Vil lede de ulydige økonomene

For fire år siden ble økonomnettverket Rethinking Economics etablert i Norge, med ambisjon om å utfordre ortodoksien i økonomifaget. Fredag ettermiddag stiller Marie Storli til valg som (pr. torsdag ettermiddag) eneste kandidat til å overta ledervervet etter Ebba Boye.

– Du har tradisjonell økonomutdannelse. Er du kvalifisert?

– Ja, jeg mener jeg er er enda bedre kvalifisert fordi jeg har studert faget, sier Storli.

– Jeg har en kritisk innstilling til mitt fag, men mitt engasjement innen Rethinking Economics handler ikke om at jeg mener samfunnsøkonomi tar feil. Jeg mener at samfunnsøkonomi kan bedre. Det finnes flere ting der ute. Men det er ikke bare kritikk fra utsiden.

Work in progress

– Hva har Rethinking Economics fått til i Norge?

– Vi har vokst ganske fort fra 2016 til i dag. Vi har greid å etablere studentgrupper ved seks læresteder i Norge. 

– Dét er det kvantitative.

– Kvalitativt: Vi sier vi skal demokratisere den økonomiske debatten. Har vi klart det? Nei. Men vi har klart å sette noe på kartet. Jeg tror vi er i ferd med å åpne debatten. Men å åpne den store samtalen tror jeg er «work in progress».

– Det er 11 år siden ikke bare finanskrisen, men siden forrige nedtur i verdensøkonomien, den lengste oppgangsperioden som er blitt målt. Er etterspørselen etter alternative modeller lavere når det ikke er noen umiddelbar krise?

– Vi opplever at etterspørselen etter alternative modeller er ganske stor, så jeg tror ikke det henger helt sammen med om det er oppgang eller nedgang. Jeg tror etterspørselen handler om at det er mange som føler at vi lever i en brytningstid, noe man aldri kan vite i øyeblikket. Men da er det mange som ser etter et alternativ.

– Etter finanskrisen, har tradisjonelle økonomers virkemidler vist seg fleksible nok?

– De har funnet nye verktøy. Har de fungert? Der vil jeg være litt forsiktig. Min tolkning er at det ikke har fungert så bra, og at man skulle gravd dypere etter andre verktøy.

– En aktivistisk ånd

– Du har bakgrunn fra politikk, først og fremst miljø- og klimabevegelsen. Skal Rethinking Economics bli et mer aktivistisk organ?

– Nei, vi skal ikke det, sier Storli.

– Jeg synes vi skal ha en aktivistisk ånd, men vi skal ikke stå og rope og ha plakater. Men konferansen vi har i mars er veldig aktivistisk.

Det er ikke sånn at regnskap styrer verden alene. Men det er en stor del av den

Marie Storli

– Dere arrangerer regnskapskonferansen Rethinking Accounting på BI i mars, og spør: «Hva hadde for eksempel skjedd hvis bedrifter måtte bokføre klimapåvirkning?». Er det fordi forurenser skal betale?

– Det er både det, og det professor Morten Jerven på Ås sier mye om: Fordi man måler BNP, er man opptatt av å gjøre noe som får BNP til å øke.

Produsent eller forurenser

Miljøbevegelsen er i diskusjonen om hvor ren den norske oljeproduksjonen er opptatt av at mindre enn 10 prosent av utslippene kommer fra selve produksjonen, mens det aller meste kommer fra forbruk. 

– Men når forurenser, bilisten eller de som varmer opp huset, skal betale, er ikke det noe Equinor skal regnskapsføre?

– Nei. Eller: Det kommer an på hvordan det utformes, presiserer Storli.

– Et gammelt prinsipp er at den som er nærmest forurensingen bør betale. Så er det etter hvert flere og flere som mener at en ting er at Equinor sier at det ikke er de som brenner oljen, men at når oljen er tatt opp av bakken, så blir den brent et eller annet sted. Men der er det stor uenighet.

– Skal etter den modellen sluttbrukeren betale, eller begge betale?

– Jeg tenker at det vil være lettere om produsent må betale, og så vil den del veltes over på prisen som bilisten ender opp med. 

Samfunnsøkonomer er tradisjonelt ikke opptatt av regnskap, fastslår Storli. 

– Man bør forstå det. Det er ikke sånn at regnskap styrer verden alene. Men det er en stor del av den, sier hun.