Y-blokk-venner appellerer til Erna Solberg

Appell direkte til Erna Solberg er Y-blokk-forsvarernes siste, desperate kort.

WHY? Hanne Sophie Claussen (t.v.) og Kjersti Hembre, ledere av «Støtteaksjon for bevaring av Y-blokka». Foto: Aurora Romano

Regjeringen utsatte rivingen av Y-blokken fra i høst til i år. 2020 startet med ny demonstrasjon for å bevare bygget.

– Er dette aller siste demonstrasjon før rivingen finner sted?

– Fra vår side er det nok det. Det er en formarkering for å vise at vi ikke har gitt opp håpet og at vi også vil være der hvis riving starter. Så er vi også der hvis rivingen begynner i dag, sier Hanne Sophie Claussen noen timer før selve demonstrasjonen skulle finne sted.

Det var skandale det som skjedde den gangen også, men så ble Y-blokken bygget
Hanne Sophie Claussen om da Y-blokken ble bygget

Hun startet i 2014 «Støtteaksjon for å bevare Y-blokka». Den har bidratt til treneringen av rivingen som skulle finne sted i høst, mener Claussen, og er en aksjon som skjer «på vegne av folket». At det da hadde gått mange år fra bomben i 2011 og frem til i høst før endelig klarering for rivning tilskriver hun mer den politiske beslutningsprosessen og at utredninger tar tid.

Mini-CV

Navn: Hanne Sophie Claussen (født 1971).

Stilling: Rektor ved Oslo Fotokunstskole.

Aktuell: Stiftet i 2014 «Støtteaksjon for å bevare Y-blokka», som i går hadde sin siste demonstrasjon for å bevare Y-blokken i regjeringskvartalet.

– Erna Solberg sitter på nøkkelen

– Mener du beslutningen om riving er tatt på feil grunnlag, eller er du bare uenig med den?

– Den er helt klart tatt på feil grunnlag. Det ble raskt vedtatt politisk at den skulle rives, og det ble lagt til grunn i videre planprosess. Det kunne like gjerne vært lagt til grunn at Y-blokken skulle bevares.

– Har dere fortsatt tro på at rivingen kan stanses?

– Ja det har vi. Det er derfor vi gjør dette.

– Hva skulle grunnlaget være for å gjøre om på beslutningen om riving?

– Erna Solberg sitter på nøkkelen. I aksjonen torsdag henvender vi oss direkte til henne: Det går ikke. Vi må snu.

Skandale også da Y ble bygget

– Du har snakket om det unike byrommet Y-blokken er med på å skape. Men var det ikke fint før Y-blokken ble plassert kloss foran Deichmanske?

– Jeg så aldri det i levende live, men har sett bilder. Det var skandale det som skjedde den gangen også, men så ble Y-blokken bygget. Og tiden går. Vi klarer ikke å gjenoppbygge Arne Garborgs plass som den var uansett, sier Claussen.

Aksjonsgruppen ba arkitekter ved Arkitekthøgskolen lage tegninger det Y-blokken er integrert og viser et åpent, positivt område med sol og lykkelige mennesker. Dette har de løst ved å plassere Y på søyler. Det fungerer og kunne gitt mer rom mot Deichmanske bibliotek, mener hun.

– Hele bygget et kunstverk 

– Picasso sendte inn noen skisser som ble grunnlaget for utsmykning av Y-blokken. Men hvem tør utsmykke byggverk med kunst hvis det innebærer varig vern?

– En ting er Picasso-kunsten, som de sier de skal bevare i et nybygg. Men hele byggverket er et kunstverk, sier Claussen.

– Bare en måned før 22. juli 2011 ble bygget foreslått fredet, noe det lå an til å bli. Det er veldig sjeldent man river et regjeringsbygg, og spesielt med slike arkitektoniske kvaliteter. Og Picasso-kunsten er bare en del av det. Kunsten står nesten i veien for oppmerksomheten til selve byggverket. Politikere forleder folk til å tro de bevarer ved å flytte Picassos kunstverk, men dette handler om hele bygget som et kunstverk, som må bevares.