Erna Solbergs inkluderingsdugnad går tregt

Hittil er det små resultater av regjeringens inkluderingsdugnad i staten: – Det tar tid å gjøre endringer, sier statsminister Erna Solberg.

VIL SENKE LISTEN FOR Å KOMME INN I ARBEIDSLIVET: Statsminister Erna Solberg på vei inn til inkluderingstoppmøte sammen med arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen. Foto: NTB Scanpix

I fjor satte regjeringen igang en inkluderingsdugnad: Alle bedrifter bør ansette folk med nedsatt arbeidsevne eller hull i CV-en. Staten skal selv bidra gjennom at 5 prosent av alle nyansettelser skal være folk som innfrir ett av disse kriteriene.

Hittil er det bare Arbeids- og sosialdepartementet som nærmer seg dette, sa kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup under et inkluderingstoppmøte mandag. Alle andre departementer er milevis unna, og flere har ikke ansatt noen etter disse kriteriene i det hele tatt.

– Tar tid å gjøre endringer

– Hvor mange ved Statsministerens kontor er ansatt etter disse retningslinjene?

– Det er veldig få ansettelser ved Statsministerens kontor. Det er nesten sånn at vi outer folk hvis vi sier det. Men regjeringsadvokaten og vi er over målet for i fjor, sier statsminister Erna Solberg.

– Hvorfor er målet uttrykt som en prosentandel og ikke som antall personer som kan komme i arbeid?

– Fordi det er avhengig av hvor mange jobber som er utlyst hvert eneste år. Det kan gå opp og ned.

– Flere departementer, hørte vi på her på inkluderingstoppmøtet, har null nyansatte etter disse kriteriene...

– Dette var et halvt år etter at dugnaden ble startet. Det er fortsatt mange som har et stykke å strekke seg etter. Men det tar tid: Det tar tid å gjøre endringer, og ansettelsesprosesser tar tid i det offentlige.

– Kan du refse privat sektor for manglende innfrielse før staten selv har nådd målene?

– Jeg har aldri refset privat sektor.

– Nei. Men i fremtiden?

– Tvert imot sa jeg da vi innførte inkluderingsdugnaden i staten at privat sektor var bedre enn det offentlige, både bedre enn kommunene og bedre enn staten på denne type ansettelser. Det er en erkjennelse av det som gjør at vi har vedtatt den femprosenten i staten.

Lav produktivitetsvekst

– Veksten i Norge har vært relativt lav over tid. Har din regjering satset for lite på strukturelle tiltak for å øke produktiviteten i forhold til å øke budsjettene?

– Veksten har vært over trend de siste tre årene. I 2018, 2019 og i inneværende år ligger veksten over det som er snittveksten i Norge.

Mye av de digitaliseringsinvesteringene vi gjør, gir seg ikke utslag i målbar bedre produktivitet
Erna Solberg

– De siste tre årene har den vært ganske bra, de siste syv årene har den vært ganske lav.

– Vi hadde et oljeprissjokk som slo inn i fullt monn. Prisen falt til under 40 prosent av det den var fra før, og det hadde naturligvis store ringvirkninger når oljesektoren var en så stor del av norsk økonomi, sier Solberg.

– Men det vi har sett, er at målt mot anslag om hvordan norsk økonomi ville tåle et slikt prisfall før det skjedde, og tiltakene regjeringen satte igang, så kom vi bedre gjennom dette.

Kan det måles?

– Har det vært for lite fokus på strukturelle tiltak for å bedre produktivitetsveksten?

– Vi gjør mye endringer som nettopp skal bidra til å øke produktivitetsveksten. Det er noe av det vi får kritikk for når det gjelder reformer, sier Solberg.

– Men så er det jo en stor internasjonal diskusjon nå om vi klarer å måle produktivitetsutviklingen i den digitaliserte tidsalderen på en ordentlig måte. For mye av de digitaliseringsinvesteringene vi gjør, gir seg ikke utslag i målbar bedre produktivitet. Det betyr ikke at produktiviteten ikke blir bedre, det betyr kanskje at måleinstrumentene for produktivitet, når du bruker digitalisering, blir annerledes. 

Dette er en faglig diskusjon som pågår i veldig mange land, fastslår Solberg. 

Mini-CV

Navn: Erna Solberg (født 1961).

Stilling: Statsminister. Høyreleder.

Bakgrunn: Statsminister siden 2013. Partileder siden 2004. Innvalgt på Stortinget for Hordaland siden 1989. Har vært kommunal- og regionalminister. Cand.mag. med blant annet mellomfag i sosiologi og i sammenlignende politikk, og hovedfagskurs i statsvitenskap.

Aktuell: Inkluderingsdugnaden.