Mangler fagfolk, vil ikke betale

Det mangler kvalifiserte fagfolk i flere yrker, men høyere lønninger ses ikke som noe opplagt virkemiddel.

HVOR SKOEN TRYKKER: Professor Steinar Holden (t.v.) leverte ny rapport til statsråd Henrik Asheim mandag. Foto: Jone Frafjord

Det er særlig innen helse, bygg og IKT det er mangel på kvalifisert arbeidskraft, ifølge en rapport som Steinar Holden og Kompetansebehovsutvalget overleverte til forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim mandag. Utvalget mener også at flere bør ta videreutdanning.

– Er det helt fremmed å ta i bruk høyere lønn for å få tak i den arbeidskraften man trenger?

– Nei, men grunnen til at vi får til mye på kompetanse er partene i arbeidslivet. Og det er faktisk viktig at vi som politikere ikke sitter og blander oss opp i det. Det er åpenbart at vi må tenke ganske bredt for å rekruttere, men det er partene som forhandler lønn i Norge, sier Asheim.

– Og det skal vi passe på at det fortsatt skal være.

– Hvordan defineres da mangel på arbeidskraft? Mangel på arbeidskraft til en gitt lønn?

– Det kan du si. Det er vel derfor de også har laget denne brøken som viser hvor man kommer til å mangle folk i fremtiden. Lønnsdannelsen foregår blant partene, ikke på Stortinget, og det gjør at det er de som må forhandle og diskutere seg frem.

Konjunkturer slår til

– Er det dristig å behandle mangel på kvalifisert arbeidskraft i bygg spesifikt som et vedvarende fenomen, når vi ser hvor mye det svinger med konjunkturene?

– Ja. Det er det. Det er noe av det som gjør det vanskelig. Du ser både på olje og på bygg at konjunkturene er veldig viktige. Spørsmålet som stilles er «opplever at det er mangel på arbeidskraft», så det er litt subjektivt også, sier Asheim.

– Når det er sagt, tror jeg det er viktig også i fremtiden at vi har norske fagarbeidere, med norsk kompetanse. Så vi skal ha trykk på å få flere elever til å velge, men også å fullføre og bestå yrkesfagene.

Evig skole

– Så mangelen på arbeidskraft kan ikke løses gjennom arbeidsinnvandring?

– Ikke bare, nei. Vi må sørge for å utdanne flere norske fagarbeidere også.

– Er kurs og opplæring viktigere enn å lære ting gjennom jobben selv?

– Det synes jeg er en kunstig motsetning.

– Påstanden fra utvalget er at vi må ta mer kurs, vi må ta mer videreutdanning?

– Joda. Men det må komplementere hverandre. Vi ser at arbeidslivet opplever at kursene som finnes ikke er relevante nok for arbeidsplassene de har, og så blir det heller opplæring på arbeidsplassen. Men jeg tror vi må prøve å kombinere det bedre.

At vi kommer til å trenge ny informasjon hvert år, er åpenbart
Henrik Asheim

– Det snakkes av og til om kompetanse som om det er noe vi begynner å tenke på nå. Hva burde et kompetansebehovsutvalg i 1995 sagt om nåtidens behov?

– Det jeg ikke tror de hadde evnet å se den gangen, med god grunn, er for eksempel hva digitaliseringen betyr for arbeidslivet, og utvidelsen av EU østover. Dette forandrer seg hele tiden, sier Asheim.

– Men noe er absolutt. Det er ikke nytt, men vi må bli flinkere til å tenke sånn: Vi må utdanne oss gjennom hele livet.

Stortingsmelding i mars

Utvalget til Steinar Holden ble satt ned i 2017 med en planlagt levetid på tre år.

– Kommer Kompetansebehovsutvalget til å leve hele livet, eller er det ferdig nå?

– Det kommer vi til å adressere i stortingsmeldingen vi kommer med i mars. I den formen det har nå, har det lagt frem de tre rapportene det skal, sier Asheim.

— Men at vi kommer til å trenge ny informasjon hvert år, er åpenbart.

Mini-CV

Navn: Henrik Asheim (født 1983).

Stilling: Forsknings- og høyere utdanningsminister.

Bakgrunn: Innvalgt på Stortinget for Akershus siden 2013. Ledet finanskomiteen inntil han gikk inn i regjeringen i januar 2020. Tidligere leder av Unge Høyre. Studert retorikk, kommunikasjon og ledelse ved BI.

Aktuell: Mottok tredje rapport fra Kompetansebehovsutvalget mandag.