En forskjell på 115 Alta-kraftverk

Holger Schlaupitz i Naturvernforbundet to scenarier for fornybar energi i 2040 tilsier behov for enten 92 TWh eller 17 TWh.

TO SCENARIER: Begge er ambisiøse, mener Holger Schlaupitz i Naturvernforbundet, men han foretrekker klart det ene. Foto: Jone Frafjord
Aktuell

– Forutsetter du samme krafteksport som i dag?

– Det er ikke noen endringer i balansen med utlandet, bekrefter Holger Schlaupitz.

– Dét blir en ny debatt. Rapporten gir ikke alle svar på hvor mye kraft vi trenger, det kan jo hende vi trenger noe fra andre land også. Vi regner ikke med noen endringer i import og eksport. Også for bioenergi har vi kun basert oss på de ressursene vi har selv. Vi skriver også at hvis det bli havvind i stort monn, er det ikke naturlig å tro at Norge skal bruke mesteparten av det.

– Gir det mening å se på Norge isolert?

– Det er klart at jo større område man ser på, jo mer helhetlig blir det. Men det er nå sånn at norske politikere tar beslutning for sitt område. Vi mener det er riktig å begynne der.

Mini-CV

Navn: Holger Schlaupitz (født 1973).

Stilling: Avdelingsleder for natur og klima i Naturvernforbundet.

Bakgrunn: Begynte som fagmedarbeider i Naturvernforbundet i 2003 med ansvar for samferdsel.  Leder fra 2013 det nasjonale fagarbeidet i sekretariatet. Har jobbet med ruteplanlegging, statistikk og markedsanalyse i NSB, og som prosjektleder og markedsanalytiker i Flytoget. Cand.mag. med mellomfag i statsvitenskap og årseneheter/grunnfag i miljøkunnskap og sosialøkonomi.

Aktuell: Rapport om anslått fornybarbehov i 2030 og 2040.

92 TWh eller 17 TWh 

Vekstscenariet er basert på myndighetenes prognoser for petroleum, energieffektivisering og transport. Miljøscenariet innebærer utfasing av petroleumssektoren innen 2040, nullvekst i trafikk og omfattende energieffektivisering av bygningsmassen. 

Gitt en tankerekke om å redusere bruken av fossil energi nok til å innfri det berømte 1,5 graders-målet innen 2050, tilsier vekstscenariet behov for nye 92 TWh med fornybar energi i 2040, ifølge Schlaupitz, mens miljøscenariet krever 17 TWh med fornybar energi.

– Forskjellen tilsvarer 115 Alta-kraftverk, eller 8.880 vindturbiner som på Fosen, sier Schlaupitz.

– Det er liten tvil om at jeg foretrekker miljøscenariet. Det er i tråd med mye annet som Naturforbundet står for: å ta vare på ressursgrunnlaget og naturen og så videre. 

– Et moment i miljøscenariet er nullvekst i transport. Men hva er effekten av det på økonomi og velferd?

– For oss er det motsatt: Redusert transport er et resultat av endringer i samfunnet. Du bygger byer som er mer kompakte og gir mindre reising. Du lokaliserer riktig. Det ligger også inne mindre forbruksvekst. Det kan være i form av mer digitale løsninger og mindre papir som trenger å flyttes, sier Schlaupitz.

– Jeg har ikke noen fasit. Man kan regne på plusser og minuser i samfunnsøkonomien fra de ulike tingene, men det har ikke vi gjort. Det ligger både plusser og minuser her.

Faktisk fossilfritt? 

– Rapporten er basert på et mål i 2050, og så regner man ut hvordan man kommer seg dit. Men er det noen spesiell grunn til å tro at 2040 eller 2050 faktisk kommer til å bli fossilfritt?

– Jeg tror det vi ser med endringskrav fra den oppvoksende generasjonen har mer å si enn vi aner i dag, sier Schlaupitz.

– Jeg kan bli demotivert av den politikken som er blitt ført gjennom mange år og alle de løftene som er gitt om miljøforbedringer, utslippskutt og energieffektivisering. Men  når vi ser hva som skjer nå, at folk går i gatene  land etter land, by etter by, i stort monn, gjør at jeg er langt mer optimistisk enn jeg var for bare kort tid tilbake. Sånn sett tenker jeg at dette er mer enn en skrivebordsøvelse.

– Gitt risikobildet som trekkes opp, bør samfunnet også forberede seg på at 2040–2050 ikke blir fossilfritt?

– Faren med å lage en plan B er at det er den som blir gjennomført. Det er klart at en alltid må ha noen sikkerhetsmekanismer som gjør det beste ut av det uansett, men det er veldig defensivt, sier Schlaupitz.

– Det er den politikken vi har hatt i mange år. Vi setter oss mål, og så gjør vi det beste ut av det. Men jeg tror alvoret blir mye større frem mot 2040 og 2050. Vi kommer til å kjenne klimaendringene på kroppen. En plan B er nok mye mindre realistisk enn tidligere.