– Hvis vi ikke bygger kabler, gjør andre det

Utbygging av både vindkraft og strømkabler er lønnsomt for Norge, ifølge professor Torjus Bolkesjø – men norsk gass kan bli mindre verdt.

HVIS REGNINGEN SENDES TIL NORSKE STRØMKUNDER: – Noe av dette er lønnsomt, så da bør det også gå an å omfordele, mener Torjus Bolkesjø, professor ved NMBU. Foto: Håkon Sparre/NMBU

Professor Torjus Bolkesjø ved NMBU har regnet på effektene av fire scenarier. Både (i) mer strømkabler til utlandet og mer utbygging av vindkraft, (ii) mer kabler uten mer vindkraft, og (iii) mer vindkraft uten mer kabler gir mer lønnsomhet enn (iv) ikke mer av noen av dem.

– Er enhver kombinasjon av vindkraft og strømkabler til utlandet lønnsomt for Norge sett under ett?

– Nei, enhver kombinasjon er ikke lønnsom, men det finnes lønnsomme vindprosjekter i Norge og det finnes lønnsomme kabelprosjekter, sier Bolkesjø.

– Etter hvert som vi går mot et stadig mer fornybart Europa, så øker lønnsomheten av å bygge mer forbindelser mellom land, ikke bare i Norge. Mer vind og mer kabler er gunstig for klimaet, og det er økonomisk lønnsomt.

Mini-CV

Navn: Torjus Bolkesjø (født 1975).

Stilling: Professor og seksjonsleder i fornybar energi ved NMBU på Ås.

Bakgrunn: Professor ved NMBU siden 2010. Har tidligere jobbet som kraftmarkedsanalytiker i Point Carbon og som forsker ved NMBU. Doktorgrad i skog- og ressursøkonomi.

Aktuell: Har beregnet effekter av ulike kombinasjoner av utbygging av vindkraft og strømkabler til utlandet.

Utbygging kan imidlertid også påvirke naturverdier negativt, understreker han, og kan påvirke lokalsamfunn negativt. Mer vindkraft gir lavere kraftpriser, men utenlandskabler har motsatt effekt på kraftpriser i Norge.

– Dette er avveininger vi må gjøre. Men noe av dette er lønnsomt, så da bør det også gå an å omfordele, slik at vi får prosjekter som er lønnsomme, klimavennlige og hvor de som er skadelidende kompenseres på en god måte.

Rammer gassetterspørselen

– Hva er effekten av verdien på norsk gasseksport av storstilt kabelutbygging?

– Det har vi ikke regnet på, så det tør jeg ikke tallfeste. Men et grønnere Europa med mer vind og sol betyr også et Europa med mindre gass, sier Bolkesjø.

Det er tilsynelatende mindre motstand mot vindkraft i Sverige enn i Norge
Torjus Bolkesjø, NMBU

– Sånn sett er jo gassprisen under press allerede. Med gasskraftverk som i økende grad møter konkurranse fra sol og vind er det klart at det har implikasjoner for gassetterspørselen.

I Bolkesjøs beregninger av klimaeffekter og også effekter på norske inntekter og kostnader er ikke gass med.

– Nei. Det har litt å gjøre med at det er stort internasjonalt marked som også påvirkes av det globale LNG-markedet. 

30–35 TWh i ny vindkraft mot 2040

Under en frokostdebatt torsdag viste Bolkesjø til scenarier fra europeiske studier om norsk krafteksport på 117 TWh, hovedsakelig fra vind- og vannkraft, for å gjøre all europeisk kraft fossilfri. Til sammenligning ble det i 2018 handlet totalt 20,5 TWh over overføringsforbindelsen fra Norge, ifølge Olje- og energidepartementet. I en annen studie ble norsk krafteksport i 2050 anslått til 300 prosent av norsk forbruk.

– Dette er ikke realistiske scenarier, men jeg synes det er verdt å nevne fordi det illustrerer kontraster mellom vår norske og nordiske diskusjon og forskning i Europa, mener Bolkesjø, som selv opererer med mer beskjedne tall.

– I vårt hovedscenario har vi 30–35 TWh med ny vindkraft i Norge mot 2040, og i alt 100 TWh i Norden. Så er det vanskelig å beregne hvor mye som kommer i Norge, Sverige og for så vidt Finland. Det er tilsynelatende mindre motstand mot vindkraft i Sverige enn i Norge, og det bygges mye vindkraft i Nord-Sverige nå.

Det vil ikke være lønnsomt å bygge ut ubegrenset, fastslår Bolkesjø.

– Effekten på norske varer som har en klimamessig varedeklarasjon er heller ikke med i beregningene her?

– Nei. Men det kan på lang sikt slå begge veier. Hvordan klimaimaget til Norge slår ut i de fire scenariene er ikke helt gitt, men det er vanskelig å se hvordan utbygging av norsk vind og samarbeid med Europa skal slå ut negativt.

– Men én ting er image, en annen er å kunne si at norsk aluminium er mer miljøvennlig enn annen?

– Ja, det er klart, og vi må ivareta og videreutvikle en grønn norsk industri også. Men jeg tror vi går baklengs inn i fremtiden hvis vi ikke erkjenner at også internasjonalt samarbeid er en sentral del av en grønn omstilling. Det er også et moment at hvis det er eller blir veldig lønnsomt å bygge kabler fra Norden og sørover, og vi ikke gjør det, blir det desto mer interessant for andre nordiske land å gjøre det.

Hvis det blir dyrere for kundene

– Kan fordelingseffektene håndteres innenfor kraftmarkedet, eller må andre virkemidler tas i bruk – eller ikke håndteres i det hele tatt?

– Vi kommer lenger raskere ved å ta fordelingseffektene på alvor, sier Bolkesjø.

– Som det ble nevnt i debatten her, så har vi verktøy gjennom både CO2-kompensasjon for industrien og elavgiften. I klimasammenheng er det ikke sikkert det er det beste å senke elavgiften fordi vi også må begrense energiforbruket, men kanskje må vi velge second best-løsninger.