Ny vekstmiks i Kina vil gi Lord Green handelshåp

Stephen Green var konsernsjef og så styreformann i HSBC i 2003–2010, og britisk handelsminister under David Cameron i 2011–2013. Nå er Lord Green of Hurstpierpoint styreleder i Asia House, som beskriver seg som et senter med ekspertise innen handel, investeringer og offentlig politikk.

Mandag kveld holdt han foredrag om Kina i Oslo.

Foran rebalansering i Kina

– For noen år siden ble USA og Kina sett på som økonomier som komplementerte hverandre. Nå ses de mer som konkurrenter. Er en tilbakevending til den gamle tankegangen tenkelig?

– Jeg håper det, sier Lord Green.

– Stresset i handelsrelasjonene mellom USA og Kina er velkjente for oss alle. Kina selv står foran en rebalansering av økonomien, og har gjort det en stund.

I det siste ligger også Lord Greens håp.

Det betyr at i løpet av tyve-tretti år vil Kina være den klart største økonomien i verden. Men det betyr ikke den største økonomien pr. hode

Lord Green

– Så lenge ubalansen er der, og den gjenspeiler ubalansen i USA, med for lave investeringer, for lav sparing og et massivt underskudd på handelsbalansen, er det ikke overraskende at det er spenninger. Jeg ser ikke på det som noe fundamentalt eller uunngåelig, sier han.

– Så ja, jeg tror at når Kina beveger seg mot en mer balansert vekst, kan handelsspenningene bli redusert. Forholdet mellom USA og Kina kan igjen bli mindre friksjonsdrevet.

Tror Kina blir klart størst

Lord Green, som er utdannet prest, ble etter at han gikk av i HSBC kritisert for bankens omgåelse av USA-sanksjoner mot Iran. Han ble dessuten kritisert for bankens bidrag til det meksikanske Sinaloa-kartellets hvitvasking, og for HSBCs sveitsiske privatbanks bistand til å unndra kunders skatt i 200 land. 

Green ønsker ikke å snakke om tiden i HSBC.

Hans foredrag i Det norske vitenskapsakademi hadde overskriften «China's Century?».

– Vel, ER det Kinas århundre?

– Det er ikke bare Kinas århundre, det er Asias. Det vil være flere vanskeligheter underveis. Men det overordnede faktum er at verdens økonomiske tyngdepunkt skifter mot Asia, sier Lord Green.

– Når Kina overtar for USA som største økonomi i verden, vil det bare være en milepæl. Landet vil fortsette å vokse raskt. Det betyr at i løpet av tyve–tretti år vil Kina være den klart største økonomien i verden. Men det betyr ikke den største økonomien pr. hode.

Da Kina åpnet opp økonomien fra 1989, hadde ingen hørt om Silicon Valley, påpeker han.

– Måten USA fornyer seg på er noe Kina fortsatt beundrer og ser på med forsiktighet.

Corona: – Ekstraordinært vanskelig

Kina bygger nå nytt sykehus på mindre enn ti dager for ta imot coronavirus-pasienter, og har stanset offentlig transport i minst ti byer for å dempe spredningen. 

– Er Kina flinkere enn noen andre til å håndtere en slik krise, eller gjenspeiler tiltakene bare at behovet for tiltak er stort?

– Jeg vet ikke. Jeg synes de gjør en bemerkelsesverdig god jobb, gitt hvor raskt situasjonen utvikler seg, sier Lord Green.

– Tenk deg: Wuhan er en by på 11 millioner innbyggere og like stor som London. Tenk deg å isolere viruset i en sånn by. Det er en ekstraordinært vanskelig oppgave. De utfører den helt klart bedre enn mange andre du kan tenke deg ville gjort.

Ønsker tett EU-relasjon

Det er særlig i byene på Kinas østkyst at den økonomiske veksten er sterk, påpeker Lord Green, på landsbygda er det fattigere forhold.

– Kanskje er det en parallell til det i Storbritannia?

– Ja. I lys av Brexit er det en forskjell mellom det velstående sørøst, og noen andre byer, og resten. Utviklingen i Storbritannia har ikke vært inkluderende nok, og det er en av de dype årsakene til Brexit. 

Offisiell Brexit-dato er 31. januar, altså fredag denne uken. 

– Vi er europeere og kan ikke late som vi ikke er det, sier Lord Green, som var med på Remain-kampanjen.

– Hva slags formell avtale med EU bør Storbritannia prøve å oppnå?

– Jeg ville likt å se en tett relasjon: En dyp og omfattende frihandelsavtale, svært fleksible regler for reise, tett samarbeid innen sikkerhet, og på Irland en forsiktig dyrking av forholdet mellom republikken og Nord-Irland, sier han.

– Jeg er uenig med de ideologisk overbeviste som tror at Storbritannia kan følge en helt uavhengig vei. Jeg tror det er nonsens.