arbeidsliv.

I Finansavisen dagen før var Bedriftsforbundet og NHO skuffet over at formuesskatten på arbeidende kapital består.

Fra hauker til duer

– Det er et budsjett som i hovedsak forsøker å løse de store utfordringene på velferdssiden på en god måte. Vi skal ha penger til sykehus, kommuneøkonomi og gode innovasjonsvirkemidler for bedriftene. Vi får ikke plass til alt hvert år.

De seneste årene er det kommet flere rapporter og studier fra NHH som sår tvil om effekten av formuesskatten.

GRILLET AV OPPOSISJONEN: I spørretimen onsdag ble statsminister Erna Solberg utfordret av Ap-leder Jonas Gahr Støre på uføretrygd, inkludering, rammebetingelser for Nord-Norge, sentralisering og organisasjonsgraden i norsk arbeidsliv. Foto: NTB Scanpix

Parallelt er Høyre gått fra å være parti for hauker til å bli et parti for duer når det gjelder formuesskatt.

I 2005 gikk Høyre til valg på å avvikle «den særnorske formuesskatten» innen 2009.

I dag er løftet fra partiet å redusere og fase ut formuesskatten på arbeidende kapital.

Men heller ikke noen slik reduksjon kom altså i regjeringens budsjettforslag.

– Skatten betydelig senket

– Tviler du på at kutt i formuesskatten gir god effekt for norsk økonomi?

– Jeg mener det er hensiktsmessig å redusere beskatningen på norskeide bedrifter. Det som er urimelig i Norge, er at norske bedrifter betaler mer skatt enn utenlandske. 

– Men så må man være klar over at bedriftsbeskatningen totalt sett er senket betydelig i løpet av disse årene.

– Og da sikter du til?

– At vi har senket selskapsskatten fra 28 til 22 prosent. En stor andel av de skattelettelsene denne regjeringen har gitt, har gått til å styrke konkurransekraften i norsk nærings.

Skiller på milliardærene

Kapital-tallene, som kom i slutten av september, viste en økning på 33 nye milliardærer det siste året. Siden 2013 er antallet milliardærer økt fra 200 til 341.

– Er det bra eller dårlig med flere milliardærer i Norge?

– Det er litt avhengig av hva de er blitt milliardærer på. Hvis det betyr at de har investert og skapt arbeidsplasser i Norge, så er det bra. Vi trenger flere arbeidsplasser, og veldig mye kapital er låst i produksjonsutstyr. Næringslivet må ha det utstyret de trenger for å tilpasse seg.