Høyesterett skal finne ut hva EØS betyr

Spørsmålet er hvor følsomme også andre rettsområder enn trygderett er for hva EØS betyr for norsk rett, erkjenner høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie.

SER FREMOVER: Saker Høyesterett har behandlet, har ikke domstolen hånd om lenger, fastslår høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie. Foto: NTB Scanpix

Høyesterett oppsummerte året 2019 mandag, like etter at kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget behandlet NAV-skandalen knyttet til manglende etterlevelse av EØS-reglene.

– Har Høyesterett et selvstendig ansvar for å avgi dommer i tråd med gjeldende rett?

– Selvfølgelig skal vi alltid avgjøre dommen på beste grunnlag, men det kan være rom for delte meninger om hva som er riktig resultat i en sak. Det er også et spørsmål hva som er rammen for saken, sier høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie.

– Hittil har dette sakskomplekset handlet om trygderett. Er også andre rettsområder følsomme for en manglende forståelse for hva EØS innebærer for norsk rett?

– Ja, det er jo det som er spørsmålet som sikkert mange vil tenke på fremover.

Vi kan nekte saker fremmet, men vi kan ikke fremme saker som ikke er her
Toril Marie Øie

Høyesterett har nedsatt et utvalg for å vurdere følgene for fremtidige saker.

– Det skal blant annet prøve å blinke ut områder hvor man må være særlig på vakt i Høyesteretts arbeid.

– Det gjelder bare fremover?

– Ja. Vi kan ikke gjøre noe med saker som har vært. De har ikke vi hånd om lenger. Vi forholder oss til saker som kommer til oss.

– Når det gjelder saker som har vært, så er det avhengig av hvilke ankesaker eller erstatningssaker som måtte komme?

– Ja, det er riktig. Når det gjelder NAV-saker som allerede har vært behandlet i domstolene, vil nye saker særlig kunne gjelde gjenåpning eller erstatning, presiserer Øie.

– Det ligger i den partsprosessen vi har i Norge at vi ikke i noen tilfeller kan ta opp saker av eget tiltak. Vi kan nekte saker fremmet, men vi kan ikke fremme saker som ikke er her.

Kommenterer ikke konkret sak

Øie har tidligere avvist å ta selvkritikk på vegne av Høyesterett i forbindelse med den eneste saken relatert til NAV-skandalen som Høyesterett har behandlet, fordi saken handlet om straffeutmåling og ikke skyldspørsmål.

– Jeg kan ikke kommentere den konkrete saken og behandlingen av den. Det kan jeg ikke gjøre, sier Øie.

Under en pressefrokost mandag viste hun til at Høyesterett ikke kan kommentere dommer utover hva som står i dem, og heller ikke saker som Høyesterett kan komme til å få til behandling.

Prejudikat uten endring i dom

Høyesterett har i noen tilfeller sagt at straffeutmålingen i en lavere rettsinstans var for lav og hva den burde ha vært. Ettersom det var den dømte som anket, ville ikke Høyesterett selv skjerpe straffen i den konkrete saken.

– Vil et slikt prejudikat gi like stor presedens som når dere endrer straffeutmålingen?

– I noen saker, hvor den domfelte har anket for å få lavere straff og aktor ikke på forhånd har varslet at det vil bli lagt ned påstand om skjerpet straff, har Høyesterett unnlatt å skjerpe straffen, men i dommen gitt uttrykk for hva som ville være riktig straff. Da er prejudikatsverdien av dommen den samme som i andre saker, sier Øie.

Færre dissenser

I 2018–2019 er 12–13 prosent av sakene blitt avgitt med dissens, mens dissensnivået lå på 16–24 prosent i 2010–2017.

– Gjenspeiler fallende dissensgrad i en viss forstand enklere saker?

– Jeg tror det er tilfeldig. Går du tilbake i tid, tror jeg du kan finne dissenstall på dette nivået. Det går litt opp og ned uten at det er så lett å forklare hvorfor, sier Øie.

DNB-gebyrer til doms

21. januar begynner Høyesterett behandlingen av hvorvidt kunder i DNB-fond skal få tilbakebetalt honorarer fordi fondene likevel ikke var aktivt forvaltet.

Det er satt av seks dager til den saken, opplyser Øie.

Mini-CV

Navn: Toril Marie Øie (59 år).

Stilling: Høyesterettsjustitiarius.

Bakgrunn: Justitiarius siden 2016. Kommandør med stjerne av St. Olavs orden i 2018. Høyesterettsdommer siden 2004. Har jobbet i justisdepartementets lovavdeling, og som dommerfullmektig, herredsdommer, sorenskriver og førstelektor II. Har skrevet flere bøker. Juridisk embetseksamen i 1986.

Aktuell: Høyesteretts oppsummering av 2018. NAV-skandalen.